Bokelskere.no

Eit vintereventyr er etter min mening en av de mest originale debutene i nyere norsk litteratur. Boka er hovedbok på Deichmans lesesirkelblogg i februar, og miniintervju med Jan Roar Leikvoll publiseres på lesesirkel.wordpress.com om en uke - dvs 8.februar.

Aldri før har jeg lest en bok som fikk meg til å forakte og avsky hovedpersonen så sterkt. Det begynte med at jeg syntes synd på ham, og ble grepet av galskapen han hadde vridd seg inn i. Men det gikk fort over, spesielt etter episoden med gutten. Det var til tider svært ubehagelig lesning, men det er sjeldent en bok klarer å sette slike følelser i sving hos meg, slik en sterk forakt. Så det skal Leikvoll ha all heder og ære for å ha klart.

Nå venter Fiolinane, og jeg er spent på hvordan den er i forhold til Eit vintereventyr.

Sitter igjen med nøyaktig samme følelse. Sympatien for hovedpersonen kommer tidlig, men ganske snart kommer forståelsen over at han nok ikke er helt uskyldig selv. Brutal fortelling, og som Fiolinane, er også denne nydelig skrevet. Nynorsk altså, for et skriftsspråk.

Selv om jeg likte godt din debutbok, så er jeg enig i at Eit vintereventyr er noe av det sterkeste en debutant har skrevet her til lands på mange mange år.

ps. har ennå tilgode å lese din bok nummer to, men den ligger på leselista!

og med fiolinane er han kanskje enda mer på dette andre stedet. det er ingen andre som er der, ikke som jeg har lest i hvert fall, og selv om jeg skjønner sammenligningen med the road, mener jeg fiolinane er noe helt annet. jeg ser du har skrevet om boka på bloggen, og jeg tror det ofte er sånn at de som skriver om det grusomme slenger på en god porsjon humor i tillegg, slik at det blir utholdelig - og jeg syns det er modig av leikvoll å ikke gjøre det. (ps: jeg har hørt at leikvoll ikke vant debutantprisen fordi han var for gammel).

the road er noe helt annet etter min mening. den kunne også blitt sammenlignet med Krystallisert sollys, ettersom det ikke er så mye av denne litteraturen som er framme i lyset.

er enig i at fraværet av humor gjør teksten enda sterkere.

også ute av verden ble forbigått i 1998, men han fikk kritikerprisen. av og til lurer jeg på hvilke kriterier man har for å velge den "rette".

jeg tror nok det er mer subjektivt enn vi vil at det skal være, og litt avhengig av hvem som sitter i komiteen og hvem som kjenner hvem. jeg tror også de prøver å fordele prisene litt mellom ulike sjanger, men det er min teori. med skomsvold tror jeg forventningene til at hun skulle få den (blant publikum og kritikere) ble så store at hun måtte få den (noe jeg også er helt enig i at hun skulle)

ja, den var fortjent. er spent på evjemo sin. min favoritt var Rune Berglund Steen sin diktsamling.

ikke lest, men skal på deichman nå, så da låner jeg den :)