Jeg tror ikke jeg heller hadde skjønt den siste redegjørelsen hadde det ikke vært for at jeg var på et forfatterintervju med Oksanen hvorintervjueren klarte å røpe det som skjedde. Det var litt avansert.
Er forresten enig i at slutten var litt brå, men det gjorde ingenting.
Madness in great ones must not unwatch'd go.
We have heard the chimes at midnight.
Akk, kunstens vei er lang,
og kort er livet vi skal leve!
«Är du aldrig rädd för att flyga?» frågar hon. «Nä, men jag är rädd för en massa annat!» svarar jag. Jag vill inte få henne att känna sig mer dum än vad hon redan gör. Dessutom är det helt sant. Jag är jätterädd för allt möjligt, att gå hem ensam från tunnelbanan på kvällen, att åka bil, at cykla, att inte vara älskad.
Jag är skön, ty jag har vuxit i min älskades trädgård.
Jag stod i vårregn och fick dricka längtan,
jag stod i solen och fick dricka glöd –
nu står jag öppen och väntar.
So, we'll go no more a-roving
So late into the night,
Though the heart be still as loving,
And the moon be still as bright.
For the sword outwears its sheath,
And the soul wears out the breast,
And the heart must pause to breathe,
And love itself have a rest.
Det er jeg enig i, det med skrivemåten. Den er veldig spesiell og interessant. Jeg likte det også!
Å, jeg synes det passer godt. F.eks. til slike episoder som da Toska ble funnet i en kiosk i Spania og det spanske politiet roper "Vi har han tjukke, vi har han tjukke!" Haha!
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Takk! Dette er tredje liste, men andre del ("the aristocratic age"). Ble litt rart slik når jeg måtte dele det opp.
Høi..! Jo, vi er sammensatte. Ikke ta fra oss en fullkommen unnskyldning til å kunne gjøre dumt, vi vil ha det vi også. ;p
First Murderer: We are men, my liege.
Macbeth: Ay, in the catalogue ye go for men.
Will all great Neptune's ocean wash this blood
Clean from my hand? No; this my hand will rather
The multitudinous seas incarnadine,
Making the green one red.
Det er en overdrivelse å si at jeg våkner, for jeg tror aldri at jeg sovner, og hvis jeg sovnet drømte jeg at jeg lå våken i senga og ikke fikk sove.
Jeg pleier å handle det samme som andre handler, det er fint å spise koketorsk til middag når damen foran i køen også skal ha koketorsk.
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Walter Scott kan være verdt å legge seg på minnet, han er vel blant de største (om ikke den største) fra Skottland. Ivanhoe, Waverley og Rob Roy for å nevne noen av hans mer kjente verker.
Som følge av at antall bøker for slike lister er begrenset til hundre, har jeg delt opp "The Aristocratic Age" i to bolker. I denne beveger vi oss fra tidlig Italiensk renessanse til den engelske barokken. God fornøyelse!
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Å, jeg liker den, jeg. Eller dvs. jeg gjorde det da jeg leste den, og det er jo noen år siden. Da var jeg skikkelig opptatt av Mykle husker jeg.