Bokelskere.no

Håper du ikke gir opp Helene Uri pga denne boka. Boka "Honningtunger" som hun også har skrevet, er ganske annerledes når det gjelder tema og svært god etter min mening.

Helene Uris språk er svært godt også i "Honningtunger" og romanen handler også om kvinner, men på en annen måte... Et overraskende sluttpoeng setter en ekstra spiss!

Selv synes jeg de eldste romanene hennes er bedre enn de nyeste. Særlig har jeg satt pris på "Dyp rød 315" og "Honningtunger".

Prøv da vel!

Flott roman som minner meg om en blanding av John Steinbeck, Alice Hoffman og tidlig John Irving. Dvs store og gode amerikanske fortellere.

En virkelig god historie som foregår i midtvesten i USA. En liten familie bestående av far og tre barn er dem historien kretser rundt.

Varmt beskrevete situasjoner og passelig med digresjoner. Godt språk.

Jeg koser meg VELDIG med denne boka. Anbefales på det varmeste!

Tenk at en bok om kor kan være så morsom. Jeg har aldri sunget i kor men det er ingen forutsetning for å lese denne boken. Den er morsom, lettlest og har mange flotte tegninger.

Det blir spennende å høre hva du synes da. Jeg har kost meg med shopoholikerbøkene i mange år. Synes det er bra kvalitet over Kinsella til å være denne typen bøker. Kos deg med den.

Denne gangen har Jeannette Walls skrevet om sin bestemor Lily. Lily overlever både værkatastrofer og den store depresjonen samtidig som hun opplever personlige tragedier. Men boken vekker ikke de samme følelsene hos meg som da jeg leste ”Krystallslottet”. Det blir for mye oppramsing og jeg får ikke noe forhold til hovedpersonen selv .

En helt grei nok krim men den nye hovedpersonen Edvard Matre kan ikke matche Mikael Brenne som har vært en gjenganger i de forrige bøkene. Brenne har riktignok en liten ubetydelig birolle her uten at det gjør noe fra eller til.

Hærlige Sophie Kinsella! En morsom og underholdende roman om Poppy som skal gifte seg med den perfekte mann - tror hun. Men selvfølgelig blir det forviklinger og kaos når hun mister forlovelsesringen.

Jeg gleder meg alltid til en ny bok av Hanne-Vibeke Holst. Men nå ble jeg nok litt skuffet. Handlingen foregår i fortid og nåtid og jeg synes at delen i nåtid ble for omstendelig og usannsynlig. Men jeg likte godt de delene som omhandlet fortiden.

Begynte på denne på lyd i går og må si jeg kjeder meg litt. Mulig den ikke blir lest ferdig gitt...

Hørte akkurat denne på lyd og må si jeg likte boka. Likte også oppleseren godt, hun heter Ingrid Bergstrøm.

Denne litt rare fortellingen om den skakk-kjørte familien i sør-Sverige har gjort inntrykk på meg. Fortellerstemmen varierer og vi får alle de implisertes versjon etterhvert som romanen skrider fram.

Mor og far flytter til et stort hus på landet på 70-tallet (?) med sine to små gutter og etterhvert dukker det opp et spedbarn på døra. Hun er et resultat at faren sidesprang. Mora i familien tar seg av lille Kaj som om hun er sin egen, faren er mer kjølig.

Hovedhistorien foregår på tidlig 2000-tall, mens tilbakeblikka avslører alt som ligger i og mellom familien. Kaj er det noe spesielt med. Det blir aldri avslørt hva det er, men hun er veldig spesiell og alle tar hensyn til henne.

Språket er godt og hoppinga mellom fortellerne fungerer. Synes oppleseren klarte å få fram hoppinga på en flott måte. Hun ga hver jeg-person sin egen stemme.

Jeg koste meg med denne boka og trur jeg vil lese mer av denne forfatteren.

Boka anbefales og lydversjonen var bra! 5 på terningen.

Jeg fant handlingen litt vel søkt, det at det ble så mye misforståelser fordi de ikke snakket sammen etter at hun aborterte. Men hvis du tenker tilbake synes du ikke det var mye dårlig språk og formuleringer? Virket så amatørmessig.

Jeg synes denne var utrolig dårlig. Platt og full av blødmer. Hvor har forlaget vært da slapp denne igjennom uten mer korrektur.

Jeg hadde store forhåpninger men den fenget meg ikke nok til å lese den ut. Ble litt lei av den rett og slett. Føler den kunne vært strammet opp noe.

En roman fra Filippinene, der jeg-personen er av god, gammel ætt og er født med sølvskje i munnen.

Som gammel mann ser han tilbake på livet og forteller om alle sine synder. De er ikke få, for å si det sånn. Ikke bare går han, bokstavelig talt, over lik for å tjene penger, han har også seksuelt samkvem med sin søster hvilket fører til et barn. Han går også jevnlig til horer både innenlands og utenlands. Han narrer og bedrar, bestikker og bedriver renkespill. Penger er drivkraften i livet hans. Og penger har han svært mange av.

På sine gamle dager er han lammet og vi får etterhvert greie på årsaken til dette. Han får også overraskende hilse på sin eneste sønn, et resultat av et forhold mellom jeg-personen og ei tjenestepike.

Selv om romanen er oppramsende er allikevel handlingen hoppende i tid. Språket er ganske krokete, dvs at man må følge godt med for å få med seg alt det som står.

Men romanen gjør inntrykk. Fortellingen om en mann som har hatt så stor makt som vår forteller og som ikke har annet enn pengene igjen på sine gamle dager. Ingen kan han stole på fordi de vil ham vel bare ved å ville ham vel. Han må kjøpe seg alle tjenester. Trist.

At en får med seg filippinsk historie er bonus.

Vel verdt å lese!

Jeg leser mye i bilen for tida og liker det veldig godt.

Det er flere grunner til dette: Det ene er at det å bli lest for er veldig hyggelig i utgangspunktet. Dernest får jeg med meg hele boka når jeg leser lydbok; når jeg leser papirbok sluker jeg for mye og får ikke med meg alt. Dessuten har det å høre på bøker i bilen den fordelen for meg at jeg senker skuldrene mye. Nå kan til og med jeg kjøre langt!

Begynte paa denne paa lyd, lest av en som heter Fearnley. Ikke veldig bra oppleser for meg.

Vel, Knausgaard er omstendelig. Veldig omstendelig. Ser at spraaket kan vaere bra og saann, men har ikke taalmodighet til aa hoere over ett doegn med alle disse orda!

I tillegg sovna jeg et par ganger under opplesninga. Det var da jeg bestemte meg: Livet er for kort! Det er nok andre boeker aa lese.

Bra spenningsbok dette, men litt vel detaljerte skildringer av vold for min smak.

Og slutten var da veldig brå? Slutte midt i en actionscene, liksom?

Supert lest av Ivar Nergaard, som vanlig

Hører denne på lyd nå.

På samme måte som "Middagen" merker jeg at stemningen i boka blir mer og mer intens etterhvert i boka. Små brokker av det som skal skje blir avslørt, men ikke helt. Det er mye igjen, merker jeg. Men ikke ett ord er overflødig, selv om det er en veldig "sakte" bok med masse ord, så vet jeg fra den forrige romanen hans at hvert eneste ord har en hensikt.

Vi følger fastlegen Marc Schlosser i hans praksis og hans familieliv. Han er fastlege for kjendiser og det er på grunn av jobben hans at han og hans familie blir bedt til den kjente skuespillerens leide sommerhus.

Schlosser er en ekte fascist som gleder seg stort over sine vakre barn som han har fått med sin vakre kone Catrin. Han uttrykker at stygge mennesker ikke har rett til det samme som pene mennesker. Han har et arrogant og nedlatende forhold til sine pasienter.

Ja, det begynner virkelig å bli ganske intenst!

Anders Ribu sin stemme passer perfekt i opplesinga av denne romanen der jeg-fortelleren har et distansert og kjølig forhold til sine omgivelser.

Grugleder meg til fortsettelsen!

Fortsettelsen:

Kan ikke si at fortsettelsen levde opp til mine forventninger og heller ikke til de forventningene jeg hadde til denne romanen i forhold til min erfaring med den forrige romanen hans, "Middagen".

Bevare meg vel; språket er godt, oppleseren er god og fortelleren er en fyr som oser av arroganse og nedlatenhet. MEN det der overraskende poenget kom aldri.

Romanen er uansett verd å lese.

Litt seint svar, men men...

Lista di er en variert liste over bøker som appellerer til kvinner. Noen er svært lettleste, mens andre har litt mer motstand i seg. Uten å ha lest alle sammen, tror jeg at jeg kan si at de fleste nok har en god historie å fortelle.

Jeg har lest noen av bøkene på lista, for eks. "Barnepiken" og "Bienes hemmelige liv" foruten to av Sarah Waters og "Hva skjedde med Esme Lennox?". Gode historier alle sammen.

Har også lest en til som du nok burde ha med på lista di: "Bessys bok" av Jane Harris. Også her ser vi det litt hemmelighetsfulle omslagsbildet. Dette er også en god historie, om en litt mer krevende for leseren da fortelleren ikke er særlig skolert, spesielt i begynnelsen av historien.

Noen ganger har man behov for å ikke ha så mye motstand i den teksten man skal lese. Mange tyr da til krim. Jeg tenker at en del av disse bøkene nok kan være et alternativ for krimlesere. Enkelt språk, grei historie og et "hyggelig" tidsfordriv. Dette er vel ikke de verste grunnene til å lese, egentlig?