Bokelskere.no

Dette er en god og til tider poetisk roman. Det er ikke en roman som jeg kan påstå er den typen jeg vil anbefale varmt fordi den er så fantastisk, men hvis du leter etter en godt skrevet roman fra Irland og som inneholder en dæsj om landets turbulente historie er dette en av de bedre.

Karakter: 4

Biblioteket her jeg bor har et forholdsvis stort rom hvor de oppbevarer bøker på salg og som de oppdaterer kontinuerlig med nye titler. Men det virker som om det bare er jeg som forsyner meg :).

Kjøpte disse i august:

V - Pynchon Forfengelighetens fyrverkeri - Wolfe Gifts- Farah

Jeg prøver å lese litteratur fra forskjellige land. Denne fant jeg i min metodiske jakt og ettersom jeg liker bøker med snåle personligheter var det ingen tvil om at den skulle leses.

Jeg likte boka til en viss grad. Jeg likte og trodde på Reneè. Problemet var Paloma som er hinsides troverdig som tolvåring.

Det andre problemet er at den siste halvdelen går altfor fort i svingene. Det kan nesten virke som om forfatteren er opptatt av å oppsummere enn å la historien få utvikle seg. Denne forhastede slutten gjør at jeg egentlig ikke kjøper vennskapet.

Likevel, dersom en er på jakt etter en liten og til tider morsom roman som ikke krever så mye er dette en passende bok. Du vil, hvis du er som meg, i hvert fall ikke synes at du har kastet bort tiden . Bare at boka hadde potensiale til å være bedre enn det den viste seg å være.

" Skjulte skrifter" av Sebastian Barry og "Ulvetid" av Hilary Mantel.

Jeg slet med utfordringen du tar opp nå i sommer. I mai hadde jeg en klar og overkommelig leseplan ( bl.a gjenlesing av minst 3 av Dickens romaner). Men en gang i begynnelsen av juni kom denne følelsen av å drukne i lesestoff , og jeg kjente at jeg plutselig ikke gledet meg til å lesinga.

En annen "utfordring" jeg har er knyttet til John Irving ( som er en av mine topp-tre nålevende forfattere). Jeg har alle bøkene, men klarer ikke å lese et halvt dusin sider om gangen fordi jeg er redd for å lese ferdig . J

eg vil gjerne møte disse rare, tragiske, morsomme og elskverdige karakterene igjen dag etter dag. Så spørs det hvor lenge denne runddansen vil fortsette hvis Irving fortsetter med å skrive disse mursteinene ( ikke at jeg klager!).

En fantastisk roman!!

Som det allerede har blitt bemerket så er det et ubegrenset antall bøker som kan anbefales. Personlig prøver jeg så ofte jeg kan å velge et halvt dusin land og kulturer som jeg er interessert i , og så prøver jeg å finne litteratur fra disse landene.

Hei. Har ikke lest bøkene du nevner. Har sett filmen La den rette komme inn, men har ikke lest boka. Sies jo at boka har langt flere karakterer og behandler flere temaer enn det som kommer frem i filmen . Stemmer det ?

Hvordan opplever du en film når du allerede kjenner slutten ? Jeg utsetter vanligvis lesinga av originalstoffet for å kunne få "payoff" fra filmen.

Av en eller annen grunn liker jeg å se filmen (hvis jeg kan velge) før jeg leser boka. Noen av de filmene som har imponert meg mest er :

The Shawshank Redemption (opprinnelig en kortroman- Rita Hayworth and The Shawshank Redemption). Noen få endringer ble gjort ( Red er ikke svart) , men ellers er tonen absolutt der. Sluttsitatene er nesten ordrett tatt fra boka.

Atonement ( fra McEwans roman av samme navn) Perfekt filming av en fantastisk roman. Har sjeldent hatet en oppdiktet karakter som jeg har hatet Briony Tallis. For en liten djevelsk jente!

Purpurfargen (Alice Walker)

Goodfellas ( basert på "Wiseguys" av N. Pileggi)

City Of God ( fra Paulo Lins barndomserindringer, vanskelig å komme gjennom)

Nattsvermeren ( Thomas Harris's roman er like fortreffelig som filmen)

Doubt ( basert på skuespillet av samme navn av John Patrick Shanley) Suverent skuespill på papir og suveren film .

Disclosure ( filmen var ikke helt like god som romanen til Michael Chrichton, men bedre enn jeg hadde håpet)

Skuffelser :

The Green Mile ( Stephen King igjen) Shake Hands With The Devil ( basert på memoarene til Roméo Dallaire) Geisha ( en enorm skuffelse) The Beach ( kanskje en de verste overføringene jeg har sett, et makkverk av en film)

Store forventninger til disse tre nedenstående filmatiseringene som skal komme i løpet av høsten:

Tinker Tailor Soldier Spy ( basert på boka av samme navn av John Lé Carre, regiseres av La den rette komme inns Tomas Alfredson) Snakkes allerede om Oscar til Gary Oldman. Traileren er den beste jeg har sett på mange år.

We Need To Talk About Kevin ( Tilda Swinton ser utrolig ut på traileren) Var storfavoritt til priser i Cannes, men nådde ikke helt opp.

Extremely Loud And Incredibly Close ( Tom Hanks gjør forhåpentligvis grei comeback)

En juninatt i 1860 forsvinner lille Francis Saville Kent mens "alle" i det herskapelige huset til Kent-familien sover. Når familien står opp og blir klar over hva som har skjedd, starter letingen. Både politi og naboer trår til. Så oppdages det grufulle liket til den drepte gutten.

Det lokale politiet i landsbyen Road er selvfølgelig håpløse, og inn kommer den beste detektiven i det nylig startede Scotland Yard, Jonathan Whicher.

Dersom du er på jakt etter noe som likner James Patterson, bare fra det virkelige liv, så vil du ikke like denne boka. Dersom du kun er interessert i mordet på Road Hill House så vil du synes at forfatteren alt for ofte avsporer fordi hun ikke bare er interessert i mordet, men i konteksten mordet fant sted, og den voldsomme sensasjonen det skapte. Det handler om historie, om detektivromanens utvikling, om klasse, om hemmeligheter, om oppofrelser og sosial forfall ( du vil skjønne det når du har lest boka)

Dickens var fascinert av hendelsene i denne boka. Det burde du også være.

Terningskast 5.

Jeg er sammen med Nitta i Tokyo mens " Tante" leser brev fra herr Tanaka .

Og : Jeg er vitne til Emilie's bekjennelse overfor en magistrat i viktoriatidens England.

Jeg leser " Geisha" av Arthur Golden og " The Suspicions Of Mr Whicher - Or The Murder at Road Hilll House " av Kate Summerscale

Den gang:

Heny er tolv år gammel og bor sammen med sin erkenasjonalistiske far og moren i den kinesiske delen av Seatle i begynnelsen av 1940-årene. Han går i en nesten helhvit skole der han daglig mobbes av en guttegjeng og gjør kjøkkentjeneste. Der går også Keiko som er japansk. Han er bare tolv og vet ikke hva forelskelse er, men han er betatt av henne og vil gjøre alt han kan for å hjelpe henne og familien hennes når de lik mange andre japanere blir internert i kjølvannet av angrepet på Pearl Harbour.

Nå : Etter en langvarig kamp mot kreft er den eldre Henrys kone, Ethel, nå død. Mens han fortsatt bearbeider bortgangen kommer han en dag over et hotell og en kjeller som inneholder både vonde og søte minner.

" Hotellet i hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford er ikke bok som er dyptloddende. Den er lettlest og søt og minner på mange måter om " Saras nøkkel" i sin overfladiskhet. Dertil er kapitlene omtrent like korte som i en James Patterson bok.

Det er med andre ord ikke en bok du vil huske særlig lenge, men så lenge lesestunden varer vil du, dersom du er som meg, like den godt.

Terningkast : 3

Jeg vil si at Knuter og Lenker har en del ting tilfelles. F.eks dukker noen av de samme karakterene opp; Bile, Rasta etc fra Lenker. Rasta er en fotnote mens Bile har en mer fremtredende rolle også i denne boka.

Det som gjorde det vanskelig for meg å skjønne meningen med denne boka var at det ikke er helt klart hva som motiverer Cambara til å reise til Somalia. Vi får ikke vite det.

I Lenker skjedde det også "ting". Jeg følte Jeebles usikkerhet mot både byen og menneskene enn jeg gjorde med Cambara.Etter noen få kapitler blir hun kjent med en del folk, faller i en slags rytme i tilknytning til disse menneskene og slik fortsetter boka helt til siste side.

Jeg må nesten stoppe her før jeg ødelegger boka for deg dersom du likevel har lyst til å lese den. Jeg kjenner at jeg raskt blir varm av en smådirrende harme over boka.

Dersom du ønsker et råd så er mitt råd å ikke lese denne boka. Men det er nå mitt syn. Det kan hende, og det er nok mer sannsynlig at du har en annen smak, og at du vil komme frem til et annet standpunkt.

Hilsen Mohammed

Den var ganske bra. Jeg noterer meg ned så mange titler at jeg begynner å bli redd for at jeg ikke vil klare å lese alt i år :)

Før jeg går nærmere inn på hva jeg synes om boka er det viktig å understreke at jeg har lest noen få av verkene til Nuruddin Farah. Farah er , for de som ikke vet det fra Somalia ( akkurat som meg). Han har levd i eksil i snart førti år, selv om han har vært på korte besøk i Somalia.

Romanen handler om Cambara, en mislykket somalisk-kanadisk skuespiller som etter sønnens død, reiser tilbake til hjemlandet for å ta tilbake familiens hus fra en krigsherre, samtidig hun går med en drøm om å sette opp " et skuespill for fred" i en av, om ikke DEN , farligste byen i verden.

Bak i boka har forlaget skrevet følgende " Farah gir oss en innsikt i et land alle nordmenn burde gjøre seg kjent med. Han skildrer en virkelighet som vil gjøre det lettere for mange å forstå hvorfor man ikke bare kan ta imot flyktninger og stable dem inn på mottak uten å følge opp historiene og traumene deres."

Først til det positive: Nuruddin Farah er utrolig flink til å sømløst binde fortid og nåtid. Han er også en forfatter som evner å bruke karakterens drømmer som et forvarsel uten at det nødvendigvis minker min nysgjerrighet. Karakterene virker å leve i en evig malstrøm av usikkerhet og fare. En handling som har en viss betydning fra et ståsted har en helt annen betydning for en annen karakter, og mistenksomheten overfor den andre , hva dennes handling betyr og analysen av dette er gjennomgående i romanen.

Jeg kan med hånden på hjertet si at denne boka er en av disse bøkene som jeg ikke har nærmet meg med glede. Den var ok i de første kapitlene, men deretter begynte det å gå nedover bakke og helt frem til side 400 hadde jeg et inderlig håp om at det skulle skje noe som ville redde boka i mine øyne. Men desverre gjorde det ikke det.

For en somalier som meg er bokens første problem at jeg ikke opplever karakterene som troverdige i det hele tatt. Det første spørsmålet som enhver leser kan spørre seg er hvorfor Cambara reiser tilbake til et land som har vært herjet av en langvarig borgerkrig ? Jeg fant ingen svar på det i boka bortsett fra at Cambara vil komme seg så langt unna som mulig fra mannen/eksmannen. Men hvorfor reise til Mogadishu ? Er hun på en selvmordsmisjon ? Nei, ingenting tyder på det.

Det andre store problemet er den skrikende mangelen på konflikt. Før jeg begynte boka trodde jeg ikke at dette skulle bli et problem siden historien finner sted i et av de farligste stedene i verden. Men der tok jeg grusomt feil!

Det siste problemet jeg vil nevne er sluttens problem. Dersom jeg hadde lest Twilight-serien, særlig bok fire ville jeg vært forberedt på en slikk skuffelse av denne begredelige sorten. Jeg var stolt av meg selv for å fullført boka, men samtidig var jeg virkelig inderlig skuffet.

Dersom jeg ikke hadde lest andre bøker av forfatteren, så ville jeg sverget på å aldri lese han igjen. Men siden jeg har, og faktisk liker det andre som har skrevet ( Lenker, Maps, Secrets etc) så kommer jeg nok til å lese hans neste bok. Men ikke med glede.

Til slutt er det bare å si at året bare er såvidt i gang, men dette er det absolutt verste som jeg lest frem til nå i år. Så dersom du er på jakt etter følgende, så styr unna denne :

1) Lære noe meningsfylt om Somalia 2) Få innsikt i traumaene somaliere bringer med seg til Norge 3) En god historie med et minstemål av konflikt og payoff 4) Troverdige karakterer 5) Troverdig dialog ++++++

Dersom du har lest denne boka skjønner du hva jeg mener. Hvis du ikke har, styr unna. Jeg har hørt at maling som tørker er spennende å glane på i mai. Prøv det.

Skjønner. Det har også hendt at bøker med fantastiske titler eller i hvert fall pirrende titler har skuffet meg stor.

Dette var virkelig en liste som det lyser av :). Har særlig sans for nummer to og fem! Jeg er akkurat ferdig med "Hotellet i hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford. Plukka den opp fordi tittelen er (synes jeg) en av disse som virkelig gjør deg nysgjerrig, og fordi barndomshjemmet vårt ligger ved siden av et hotell som jeg knytter mange fantastiske minner til.

Jeg er flau over å innrømme at jeg ikke ennå har lest boka, selv om den har ligget og surret i bakhodet en stund. Skal se om jeg kan finne en plass til den i min sommerliste.

:) Det er morsomt at du sier det. Kjersti er en venninne av meg, og jeg husker så godt da hun jobbet med romanen mens hu gikk på Nansenskolen i Lillehammer. Den var morsom allerede da, og enda morsommere da den kom ut.