Den lå i postkassen i dag (bokklubben nye bøker). Har kun lest "Fasandreperne" som jeg var sånn passe fornøyd med, men allikevel såpass bra at jeg ikke avbestilte denne. Er derfor veldig spent...Håper språket er bedre. Kanskje man burde lese Jussi Adler-Olsen på dansk slik en annen bokelsker foreslo..?

Ble nysgjerrig. Må nok føre denne opp på leselisten min......

Å...så fantastisk. Spennende å komme hjem med mange fine bokskatter i vesken. Tenker du er svært så fornøyd med dagens bokfangst. Gled deg til late dager på hytta til sommeren. Man vet jo aldri helt sikkert når man anbefaler bøker til andre, men jeg tror at du blir fornøyd. Ser at vi har mange sammenfallende bokinteresser. Gleder meg til tilbakemeldingen når bøkene er lest.

Jeg har nettopp flyttet 3 sitater fra en utgave til en annen av samme bok, dette pga av de ikke samkjøres. Jeg oppdaget nemlig at en annen utgave av boka (Møte ved milepelen av Sigurd Hoel) hadde mange følgere og der var det både sitater, diskusjoner. og bokomtaler.
Mitt ønsker er at selv om det er flere utgaver av en bok - at sitater, bokomtaler og diskusjoner samles, gjerne under alle utgavene, også følgerene av bøkene.
Tittelen på boka (også engelske utgaver)kan kanskje samkjøre dette.
Det blir mye hyggeligere og lese, få med seg og ta del i alt som har blitt skrevet om boka, i stedet for og åpne hver eneste utgave, noe har flere stykker.
Dette er vel ikke alle enige med meg i, men det er nå et forslag fra min side.

Jeg sa også fra til Andre og trykket på varsle. Fikk svar at han hadde deaktiverer denne brukeren.

Du kommer ikke til å angre, Lillevi. Men når det gjelder "Victor Alveberg triologien" anbefaler jeg at du anskaffer deg de 3 bøkene enkeltvis og ikke den digre kolossen som inneholder alle 3. Den er på godt over 1500 sider og ble rett og slett noe uhåndterlig å holde i. Du har noen flotte leseopplevelser i vente. "Til musikken" er visstnok flott å høre på lydbok da det også spilles musikalske godbiter på klaver innimellom. God tur til bruktbutikken. Håper fangsten blir god.

Du er ikke alene. Bortsett fra påskekrimmen på NRK1 har jeg lest 4 bøker om "Folket på Innhaug" (Anne Karin Elstad) i påsken. En like stor leseopplevelse nå som for 30 år siden.

Helt enig Gretemor,føler han er undervurdert, men de som har fått øynene opp for han tror jeg er av samme oppfatning som deg. En av våre helt klart store forfattere, er blitt big fan de siste par åra, tok litt tid før jeg våget meg utpå, men er veldig glad jeg begynte med Victor Alverberg trilogien, litt av en murstein, men det vare en pur glede å lese, da var jeg solgt:-)

Alt jeg har lest av Bjørnstad har vært bra. Han fengsler seg med skrivemåten sin, drar meg inn i historien og er der fullt og helt ut boka og lukker alltid boka med en god følelse,tenker alltid "som den mannen kan skrive". Nåde er min favoritt så langt, en aldeles nydelig bok som gikk rett i hjertet på meg og den er for meg en skatt, og en av mine favorittbøker.

Ketil Bjørnstad er en av mine favorittforfattere. Har lest den triologien som nevnes her og "til musikken" og "Elven" har jeg registrert som favorittbøker her på siden. Har lest mange andre bøker av han også. Spesielt vil jeg nevne triologien om "Victor Alveberg" som jeg har skrevet en anmeldelse av (søk Victor Alveberg)

Har lest alle 4 bøkene i påsken. Det er godt det har vært hjemmepåske og med slike bøker kunne det godt ha regnet og stormet hver dag. Må bare innrømme at jeg har hatt problemer med å legge dem fra meg. Jeg leste dem første gang på 80-tallet men leseopplevelsen var nesten enda større nå. Anne Karin Elstad er en stor historieforteller, hennes skildringer av personene og de ulike menneskeskjebnene er rett og slett enestående. Leseren blir revet med fra side til side, ikke et eneste dødpunkt. Du rives med i handlingen, lever deg inn i den enkeltes liv, du smiler og gråter, er lettet og engstelig, blir sint og glad, gruer deg til avsløringer og kjenner deres tunge og slitsomme liv på kroppen. Hennes skildringer av mennesker, steder og natur er så levende at jeg kunne se Oline, Magret, Erik, Johan, Mons og Ildri m.fl tydelig for meg - samt gården, setra og den storslåtte naturen. Spesielt sitter jeg igjen med stor respekt for de sterke, stae, arbeidsomme og flotte kvinneskikkelsene. Tror AK Elstad gjenforteller historien slik det uten tvil har vært på 1800 tallet i Norge. Og for ikke å forglemme den fantastiske trønderdialekta som benyttes i all kommunikasjon mellom personene i bøkene, etterhvert også møre/vestlandsdialekt. Jeg ble rett og slett nedstemt da jeg klappet igjen bok 4. Jeg savner dem alle sammen. Nå har jeg tenkt å lese "Lenabøkene" på nytt igjen også. Er visst i Elstadmodus nå. Har du ikke lest bøkene om Innhaugfolket enda? Da er det bare å sette i gang. Skuffet blir du neppe. "Folket på Innhaug"(bok 1), "Magret"(bok 2), "Nytt rotfeste"(bok 3), "Veiene møtes"(bok 4). God lesning

Det var dette jeg skrev når jeg var ferdig med bøkene.
Ja, det er lurt å bruke god tid på bøkene og ikke legge de vekk for en periode, for da tror jeg det er vanskelig å komme i "James Joyce-modus" igjen.
Kanskje det er lurt å lese litt om han og hans forfatterskap før du prøver igjen, for det gjør du nok en dag, de fortjener det :)

Takk! ;-)

Helt enig med deg, fantastisk bok. Fikk nesten ikke lagt meg i går, boka var veldig vanskelig å legge i fra seg. Ser serien om Henrik VIII parallellt, helt perferkt:-) Annbefales varmt, må nok bare skaffe meg resten av serien også:-)

Rettsdrama på sitt beste!

Når den tyske advokaten og forfatteren Ferdinand von Schirach (f. 1964) kommer ut med ny bok, er dette en begivenhet jeg nødig vil gå glipp av. Tidligere har jeg lest novellesamlingene "Forbrytelser" (2009) og "Skyld" (2010), og herværende bok "Collini-saken" (2011) er hans tredje bok og første roman.

Innledningsvis i boka møter vi Collini som har drept indiustrimagnaten Hans Meyer på et luksushotell i Berlin. Alt tyder på at drapet er begått på bestialsk vis mot en forsvarsløs mann, og Collini tilstår det hele og nekter til alt overmål å forklare seg om motivet.

Caspar Leinen har nettopp etablert seg som selvstendig advokat og han er mer enn ivrig til å påta seg oppdraget da han blir oppringt fra straffedomstolen. Men det er før han vet hvem han skal forsvare ... For ikke å snakke om før han vet hvem som er drept. Hans Meyer er nemlig en gammel bekjent. Siden skal han gjøre det han kan for å komme løs fra oppdraget - inntil han møter den meget erfarne advokaten Mattinger, som er oppnevnt som bistandsadvokat for de pårørne av avdøde.

"Mattinger ristet på hodet. "Ja, og hva så? I neste sak minner drapet Dem om en såkalt tragisk opplevelse i Deres barndom. Og i den følgende må De hele tiden tenke på at De en gang har hatt en venninne som ble voldtatt. En annen gang liker De ikke oppsynet på klienten Deres eller De synes at narkotikaen han handlet med, er menneskehetens største onde. De vil være forsvarer, herr Leinen, altså må De også oppføre Dem som en forsvarer. De har påtatt Dem forsvaret av en mann. Vel, kanskje var det en feil. Men det var bare Deres egen feil. De er alt han har der inne. De må fortelle ham om Deres forhold til den døde og så spørre om han fremdeles vil at De skal forsvare ham. Hvis han vil det - og bare det kommer det an på - må De ta Dem av ham, anstrenge Dem og gjøre tingene Deres ordentlig. Dette er en drapssak, ikke et seminar på universitetet." (side 37)

Etter dette skjønner Leinen at han ikke har noe valg. Han er nødt til å stå ved sitt oppdrag - riktignok etter å ha spurt mannen han er satt til å forsvare, og som ikke egentlig ønsker noe forsvar, om han har noe i mot dette. Collini har intet å tape og heller ingen innsigelser.

Leinen innser at han kommer til å tape saken - inntil han faktisk begynner å legge sjelen sin i oppdraget som går ut på å forsvare noe de aller fleste anser som et rovmord uten noe forståelig motiv. Når gjerningsmannen selv ikke vil bidra til sakens opplysning, må han gjøre det selv. Og den som leter, finner. Og det han finner er så oppsiktsvekkende at ingenting blir det samme etterpå ...

Nok en gang har jeg kommet over en velskrevet og poengtert bok av Ferdinand von Schirach, som holdt meg i åndeløs spenning helt til det siste. Uten å røpe for mye av handlingen er konteksten ytterst interessant, nemlig om hvordan den tyske stat omdefinerte alvorlige spørsmål om skyld og straff via en lovendring, noe som gjorde at krigsforbrytelser med ett var foreldet i 1968 - det året da tysk ungdom for alvor begynte å interessere seg for fedrenes synder fra andre verdenskrig. Igjen handler det om at ingenting er slik det tilsynelatende kan se ut som. Bokas tema fikk som følge at det kort tid etter utgivelsen ble nedsatt en komité med oppdrag å granske nazifortiden i justisdepartementet. Jeg gir terningkast fem!

Jeg deler din begeistring over boka. Dette var en hyggelig leseopplevelse. Forfatteren har en herlig sjangerblanding mellom klassisk krim, en liten dose Vindens skygge og pur samlerglede. Selv om samler gleden gis noen stikk underveis ( spesielt samling av bøker), så opplever jeg at samleren også hylles, om man ikke går for langt.

Jeg likte boka veldig godt. Synes fortelligne var god.

Dessuten er designet veldig bra!!!