Nå skjønner jeg at disse bøkene bør jeg lese, og spesielt etter flere av dere har uttalt dere positivt om de. Ikke det at jeg vil at andre skal "bestemme", heller det at jeg ønsker at noen skal argumentere og overbevise meg om jeg burde lese de.
Det er rart det derre med å utsette eller vegre seg over enkelte bøker, og jeg tror kanskje jeg ikke er den eneste som har "et rart forhold" til visse bøker.
Det skulle vært interessant å høre om det er andre bokelskere som har vært i lignende situasjon.
En dag Rolf, vil du nok se at jeg har begynt på serien :)

For kort tid tilbake leste jeg den igjen. Husker jeg fikk lyst til å begynne forfra igjen da jeg avsluttet den etter 1.gangs lesning. En perle av en bok

Jeg håper virkelig at du ikke blir skuffet, Ellen. Når forventningen er høy o.s.v...God lesning.

Min mann og jeg skal til Budapest i august. Kun en oval weekend fra torsdag til mandag. Ditt innlegg har fått meg til å glede meg enda mer til turen. Er det noe vi bare MÅ få med oss i løpet av oppholdet? For øvrig anbefaler jeg også "Den usynlige broen".

Et intelektuelt forsvar mot å ikke anstrenge seg mer enn strengt tatt nødvendig, spesilet hvis man jobber i en stor bedrift eller organisasjon.

Tidvis er dette morsom lesning, og boka har ikke solgt over 250 000 eksemplarer for ingenting. Boka er beregnet på det franske organisasjonslivet, som ikke helt samsvarer med det norske, men det er definitivt flere gode poenger her. Jeg skal senere i høst holde et kurs i kontinuerlig forbedring, og kommer til å bruke boken her.

Innimello blir det litt vel intelektuelt og filosofisk, og Maier mangler noen poenger her og der, men alt i alt er dette en fin motvekt mot alle de amerikanske managment bøkene.

En morsom bok som oppsummerer mange rare hendelser og utsagn i det offentlige rom.

Det skjønner jeg godt,selv om jeg ikke alltid gjør det. Men det jeg syntes var fasinernede her var formuleringen uten substans og innhold. Det var en interessant formulering om Kjærstad.

Men synes man det er kjedelig, skjønner jeg godt at man finner flere ting å irritere seg over.

Sier du det, ja. Vel, da må jeg ta det opp med meg selv ved en passende anledning :)

Jeg tror jeg har vegring mot å begynne på bøkene, jeg klarer det bare ikke. De står der i bokhylla, og der må de nok stå en stund til, ulest.
Hvis det ikke da kommer noen veldig entusiastiske meldinger fra andre bokelskere...
Til nå står det bl.a. fra en bokelsker : "Stor litteratur er det ikke". Så da så.

Anbefaler - som Ninna - Sommerboken av Tove Jansson! Nydelig bok. Den er dessuten sommerens bok i NRK radio, hvor jeg nylig hørte Harald Stanghelle snakke varmt og interessant om den.

Vidunderbarn av Roy Jacobsen. Kanskje ikke så lystig ..

Nå er jeg også i gang med bøkene, fikk lånt de på biblioteket. Helt enig, begynnelsen er noe treg og litt kjedelig men jeg har bare så vidt kommet i gang.
Av erfaring, tror jeg ganske sikkert det vil ta seg opp etterhvert, er optimist.

Da har man lest det også. Kjærstad uten substans og innhold, det har jeg vel aldri hørt før, men alt må være en første gang.

Jeg synes det er ærlig og tøft av deg å skrive dette, men som du skjønner så er jeg ikke akkurat enig.

Minner meg på at jeg må sette "Onkel Toms hytte" på leselisten min.

Den første boka jeg tenkte på er "Kilden" av Gabriel Scott.

Der går den enslige og litt enkle fiskeren Markus og "toster" med sitt på et lite sted langs sørlandskysten.
Ei makeløs bok, som jeg anbefaler alle å lese, du glemmer den aldri.

Blant hovedpersonene her i boka er flere med krigsinnsats bak seg.
Vi blir kjent med de under oppholdet på et sanatorium, der de blir behandlet for sin tuberkulose.
Siden handlingen er lagt til etter 2. verdenskrig er det mange ting som rører seg i samfunnet. Fire av karene flytter etterhvert til et ukjent sted og bosetter seg i tyskerbrakker. De danner et slags kollektiv og skal prøve å livberge seg så godt de kan. Men møte med lokalbefolkningen blir ikke enkelt, de møter mye skepsis og fordommer. Etterhvert utvikler dette seg, og det får en del konsekvenser.
En etterkrigsbok som viser mange vansker i hverdagen, der mistenksomheten råder blandt folk. Det offentlige, og enkelte mennesker som svikter de trengende, urettferdigheten og traumene etter flere krigsår har satt sine spor hos mange på ulike vis.
Takk til KjellG som skrev om boka, det var et godt tips du kom med.
Det var en interessant bok, med historiske elementer i
Jeg er en heldig eier av denne boka.

Innsiktsfullt om Kinas plass i verdenssamfunnet

Arne Jon Isachsen (f. 1945) er professor i samfunnsøkonomi på BI, og han leder dessuten Center of Monetary Economics (CME). Et av hans spesialområder er valutapolitikk, et område han har forsket mye på. For øvrig er han en ivrig samfunnsdebatant med mange publikasjoner og bøker bak seg. Isachsen er anerkjent som Kina-kjenner, og i boka "Kinas vei" øser han av sine kunnskaper om dette enorme landet, som gjør seg mer og mer gjeldende i verdensøkonomien - særlig etter at hele den vestlige verden ble rammet av finanskrisen. Men som han så sympatisk gir uttrykk for på side 175 i boka:

"Mine kunnskaper om Kina er større etter å ha skrevet denne boken. Men fremdeles er de ytterst sparsomme. Det må leseren ha klart for seg."

Selv om mye av det Isachsen skriver om i boka i og for seg ikke er revolusjonerende nytt, er det en dybde i hans kunnskaper som særlig gjelder de økonomiske forholdene i landet og hvorfor Kina er i ferd med å overta verdensherredømmet som en konkurrent til USA, som det rett og slett er grunn til å ta av seg hatten for.

"Hva kommer det av at kommunistiske, totalitære Kina er mer markedsfokusert enn de vestlige kapitalistlandene? Mange antar at den økonomiske veksten ikke kan fortsette uten at ettpartistaten må vike. Men foreløpig er Kina på god vei mot å overta USAs plass som verdens mektigste nasjon. Innevarsler det en ny epoke for Kina og verdenssamfunnet?"

Dette analyserer Isachsen nærmere, og det på en slik måte at jeg, som ikke er samfunnsøkonom selv, uten problemer klarte å følge hans resonnementer fra A til Å.

Boka er delt i tre deler. Aller først får vi en innføring i Kinas historie, bl.a. om Mao, som etter hvert ble avløst av Deng, Jiang Zemin og Hu, herunder hva hver av disse lederne sto for. Deretter får vi en innføring i hvilke utfordringer Kina står overfor, om korrupsjon og penge- og valutapolitikken i landet, og helt til slutt hva som er veien videre.

Spesielt spennende opplevde jeg å lese om overgangen fra Mao til Deng. Der Mao var proteksjonistisk og forsøkte å klare seg uten verdenssamfunnet, sto Deng for en politikk som gikk ut på å få Kina involvert i verdenshandelen. Når Isachsen forteller, gjør han det på en svært forståelig og begripelig måte. Han tilfører også sine fortellinger mer liv enn det som tradisjonelt har vært vanlig i dokumentar- og historiegenren. F.eks. drodler han rundt betydningen av at Deng levde et lykkelig familieliv - i motsetning til Mao, som var temmelig paranoid i sin tilnærming til det meste. Dette gjorde Deng rett og slett mer menneskelig enn Mao, hvilket også satte sine spor i hans politikk.

I kapitlene om den omfattende korrupsjonen i Kina får vi innblikk i hvorfor denne på et vis får hjulene til å gå enda bedre rundt i det kinesiske samfunnet. Hva skiller korrupsjonen i Kina fra den korrupsjonen vi kjenner i den vestlige verden? Som hovedregel kan man si at midler fremskaffet gjennom korrupsjon blir fordelt på en helt annen måte i Kina enn det som er vanlig i Vesten. Slike midler er nærmest å betrakte som en ekstra bonus for samtlige i en bedrift - og nettopp dette gjør at korrupsjonen ikke tar knekken på næringskjeden. Samtidig har også Kina opplevd korrupsjon hvor enkeltpersoner har vært litt for grådige og puttet alt i egen lomme, og dette ses det faktisk ikke nådig på. Særlig ikke dersom egennytten blir drevet for langt også i det politiske spillet. Ellers er Kinas historie full av eksempler på bygninger som har rast sammen fordi de er for dårlig bygget - ofte en konsekvens av korrupsjon, det også. Entreprenørene har da betalt seg bort fra bygningskontrollens nærgåenhet.

Kina opererer for øvrig med sin egen form for demokrati. Vel, så har de ikke mer enn ett tillatt parti, men på noen nivåer i samfunnet kan man i det minste velge hvilken partikollega man ønsker som leder. I Kina kalles dette demokrati på kinesisk vis ...

Så hvorfor knakk ikke Kinas økonomi sammen i forbindelse med finanskrisen? Dette er det selvsagt ikke noe enkelt svar på, men en kombinasjon av et proteksjonistisk valutasystem og det forhold at Kina er et land preget av måtehold og moderasjon - i motsetning til den vestlige verden - er nok noen av delforklaringene. Denne delen av Isachsens bok er nesten thrilleraktig i sin tilnærming til temaet. Til tider klarte jeg faktisk ikke å rive meg løs fra boka, som er interessant, spennende og også fornøyelig å lese. Når han trekker paralleller mellom den vestlige verdens tenkemåte og Kinas tenkemåte, skjønner vi at det er lett å tråkke feil.

Kinas hang til å bruke typiske vestlige begreper kan lure oss til å tro at vi ikke står så langt fra hverandre, mens realitetene litt for ofte er at Kina later som at de f.eks. har pressefrihet, at landet er en rettsstat, at man er opptatt av menneskerettigheter, at landet har en egen form for kinesisk demokrati osv. Ja, man later tom. som om man er venner med USA, og for den sakens skyld later også USA som om man er venner med Kina. Ingen av landene har råd til noe uvennskap, og feier i stedet uenighetene under teppet og lar være å snakke om de vanskelige tingene. Et lite velvalgt ord, og hver av landene har makt nok til å sende den andre ut i et uføre ingen av dem har lyst til å utforske ... Taiwan er ett av eksemplene. Menneskerettigheter er et annet. Og Kina kan rett og slett ikke forstå hvorfor andre land på død og liv skal legge seg opp i deres indre anliggender. Blander de seg opp i hva som skjer i andre land, kanskje?

Ingenting vokser inn i himmelen, og en rekke hendelser i verdensbildet har i de senere år vist hvor vanskelig det er spå inn i fremtiden. Det viser bl.a. finanskrisen, Euroens usikre fremtid, i sin tid Sovjetunionens sammenbrudd m.m. Med en formidabel eldrebølge i vente i et land som de siste drøyt 30 årene har holdt hardt på sin ettbarnspolitikk, og hvor det er mye som tyder på et betydelig dameunderskudd for den oppvoksende generasjon, kan man saktens spørre hvor bærekraftig den kinesiske økonomien kommer til å være om noen år. Like fullt: hvert femte menneske på jorda er kineser, og det er noe vi faktisk må ta inn over oss. Dette borger for at det er sannsynlig at det er der den største veksten vil finne sted i overskuelig fremtid. En fremragende økonomisk politikk med store valutareserver gir Kina enormt stor makt til å påvirke andre land, kanskje mer enn vi ønsker å tenke oss. En trøst oppi det hele er at Kina aldri har vist noen tendenser til å ville prakke egne verdier på andre land - faktisk i motsetning til verdenspolitiet USA, som sliter betydelig med sin troverdighet.

Det er godt gjort å skrive en bok om bl.a. penge- og valutapolitikk som nærmest fremstår som en pageturner. Men det har altså Arne Jon Isachsen virkelig klart! Og ikke misforstå og tro at dette innebærer at boka er populistisk eller overfladisk, for det er den alldeles ikke! Med sin spesielle kjennskap til Kina har forfatteren skrevet en bok som gir et veldig godt innblikk i Kinas fortidige historie, om fremveksten av kommunismen, om dagens styresett og samfunn og om Kinas plass i verdenssamfunnet. Dette fordi Isachsen forsøker å formidle en forståelse av kineserne på deres premisser og ikke på den vestlige verdens premisser. Det er en bok man med fordel kan lese flere ganger, med økende utbytte for hver gang. Jeg gir toppkarakter - terningkast seks!

Hei! Min samboer som jobber i en bruktbutikk i Bergen kom over en biografi/dokumentarbok om Blitz i Oslo, eventuelt om en person som har vokst opp i det miljøet. Desverre forsvant boken før tittel og forfatter kunne noteres. Er det noen der ute som kjenner til denne boken, eller vet hvor jeg kan lete videre? Jeg anser meg selv som en særdeles habil googler, men her har ikke fantasien strukket til.

Gleder meg til at barnebarnet mitt blir stor nok til å lese den. Da vil jeg lese den høyt for henne. Bør vel være 10-12 år, eller hva tror du?

Hyggelig at du også falt for boka. Jeg har vært å hørt Heivoll fortelle om boka og de bakenforliggende hendelser/historier.
En av tilhørerne var en eldre mann som satt brannvakt de urolige nettene branner herjet Finsland. Heivoll kunne fortelle oss andre at han hadde brukt han som et av sine sannhetsvitner når han jobbet med boka.