Hei, eg har noen titlar til som eg trur du vil ha med på lista di.
Aina Basso har skrivi "Ingen må vite", ein heilt grusom fortelling med eit særs vakkert språk. Lettlest og spennande om ei jente som på 1700-tallet (eller tidlegare) blir utsatt for overgrep frå stefar si. Og hu blir med barn. Kossen samfunnet reagerar på dette på denne tida er heilt ulikt slik det er i dag.
Aina Basso har og skrivi romanen "Fange 59. Taterpige". Den har eg ikkje lest, men kan allikevel gå god for ho. Basso har eit nydeleg språk som gjør det moro å lese nynorsk.
Eg vil også slå eit slag for Anna Gavalda. Den store, tjukke romanen "Saman er ein mindre aleine" er glitrande. Men tjukk. Den er oversatt at Tove Bakke i eit enkelt og greit språk som følas heilt naturleg sjøl om handlinga er lagt til metropolen Paris. Ho har også skrivi (minst) ei novellsamling. Til dømes "Eg vil at nokon skal vente på meg", glimrande oversatt av Ragnar Hovland.
I det heile tatt er Ragnar Hovland ein forfattar ein med hell kan bruke. Han har eit godt og levande språk utan arkaiske vendingar.
Jeg tenkte mere at retro var det gamle, dvs at denne boka da skulle inneholde oppskrifter på de gamle plagga og ikke bare være inspirert av dem. Skjønner at jeg har misforstått akkurat hva det begrepet er, til en viss grad.
Jeg synes uansett at akkurat denne strikkeboka er ganske oppskrytt ifht hva den egentlig inneholder og det jeg blei forespeila.
Det var jo en bra oppsummering, jeg skjønner hva du mener. Men det gjelder jo mange andre forfattere også. Ikke alle er en John Irving - f.eks.
Ja, den var lettlest. Men likevel annerledes enn de bøkene jeg har lest ellers av henne.
Litt oppskrytt eller hva?
Synes ikke denne boka var så spesiell egentlig. Har hørt mye om den, men blei veldig skuffa må jeg si. Skjønner ikke helt tittelen da det meste i denne ikke er retro, men heller litt prega/inspirert av gamle greier.
Dette var skuffende!
Helt enig. Dette er en av mine favorittbøker og jeg anbefaler den så ofte jeg kan. En nydelig bok.
Hennes absolutt beste roman så langt.
...og det var stunder der eg sa til meg sjølv at venninnene hennar hadde rett i at ho dyrka si eiga liding, at ho tilbad sjukdommen sin og nytta offerposisjonen han stilte henne i til å bestemme over både meg og andre som stod henne nær.
Eg kjenner at eg er oppglødd, eg kan nesten ikkje hugse siste gongen eg var så oppglødd, og eg kjenner kor godt det er å ha noko som er så viktig å gjere som det dette trass alt er, kor godt det er å kunne vere til og bety noko for nokon, det å få lov å gi av seg sjølv til andre menneske, det er banalt å seie det, men ein veit ikkje kor sant det er før ein har vorte råka av einsemda, mumlar eg for meg sjølv, ein veit ikkje kor avhengig ein faktisk er av andre før ein har kjent på å vere einsam, mumlar eg, og så ler eg litt, ler av kor banalt det er seier er.
Når det ikkje lenger finst nokon som kan dokumentere livet vårt, når det ikkje lenger finst nokon som kan fortelje dei muntre historiene om kor sta eller morgongretne vi er, når vi ikkje lenger har nokon til å le når vi er morosame eller blir sinte når vi er sure, når vi ikkje lenger har nokon til å minne oss på kven vi er, og når vi ikkje lenger har nokon til å oppmuntre oss til å vere den vi kan vere, da går vi i oppløysing og blir borte.
så nå skal det lages nytt 'horehus' i Bergen hehe
Synes nok Espedal burde holde seg til å skrive for en god debattant er han ikke. Snakk om å 'drite på draget' ;)
Ble ikke helt revet med jeg heller etter første boken men King skriver knakende godt så jeg fortsatte og etter bok to var jeg solgt :)
Stephen King - Det mørke tårn; er en fantastiks serie :)
Så seriøs litteratur = klassisk litteratur :)
Tror nok mange har den samme definisjonen som du men burde man ikke bruke ordet klassisk og ikke seriøs??
Absolutt verd pengene denne boken ja :) Det var som å møte Forrest Gump som 100 åring :)
Jeg vil påstå at veldig mye av krim/spennings litteraturen er skrevet både profesjonelt og på alvor. At man i tillegg blir underholdt gjør ikke det seriøse, useriøst
Utgangspunktet virket bra men som du sier; det ble for enkelt ja.
En historisk røverroman med fantastisk humor. Ikke ofte man finner slike bøker som dette.
Dette er nok ikke den beste av de fire men jeg håper du starter med "Menneske uten hund" og leser de to neste etterpå. Dette er klart de beste bøkene jeg har lest av Nesser.
En hendig liten guide i veskeformat, med gode tips om hvor å spise, drikke og se seg gjennom et Stockholmsopphold. Gode henvisninger til nettsteder. En liten bok å like.