Raskolnikov i Kabul

Atiq Rahimi ble i følge Wikipedia født i Kabul i 1962. Han lever i dag i Frankrike, etter at han i sin tid fikk innvilget politisk asyl. Hans første bok ble utgitt i 2000, og hans seneste bøker er alle skrevet på fransk. Før "Faen ta Dostojevskij" er to av hans bøker oversatt til norsk - i første rekke gjennombruddsromanen "Aske og jord" som utkom i 2000, og dessuten "Tålmodighetens stein" som utkom i 2010. Rahimi har dessuten vært involvert i en rekke TV-dokumentarer. Romanen "Aske og jord" er filmatisert.

"Rassul har knapt løftet øksa for å slå den i hodet på den gamle damen, før historien om Forbrytelse og straff dukker opp i hodet hans. Den paralyserer ham. Det rykker i armene, bena vakler, og øksa glipper ut av hendene på ham og kløyver skallen på damen. Uten et skrik segner gamla om på det røde og svarte teppet. Sløret med epleblomstmotiv flagrer i luften før det daler ned på den dvaske og velfødde kroppen. Det rykker i henne. Ett åndedrag til, kanskje to. De vidåpne øynene hennes huker tak i Rassul, som står der midt i rommet og holder pusten, blekere enn et lik. Han skjelver, og patu´en glir ned fra hans magre skuldre. Det forferdede blikket hans dras mot strømmen av blod som renner fra skallen til gamla. Det går i ett med det røde teppet, visker ut dets svarte mønster og beveger seg langsomt mot damens kjøttfulle hånd, som tviholder på en bunt med sedler. Pengene kommer til å bli tilsølt med blod ... " (side 5)

Slik innledes "Faen ta Dostojevskij" med Rassul som hovedperson - en ung mann hvis far ikke bare var kommunist, men også en kafir, en vantro. Rassul har studert juss i Sovjetunionen, men har vært nødt til å avbryte studiene. Vi befinner oss på 1990-tallet, russerne har forlatt Afghanistan og borgerkrigen raser i landet. Situasjonen i Kabul er kaotisk, og det meste av infrastruktur har brutt sammen. Folk dømmes uten rettergang, og ingen synes helt å vite hvem som egentlig har makt og myndighet. I denne konteksten myrder Rassul en gammel pantelånerske, som også kan mistenkes for å drive bordellvirksomhet. Parallellene til Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" er overtydelige, og Rassul, som kjenner Dostojevskijs verker etter å ha studert i Sovjetunionen, lammes av dette. Egentlig hadde han tenkt å robbe den gamle pantelånersken, men allerede før forbrytelsen er fullbyrdet, overmannes han av angst og skyldfølelse og flykter avgårde uten andre tanker enn å komme seg vekk.

Til å begynne med er Rassul så paralysert over hva han har gjort at han mister evnen til å snakke. Han opptrer forvirrende for omgivelsene, som er overbevist om at det har rablet for ham. Da han omsider gjenvinner taleevnene og overbevises om at han bør få sin straff for det han har gjort, oppstår om mulig enda mer forvirring. Intet lik har dukket opp, og spørsmålet er om han faktisk har myrdet den gamle pantelånersken. Dessuten er det ikke uten videre gitt at hans forbrytelse er så ille som han selv vil ha det til, fordi det foregår atskillig verre ting i kjølevannet av borgerkrigen. Dessuten: hvor mye verdt er livet til en grisk pantelånerske som også kan mistenkes for å føre uskyldige kvinner ut på den brede sti?

Mens Rassul sliter med skyldfølelse, fremstår verden omkring ham nærmest uvirkelig.

"Ute er byen en stekeovn. Alt bølger i heten: fjellet, husene, steinene, trærne, sola ... Alt skjelver av frykt. Bortsett fra Rassul. Han er lett, rolig. Som om han var det siste menneske på jorden, streifer han gjennom gatene uten å møte et eneste blikk, kjærtegne en eneste sjel, høre et eneste ord. Han har lyst til å skrike ut at han er det siste menneske, at alle de andre er døde, døde for ham, og deretter gi seg til å løpe, til å le ..." (side 154)

Da Rassul omsider blir tatt på alvor idet han melder fra om sin forbrytelse, forskrekkes han over at ingen tror at han ikke har robbet pantelånersken samtidig og av den grunn ønsker å dømme ham til døden. Klarer han tidsnok å stoppe utviklingen?

"Egentlig drepte du denne bordellvertinnen for å fjerne en kakerlakk fra jordens overflate, og fremfor alt for å hevne forloveden din ... Men du oppdager at du ikke har endret på noe. Mordet har ikke slukket din hevntørst. Det har ikke gitt deg fred. Tvert imot har det skapt en avgrunn som du synker dypere ned i for hver dag ... Det som plager deg i dag, er altså ikke at forbrytelsen din var en fiasko, og heller ikke din dårlige samvittighet. Du er snarere plaget av at handlingen din er betydningsløs. Kort sagt er du offer for din egen forbrytelse ..." (side 171)

"Faen ta Dostojevskij" er en original og tankevekkende bok om hva som skjer med et menneske som har utført et mord og som deretter sliter med en følelse av skyld og et behov for å gjøre opp for seg. Boka er både spennende og godt skrevet. Romanen belyser flere sider ved et Afghanistan på randen av sammenbrudd i tiden etter at russerne hadde trukket seg ut av landet på 1990-tallet. Den ga meg dessuten lyst til å gjenoppfriske Dostojevskijs roman "Forbrytelse og straff" om Raskolnikov, som jeg leste da jeg var i midten av 20-årene. Jeg gir den terningkast fem.

Så hyggelig av deg Annelingua, nå ble jeg ganske rørt, takk :)
Jeg synest boka er noe helt annet enn ei krimbok, som du, leser jeg heller lite krim, tror jeg har forlest meg på de en gang for lenge siden da jeg slukte det meste. Har heller ikke lagt inn halvparten av de leste, jeg husker de rett og slett ikke, så du se hvor mye de har betydd for meg :)
Tibake til "Det nye vannet", jeg kjenner igjen opplysningene fra bokdatabasen men den er da så mye mye mer.
Jeg begynte på boka uten å vite noe om den i det hele tatt og jeg fikk meg en positiv overraskelse. Likedan "Hoggerne" og "Frost" som andre har nevnt er bøker med høy kvalitet.
Roy Jacobsen er den av de nålevende norske forfatterne som jeg er mest begeistret for, og det er fordi han har levert flere gode bøker og ikke bare ei super-bok.
Så nå ser jeg fram til å høre din mening om boka når du har lest den, håper ikke jeg har lurt deg, hehe.
Det er ikke en tjukkas av ei bok, men der er mye inni den likevel

Nei, jeg skrev kun det innlegget, jeg trykket på rediger-knappen også uten at det hjalp.
Mens jeg har deg her, så vil jeg spørre om en annen ting. Når jeg har trykket "lest" på en bok, legger den seg da vilkårlig inni samlingen min av leste bøker eller vil den legge seg som første bok når jeg åpner siden? Jeg har i det siste opplevd begge deler.

Sitter igjen med nøyaktig samme følelse. Sympatien for hovedpersonen kommer tidlig, men ganske snart kommer forståelsen over at han nok ikke er helt uskyldig selv. Brutal fortelling, og som Fiolinane, er også denne nydelig skrevet. Nynorsk altså, for et skriftsspråk.

Jeg skrev et innlegg men det la seg aldri under "sist sagt" og det ser ut som det heller ikke er registrert som siste innlegg i tråden. Er det noen spøkelser på siden?

Ikke dumt å ha lest bl.a. denne boka når du er så heldig og skal dit. Cuba, er et land jeg har hørt mye om men jeg må innrømme at mine kunnskaper om landets historien ikke var så gode.
Da er det godt å ha lest denne velskrevne boka.

Skjønner, men er det mulig å se på den gamle modellen slik at en ikke trenger å gå inn på to ulike steder for å følge diskusjoner?
Jeg synest det viktigste er å legge til rette en funksjonell forside slik at det blir enkelt å følge hva som blir kommentert.
Er ikke så opptatt at det må være luft eller stor skrif på forsiden, det viktigste vil vel være å ha tilfredse og aktive både gamle og nye bokelsker :)
Konseptet er helt genialt og jeg er blitt avhenging av denne siden. Jeg er ikke ute etter å kritisere, men ønsker det beste som er mulig å få til.
Siden du har lager en "Forslagskasse" er du vel da åpen for innspill, og for all del ikke se det som kritikk :)

Jeg skjønner god hva du mener og er helt enig med deg. Hva er vitsen med å vise felles bøker med de som aldri er aktive?

En god og interessant dokumentar om Cubas historien og Castros kamp til makten og framover opp til nåtiden. Historiene til alle de personlige møtene forfatterne hadde med mennesker bosatt på Cuba og eksil-cubanere gjorde boka mer "levende".
Her fortelles det om stormaktenes politikk/innflytelse på godt og vondt på Cuba. Til og med Norge har bidratt til historien på sin måte.
En velskrevet bok, uten bare tørre fakta, for de mellommennesklige historiene kommer så tydelig og godt fram.

Takk Annelingua, det var hyggelig å høre. Jeg prøver å passe meg for ikke å fortelle for mye. Jeg vil heller at noen skal ønske å lese boka uten å ha sagt for mye.
Jeg vil i samme slengen også anbefale deg og andre "Hoggerne" av samme forfatter.

Så bra da Olaug at du likte boka. Den boka har jeg anbefalt til flere, og tilbakemeldingene jeg har fått er bare positive.

Stiller meg bak forslaget ditt, det hadde vært fint om en slapp å gå inn 2 steder for å se hva som skjer, av innlegg. Bedre å skrolle nedover enn å gå til ny side.

Ja, nå vet dere det, alle dere som er/vil være en gentleman ;)

Støtter forslaget.

Her er prinsesse Diana gravlagt , det ligger i Northampton som er et godt stykke utenfor London.