Bokelskere.no

Er enig med deg at her er ingen tydelig hovedperson, men mange som representerer byindianerne i Oakland. Det er jo spesielt byindianerne i Oakland Tommy Orange er opptatt av, de som strever med å identifisere seg med den stereotype indianeren.

Etter å ha lest og hørt litt om tema nå, så tror jeg ikke den innfødte nordamerikanske befolkningen er begeistret for bruken av ordet indianer, egentlig. Her er noen utsagn jeg fant.

The term "Indian" is generally considered offensive when used by non-Natives.
The term has absorbed negative and demeaning connotations through its historical usage.
“Indian” is an identity imposed on a myriad of Indigenous peoples to rob them of their distinctions.

Som Lillevi nevner så vil forhåpentligvis Powwow gi oss flere svar. Håper det er OK å sitere litt fra prologen selv om leseperioden så vidt er begynt :)

"Alle andre har fått definere oss, og vi blir fortsatt baktalt, til tross for lett tilgjengelige internettfakta om vår historiske virkelighet og hvordan vi har det som folk i dag. Vi minnes den triste, beseirede indianerprofilen og hodene som ruller ned tempeltrapper, vi har disse bildene i hodet. Kevin Costner som redder oss, John Waynes seksløper som dreper oss, en italiensk fyr ved navn Iron Eyes Cody som spiller rollene våre på film. Vi har den tårevåte indianeren i reklamekampanjen mot forsøpling og den gale indianeren som kaster vaskekummer - stemmen, fortelleren i romanen Gjøkeredet. Vi har alle logoene og maskotene. Kopien av en kopi av bildet av en indianer i en lærebok.........

Det er ikke et ord som gir dem en felles tilhørighet, da det er et ord de hvite amerikanerne ga dem. De er ikke et folkeslag - de er svært mange grupper med stor forskjell i språk og kultur. Ordet indianer oppfattes som stereotyp. Noe som Tommy Orange vil til livs i sin bok. Jeg får inntrykk at han ønsker å gjøre noe med oppfatningen av hva en indianer er. Han introduserer begrepet "Urban indians" og sier følgende i et intervju:

"Basically, talking about how to write Indian without doing the typically Indian stuff. If you introduce an Indian, do they have to do something Indian? And this is all based on stereotype and authenticity. And the stick we have to measure ourselves by is this old version of what being Indian is. And we need to expand the conversation about how many different things it can mean.”

En av de ungene karakterene i boken spør: “What does it mean to be a real Indian?”

Vi blir forhåpentligvis klokere gjennom å lese Tommy Orange sin bok :)

Hvor mange stereoptype oppfatninger har vi egentlig, som ikke-amerikanere - altså nordmenn?

Indianer
Det er interessant at i romanen Powwow brukes ordet indianer. Jeg går ut i fra at det også brukes i "There There" (engelsk tittel på boka). Jeg trodde det var blitt et "forbudt" ord.
Jeg går ut i fra at det er et bevisst valg fra Tommy Orange sin side. Prøver å finne ut av det :)
Powwow er en bok som får meg til å ville vite, tenke, reflektere..........................

Lyst til å møte "forfatteren"?
Tommy Orange på YouTube

Jeg har også valgt e-bok og har begynt, så vidt - den virker lovende :)

Det blir felleslesing av Powpow av Tommy Orange denne månedenen i lesesirkelen her på Bokelskere (LS2014)
Bli med å lese? :)

Jeg leste den på 80-tallet, så det er jo en stund siden. Blir nok et gledelig gjensom om det blir den som går av med seieren. Husker den som en av de virkelig gode leseropplevelsene jeg har hatt.

Hei
Kjekt at du vil kommentere felleslesingen vår. Hva med å bli med i lesesirkelen?
Interessant at du nevner "The Hills" av Faldbakken. Det var mitt forslag til lesesirkelen denne gangen, men det ble "Berge". Men jeg leste "The Hills" først, før jeg gikk i gang med Berge, så jeg kan godt se koblingen du gjør mellom Malm og hovedpersonen i "The Hills" - en for øvrig svært god leseropplevelse. Peter Malm er desssuten svært begeistret for en en god kelner. Han sammenligner Edgar med butleren i "The remains of the day" av Ishiguro. Han tenkte jeg også på når jeg leste "The Hills", og siden butleren ble nevnt i Berge, var koblingen mellom de 3 bøkene tydelig tilstede :) Ja, både "The reimains of the day", "The Hills" og "Berge" har vært store leseropplevelser som kommer til å leve lenge i min bevissthet.

En venninne av meg nevnte Joyce Carol Oates som en favorittforfatter, så det er vel på tide å lese noe av henne, for det har jeg ikke.

Jeg får også lyst til å lese flere bøker av Kjærstad :)

Jeg foreslår en bok av Tommy Orange: Pow Wow

På originalspråket heter den There There (2018). Kom på norsk nå i 2020.

"Powwow" er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen, og forfatteren
Tommy Orange debuterer med en sterk og tankeutvidende roman om urbane cheyenne-indianere i Oakland. Han er selv en av de.» sier Marta Norheim, NRK.

«En forbløffende debut», sier Margaret Atwood om Tommy Oranges debutroman som ble nominert til Pulitzerprisen.

Ja, synd at ikke flere ble med denne gangen.

Det er vanskelig for oss å forstå at ikke Berge sier noe, men tausheten åpner for ulike tolkninger. Slutten er totalt åpen, vi vet ikke hvilken retning dette tar, tar han ordet (ref. siste setning), forteller han om Enok, påtar han seg skylden, er han skyldig likevel - Kjærstad gir hint underveis som kan gi tanker om det, samtidig som vi føler at han er en forhåndsdømt mann. er Berge en pålitelig forteller? Her må vi lese mellom linjene og finne svaret i alt det meningsløse i oss selv :)

Har jeg vært utydelig om hva jeg referer til her? Vitneavhørene står i kapitelet om Berge :)
(s.302 innbundet utgave)

Jo, det er misforholdet er der, og sikkert et viktig poeng også. Hvordan oppnår man makt? ikke alltid fordi man er så stor en personlighet kanskje :)
Kan det være en del av motivet for drapene?

Kjærstad bruker motsetninger som et sterke virkemiddel. Så du hva jeg skrev lenger nede om vitneutsagnene?

Synes forresten det er ytterst interessant å lese om vitneavhørene. Her kommenterer Berge at folk han aldri hadde trodd ville mene noe som helst om ham, folk han aldri hadde snakket med, kunne legge ut om hans personlighet (at han hadde et messiaskompleks, var narsissist, at han var en skakkjørt ung mann og mye mer). Der er interessant for viss disse personene kun kjente ham fra avstand eller fra media, kommer de med en forhåndsdømming ut i fra egne behov for å si noe eller fra medias håndtering av saken - og ikke nødvendigvis som bevisførsel.. Jeg tar da ikke stilling til om B. er skyldig eller ikke, men det er tydelig at Kjærstad vil vise noe her. Hva tenker du/dere?

Jeg kan se begge deler. Romanen er ikke en tydelig parallell til 22. juli, men Kjærstad har jo noen referanser som peker mot tragedien som fant sted den 22.juli, AP, rosene, landets uskyld som ble brutt, at det utenkelige kunne skje i vårt fredelige land, reaksjonene i pressen, at det kunne være terror, tanken om at det kunne ha vært muslimer som måtte ha gjort dette før en etnisk norsk mann ble arrestert, osv.

Noen annet er om disse referansene hadde vært så tydelige viss forlaget ikk hadde tatt dette med på coveret på boka - Fra vaskeseddelen: "Åpner opp 22.juli i spenstig roman" (Aftenposten)

Spent på hva du synes om Peter Malm da :)