Har lest boken, den var forholdsvis raskt unnagjort - både fordi boken er tynn og fordi det er fasinerende lesning. Men jeg vet ikke om jeg synes det er stor litteratur. Da jeg ikke har deltatt i felleslesning tidligere er jeg usikker på hvordan jeg skal forholde meg til samlesningen. Tolkningen av boken er vel ganske klar, også moralen. Når jeg leste boken tenkte jeg: Kan misunnelsen være så sterk, kan virkelig et helt samfunn påvirkes så negativt av en annen manns lykke og avle så mye ondskap, kan en god mann virkelig bli en brutal morder og endre personlighet p.g.a et lykketreff som kan gjøre han rik? Kjente at jeg nesten ble litt sliten av all elendigheten, fikk lyst til å lese ekstra fort for å slippe alle detaljer om ondskapen. Det fantes ingen nyanser, det virket som om misunnelsen og ondskapen var total. Bortsett fra broren var alle de andre fiender og potensielle tyver, mordere og uærlige sjeler. Selv om fattigdom er roten til mye vondt, selv om kanskje de fleste mennesker kan utvikle lignende tendenser under gitte forhold og omstendigheter, selv om alt dreier seg om overlevelse og mulighet for å tilfredsstille basale behov, må det da finnes noe medfølelse og nestekjærlighet selv i de mest primitive samfunn?
Beskriver Steinbech her et uvanlig primitivt samfunn hvor nestekjærlighet er ikke eksisterende? Er jeg på villspor eller er ovennevnte relevante refleksjoner i denne felleslesningen? Jeg vil gjerne lære. Har aldri deltatt i lesesirkel eller felleslesning tidligere, er derfor usikker.
Ser fram til reaksjoner.

;-) Jo, det har du rett i! Google oversetter supervision med "tilsyn", mens supervisor er "veileder". Hele poenget er at man får veiledning for å bli bedre.

Ja, boka utkom på Aschehoug forlag tidligere i år, og dermed er den tilgjengelig for alle!

Hvis jeg skulle velge en forfatter som ruver over alle andre, så må det bli Stefan Zweig. Og hvis jeg må velge en bok som den ypperste favorittbok, så må det bli "Verden av i går!"

Jeg skulle også gjerne hatt denne boken i eget eie, har ønsket meg den lenge. Men i dag så jeg til min overraskelse at "digitalbok.no" hadde den til en billig penge. På et øyeblikk ble den lastet ned til mitt lesebrett. Klassikere som dette vil man jo helst ha i bokhyllen, men når jeg ikke kan det er jeg glad for at den nå er lett tilgjengelig for lesning. Zweig er en av de store forfatterne som har overrasket meg mest, og som har gitt meg de største leseopplevelsene. Jeg kan nevne "I mine følelsers vold"' "Utålmodig av hjerte" og "Sjakknovelle". De rangerer høyt på min "favorittliste". Etter din fantastiske bokanmeldelse, Rose-Marie gleder jeg meg stort til denne.

Selve team-coaching-bibelen!

"To all those engaged in leading and coaching the teams who face the great challenges of our time."

Innenfor det relativt nye feltet teamcoaching er dette den boka - den helt sentrale - den man MÅ lese for å forstå hva som skiller teamcoaching fra individuell ledercoaching (executive coaching). Boka inneholder totalt tretten kapitler fordelt på fire deler:

• del en presenterer hva høyt presterende team (high-performing teams)
  er og hvilke utfordringer disse kan møte
• del to presenterer hva teamcoaching er
• del tre presenterer ulike former for team
• og del fire oppsummerer en del generelle temaer som hvordan man finner, velger og arbeider med en god teamcoach, hvordan man utvikler
  seg som teamcoach, om supervising team coaching og ulike metoder og
  teknikker for team coaching.

Teamcoaching er altså en relativt ny disiplin innenfor coaching. Dette preger både litteraturen som finnes og den gjengse oppfatning av hva dette er. Det er nemlig lite konsensus på området. Peter Hawkins forsøker i sin bok "Leadership Team Coaching" å sammenfatte en hel del praktisk visdom rundt dette temaet, og han presenterer dessuten en del enkle, men robuste modeller som gjør en i stand til å stille to kritiske spørsmål:
- Hva bør en effektiv teamcoach gjøre?
- Hvordan formidler man hva som er de rette behovene for akkurat dette teamet?

I boka får man også et verdifullt perspektiv på dette med supervision (en form for tilsyn, slik at også coachen kan få verdifull tilbakemelding og utvikle seg selv).

Kort oppsummert kan man si at boka har som formål å hjelpe teamet med å oppdage sin identitet

• hjelpe teamet med å klargjøre hva det ønsker å oppnå og hvorfor
• hjelpe teamet til å forstå sine kritiske prosesser - og derigjennom hjelpe teamet til å oppdage mer funksjonelle prosesser slik at den
  kollektive prestasjonen opprettholdes
• hjelpe teamet til å få tilgang på sin undertrykte kreativitet (access its suppressed creativity)
• hjelpe teamet til å utvikle kollektiv styrke/fleksibilitet (resilience)
• hjelpe teamet til å overvåke sin egen progresjon

"The thinking in this book builds crucially on the work pioneered and written with my coleagues at Bath Consultancy Group (www.bathconsultancygroup.com) over the last 25 years" sier forfatteren selv i forordet til boka, som han har valgt å gi overskriften "erkjennelser" (acknowledgements).

Jeg har skrevet mer om innholdet på bloggen min.

Når skal man bruke de ulike verktøyene og metodene?

"We started this chapter with the quote: "If the only tool you have is a hammer, you tend to treat everything as if it is a nail." This can lead to some very bent bolts and screws and damage or wounded pride!" (side 203)

Likevel: husk at i teamcoaching må verktøy ikke bare brukes med forsiktighet, men også fange behovene for akkurat dette spesielle teamet, deres kontekst og nåværende behov.

Fra side 204 - 206 inneholder Hawkins bok en oversikt over ulike behov et team kan ha, med henvisning til mulig metode og hvor i boka dette finnes. F.eks. teamet trenger å få skjulte kulturelle normer opp til overflaten - her kan Team Culture Review passe, jf. kapittel 12. Teammedlemmene trenger å få avklart sine roller/øke rolleforståelse - her kan Belbin Team rolle-analyse være en hensiktsmessig metode, jf. kapittel 12. Teamet trenger å forbedre sitt engasjement for sine interessegrupper - her kan pitch-side coaching være en aktuell metode, jf. kapittel 6. Teamet trenger å utforske hvordan det lærer - her kan learning styles inventory, Domains of learning mapping og Five Disciplines review være aktuelle metoder, jr. kapittel 6. Denne oversikten gjør at man etter å ha lest Hawkins bok faktisk har et godt oppslagsverk!

Å bli en cod teamcoach handler ikke bare om å lære en hel haug med verktøy, modeller og metoder, og heller ikke om skaffe seg ny kompetanse og evner, men om et fundamentalt skift i måten vi ser verden på.

"A team only has a meaningful life if they are serving a need beyond themselves, and have stakeholders who require them to deliver something beyond what can be done by the separate individuals." (side 208) (Jf., historien om The Parsifal trap)

Hvis jeg skal lykkes som teamcoach må jeg være klar på hvem mitt arbeid "is in service of". Som et minimum bør jeg angi at jeg først og fremst er der for teamets medlemmer, for teamet som helhet, for deres organisasjon og det større systemet.

"Moving from individual coaching to team coaching will not be enough if all we do is move our individualistic self-centred thinking from the individual to the team or tribal level and compete to be the highest performing team on the block." (side 210) Dette er bakgrunnen for fokuset på eksterne interessegrupper gjennom hele boka, samt fokuset på hvordan teamet fungerer som del i et større bilde mer enn på individenes følelser om dem selv.

Og med følgende ord avslutter Hawkins sin bok på side 212:

"My hope is that this book has made a contribution to building the foundations of this important new craft and discipline, that many others will be able to build on."

Peter Hawkins bok om teamcoaching er en bibel og et oppslagsverk innenfor dette temaet. Dette er en bok det er vel verdt å bruke litt tid på fordi den er så sentral innenfor teamcoaching, og dessuten favner så vidt. Tidvis opplevde jeg noen av metodene som vanskelig tilgjengelig, men egentlig tror jeg at dette handlet mer om språkforståelse enn noe annet (med noe svulstige engelske uttrykk det ikke alltid er like enkelt å oversette til et forståelig og presist norsk). Uansett trenger man ikke å pugge metodene systematisk, men det er viktig å vite at de er der og at de kan hentes frem ved behov. Pedagogikken i boka er utmerket, og tidligere har jeg bare vært borti en tilsvarende bok med like god pedagogikk og praktisk vinkling innenfor coaching-faget, og det er Susan Gjerdes bok om individuell coaching - "Coaching - hva - hvorfor - hvordan". "Leadership Team Coaching" av Peter Hawkins er noe av det mest matnyttige jeg har lest på lenge!

Så vidt jeg husker gikk det bra. Men hvilke spørsmål...nei, det husker jeg ikke.

Hadde, uten å vite at den skulle lanseres som felleslesning, tatt den fram for lesning. Ble jo inspirert av tråden din, Lillevi. For øvrig kom jeg opp i "The pearl" i engelsk muntlig for veldig mange år siden. Denne felleslesningen vil jeg delta i. Egentlig lå Alice Munro øverst i bunken men jeg foretar gjerne en omprioritering. Gleder meg.

Er temmelig enig med din beskrivelse. Det blir for mye etter hvert. Ble litt sliten av å irritere meg over hovedpersonene, men ideen til boka er ikke dum.

Nå er jeg endelig klar for Alice Munro og hennes "beste noveller i utvalg." Da hun fikk Nobelprisen i litteratur tidligere i år, måtte jeg dessverre erkjenne at jeg ikke hadde lest noe av henne. Det har jeg derfor bestemt meg for å gjøre noe med. Gleder meg. God helg til alle bokvenner her på siden...Lykke til med flyttingen, Vibeke. Veldig slitsomt men nyttig på den måten at en får god oversikt over hva man skal beholde og hva man kan kaste med god samvittighet.

Les min anmeldelse av "Hanegal" her: (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Felicia forsvant finner dere her: (ekstern lenke)

Jeg har sjekket litt rundt og heldigvis er ikke denne finalen, i følge forfatteren. For meg så ble denne boken et nødvendig mellomspill. Finalen blir nok mere storslått.

Denne boken ønsket jeg å lese p.g.a alt medieoppstyret. Har erfart tidligere at media kan lage storm i et vannglass. Bestilte den som E bok og i løpet av sekunder var den lastet ned på mitt lesebrett. Og jeg leste hele boken i går kveld. Drøye 200 sider gikk unna. Hadde ventet meg noe helt annet. Andre dokumentarer/sakprosa jeg har lest har vært mye mer kompromiterende og utleverende enn denne. Egentlig en ganske interessant bok som fremstiller moren mer positivt enn hva media har gjort, og ikke minst hva ABB selv har gjort. Kun 2-3 episoder i boken fikk meg til å "undre meg" noe. Hvis WBB hadde levd og lest boken tror jeg faktisk hun hadde akseptert det aller meste av innholdet. Jeg leste boken med "et åpent sinn". Hvis forfattereren er ærlig gjennom hele boken, synes jeg hun har vist respekt for moren samtidig som hun beskriver henne som en noe spesiell person som det kunne være vanskelig å forholde seg til, vinglete og konfliktsky. Hun klarer å gi leseren en godt innblikk i hennes personlighet og psyke. Dette er ikke ment som en bokanmeldelse, men et generelt inntrykk av boken. Og da med et utgangspunkt i all kritikken av boken før og etter utgivelsen. Kanskje er jeg tykkhudet og ikke av typen som lar seg vippe lett av pinnen. Vel, jeg har i hvertfall levd en stund, har sett, lest og erfart en del. Uansett klarte jeg verken å irritere meg, bli overrasket eller sjokkert, følelsesmessig frustrert eller overveldet av denne boken. En lettlest, ikke spesielt litterær, en ganske interessant bok om en mor som har opplevd det verst tenkelige. Boken har kjedelige partier. Forfatteren forsøker å sette boken inn i et historisk perspektiv uten og lykkes nevneverdig. Greit som "fyllstoff" for å unngå en altfor tynn bok. "Moren" er, slik jeg vurderer det, en ufarlig bok. Hvis noen blir "utlevert" i boken er det faren til ABB som blir fremstilt som en svært vanskelig person. Når det gjelder WBB sitter jeg igjen med et inntrykk av en ganske naiv og godtroende person som var opptatt av hus og hjem, systemer, klær og pent utseendet, og hun var helt avhengig av kontroll over eget liv. Kunne prate uanstrengt om personlige og intime detaljer. Tror flere kvinner ligner på henne uten at de dermed har en sønn som er terrorist. Med utgangspunkt i hennes vanskelige oppvekstvilkår er det ganske imponerende at hun klarte seg bra som hun gjorde i lange perioder. "Moren" er ingen stor bok men ganske interessant. terningkast 3.

Takk for svar. Jeg river og slites litt begge veier. Første halvdel der en introduseres for karakterene er sterk synes jeg, men samtidig øker hastigheten i siste halvdel og det er noe jeg klarte å sette pris på, Kanskje spesielt siden jeg satt med en "uredigert utgave" som fremstod som noe ugjevn.

Forøvrig kom jeg over et sitat av Stephen King i går på Twitter fra @bokdama, hvor han skriver at "To write is human, to edit is devine". Da er det litt snodig å gi ut uredigerte versjoner av bøkene sine. Og da er jeg også glad for at han ikke forfulgte gjenoppbygginge av samfunnet i enda større grad, for det kunne blitt langdrygt.

Jeg registrerte ikke at det var feil i tittelen for jeg la inn min bok her sammen med din. Har nå byttet over til den "nye" med rett tittel.
Du burde kopier de fine sitatene du har lagt inn hvis det går an.
Jeg har enda ikke begynt på boka men gleder meg til å starte på denne litt ukjente boka.