Bokelskere.no

Aldri før har jeg lest en bok som fikk meg til å forakte og avsky hovedpersonen så sterkt. Det begynte med at jeg syntes synd på ham, og ble grepet av galskapen han hadde vridd seg inn i. Men det gikk fort over, spesielt etter episoden med gutten. Det var til tider svært ubehagelig lesning, men det er sjeldent en bok klarer å sette slike følelser i sving hos meg, slik en sterk forakt. Så det skal Leikvoll ha all heder og ære for å ha klart.

Nå venter Fiolinane, og jeg er spent på hvordan den er i forhold til Eit vintereventyr.

Sitter igjen med nøyaktig samme følelse. Sympatien for hovedpersonen kommer tidlig, men ganske snart kommer forståelsen over at han nok ikke er helt uskyldig selv. Brutal fortelling, og som Fiolinane, er også denne nydelig skrevet. Nynorsk altså, for et skriftsspråk.