En underlig bok som jeg til tider ble helt oppslukt av og som jeg til tider synes var litt uinteressant. Romanen er gåtefull og artig, men jeg ble også litt irritert et par ganger. Ikke lett å forstå seg på, og kanskje litt for lang, men nå når jeg er ferdig, går jeg og tenker på den, og synes det er synd at jeg er ferdig med den - underlig.
Jeg sier ikke at der er noen tvil om handlingsrekken. Jeg svarer på Marit sitt innlegg om blant annet følgende (sitat)
hvem som er far til hvem, skal jeg slutte å spekulere på. Mødrene kan vi vel være nokså trygge på; vi får vite en del om hvem de har hatt omgang med, men kanskje ikke alt?
Derfor slenger jeg inn hvordan jeg oppfatter det - at min mistanke om at det er Feite som er faren blir bekreftet når Marie sier til Feite at han ligger med sin datter. Og føyer til at
"Om hun er en pålitelig person er jo en annen ting".
Dette er ikke for å slå tvil om farskapet men et innspill i denne dialog om "sannheten". Vi får ikke vite alt og vi tolker underveis. For min del er det ikke noe som tyder på at det skulle være annerledes.
Marit:
"Mange av dere refererer til de tre fortellingene som utgjør hoveddelen av boka og mener at sannheten kommer for en dag som en sum av de tre. Der er jeg veldig uenig. For det første er det ikke personene sjøl som forteller, men en (eller flere?) betrakter(e) fra sidelinja. Vi får vite en hel del, men ikke "sannheten".
Det har nok oppstått en skinnuenighet her. Jeg tenker ikke at vi får vite "sannheten". Mye er usagt som du kommer inn på selv i innlegget ditt. Boken har også en åpen slutt, så der er mye vi ikke får del i, men det vi får vite da, kommer stykkevis og delt gjennom de 3 ulike fortellingene om Johan, Darling og Marie. Her var farskapet en del av det vi får innblikk i først som en antakelse (far er Johan), så som en mistanke (Er det Feite?), og så sier Marie i sin del til Feite at han ligger med datteren sin. Om hun er en pålitelig person er jo en annen ting. Vi får ikke vite alt.
Men nok om det. Det har vært en vond bok å lese helt klart.
Her er også mange andre bøker som ligger på vent :)
God lesing!
Jeg er enig i det Lillevi skriver her, om å ikke kunne klare å knytte relasjoner til voksne med den barndommen som Darling har hatt. Helt fra hun var liten av har hun følt seg avvist både av mor, far og andre i omgivelsene rundt henne. Hun har fått hard medfart gjennom oppveksten både av far, mor og andre barn. Helt fra hun var liten har hun hatt en spesiell omsorg for broren, kanskje fordi hun instinktivt forsto at han trengte noen. Der var jo ingen kjærlig å få fra mor og far i fyret, og muligens fordi han var den eneste som gjengjeldte den kjærligheten hun hadde i seg. Barn er jo født med evnen til å elske, men kan miste den underveis. Tror mye av forklaringen ligger her.
Når det gjelder oppbyggingen av historien, så tror jeg det er et fortellerteknisk grep som forfatteren bruker å gi et helhetsbilde av historien og porsjonere "Sannheten" ut litt etter litt -
det er jo sånn at vi får ikke vite alt gjennom Johan (den første synsvinkelen). Vi vet for eksempel ikke at han ikke er faren til Darling. Det tok jeg som en selvfølge og opplevde derfor incestscenen temmelig grotesk. Det er først senere jeg får mistanke om at han egentlig ikke er faren, vil jeg tro - ikke at det er så mye bedre - voldtekt var det uansett. Det er først gjennom Marie vi får vite sannheten om farskapet. Alle har sine hemmeligheter, og vi opplever her et samfunn der det er viktig å holde tett. Det gir grobunn for at slike forferdelige ting som vi er vitne til i denne romanen kan skje.
Terningkast er aldri enkelt - jeg synes mange ganger at det er svært vanskelig.
Selv om jeg var med å være kritisk til enkelte ting i boken når vi hadde våre innlegg i tråden her, så har jeg gitt boken terningkast 5. Det kan være at når jeg leser, så er jeg ikke fult så kritisk som når vi senere ser med lupe på detaljene :)
Jeg lot meg rive med når jeg leste "Der det finst fuglar" og leste den fort, og som nevnt i et innlegg så likte boken godt tross alt. Jeg synes å observere en tendens til moderne naturalisme i samtidslitteraturen. Er det en tendens som bryter fram? Har nettopp lest Tollak til Ingeborg og er fascinert. Anbefales.
Enig i noe av dette. Ja, det kan virke repetitivt å lese samme historie tre ganger, og ja der er mange tema i roman - altså en del å pirke på i boken, men når det er sagt så synes jeg det var en god bok. Selv om det ikke blir en 6'er eller blir definert som favorittboken min, så synes jeg den har en del kvaliteter som jeg likte - jeg liker de mørke temaene og den naturalistiske stilen. Den har et driv som gjør at jeg gjerne ville vite hva som skjer, og hvordan de andre opplevde det som skjedde, så i så måte funket de 3 perspektivene. Selv om det er mulig å forutse en del av handlingen, så synes jeg at forfatteren klarer å skape ulike synsvinkler på samme historie som gir et helthetsbilde av hvordan alt det dystre kan forekomme i et lite samfunn.
Har inntrykk av at presten var mest opptatt at sin egen sorg og embete. Mulig han også er naiv nok til å tro på både Feite og på Maries forklaringer. Virker som han er en ettergivende person, da er det ikke nødvendigvis de beste beslutninger i forhold til barna.
Tja, godt spørsmål, men det er vel alltid relevant å sammenligne, hva du kommer fram til er noe annet. Jeg synes ikke nødvendigvis synd på Maria og Darling, men samtidig er det kvinner som holdes nede i dette lokalsamfunnet - sikkert ikke uvanlig det. De hadde ikke akkurat en god oppvekst hverken Marie eller Darling. De fikk vel neppe det de trengte som barn for å utvikle seg til trygge kvinner - de lærte også å bli slu fra barnsben av - der var klart mangel på åpenhet og ærlighet i hjemmet. Samfunnsmoralen førte dem inn i arrangerte ekteskap i stedet for å finne sin egen vei.
At alle ville ha Feite er vanskelige å forstå for oss, men det er vel slike både før og nå at rikdom har visse fordeler, og det var en måte å komme seg fram på for kvinner - å gjøre et godt inntrykk på den "rette" mann (Naive kvinner og rike menn). Dessuten var det vel også slik at menn tok seg til rette, og kvinner turde ikke alltid å gjøre motstand. #MeToo var ikke eksisterende.
Jeg tenker at hun prøver å framstille miljøet i en naturalistisk stil, for å legge vekt på hvor hardt det var å være kvinne på den tiden. Har lest at noen anmeldere sammenligner henne med Amalie Skram - vår nåtids naturalisme som viser hvor hardt livet var. Hva tenker dere om det?
Feite heter Fede på dansk (i boken altså), som gir samme assosiasjoner på dansk som på norsk. Navnet er altså en direkte oversettelse av navnet - det er kanskje et kallenavn?
(Boken heter "Hvor der er fugle" på dansk)
Jeg ser det når du skriver dette, og er enig at dette ikke er uttrykk som hører natur til omtalt periode (1930-årene), men når jeg leser så henger jeg meg ikke opp i slike detaljer. Det kan være fordi bokmål, dansk og nynorsk går om hverandre oppe i mitt hode etter å hva vokst opp med bokmål i Bergen, å ha bodd store deler av mitt voksne liv i Danmark, og så de siste 20 årene i "Nynorskland" hvor nynorsk er en del av hverdagen :)
Og så til Randi. Å bruke "mor" og "far" er veldig dansk. Hva de sier i Trøndelag tørr jeg ikke uttale meg om.
Ikke fugler, men hele setningen kan gi assosiasjoner til havgapet, siden det er typisk at på holmer og skjær er det nesten bare fugler som kan bo. Ut over det så tror jeg at jeg må vente til jeg har lest lenger ut i boken, eventuelt ha lest ferdig :)
Har lese fyrste del (om Johan) - sterk lesing!
Ho skriv med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg. Mogleg eg er ferdig før november er begynt :)
Det forstår jeg godt, og jeg fortrekker faktisk selv bøkene i papirutgave, men når man er med i flere lesesirkler både fysisk og på nett, og leser store mengde bøker i løpet av året, så må man (jeg) tenke litt på pris også. Derfor blir det litt fra egen hylle (fysiske utgaver), litt fra biblioteket, og nå i det siste en del e-bøker fra BookBites. I tillegg blir det litt nykjøp innimellom :) Må jo unne seg litt, men hyllene er fulle, så det er vanskelig å utvide :)
Uansett, gleder meg til å ta fatt på boken :)
Jeg likte godt at det ble Uthaug sin bok - tommel opp både for bok og for nynorsken :)
Jeg finner ofte bøkene enten på BookBites eller bibliotektet. Sjelden jeg kjøper, men av og til må det til :) Jeg valgte e-bok denne gangen, da blir det i hvert fall 150,- billigere enn innbundet.
Anger gjer ikkje om på fortida
Bra - har planer om å lese alle 4 jeg også. Har hørt så mye bra om dem.
Life turns on a dime.