Bokelskere.no

Det er et radiostykke, selv om det har blitt filmet. Handlingen er lagt til en liten fiktiv landsby i Wales. En forteller inviterer publikum til å ta del i landsbyfolkenes innerste tanker og drømmer. Etterpå får vi se landsbyfolkene gå gjennom sin dag, men nå vet vi jo hva de egentlig tenker. Ren poesi - bør leses på engelsk ellers går man glipp av mye.

Linken fungerer ikke - jeg finner i hvert fall ikke frem!

Jeg har lest de fleste klassikerne her, men lite moderne. Mitt favorittstykke er Under Mild Wood av Dylan Thomas som jeg har hørt med Richard Burton som forteller. Det kalles for A Play for Voices, så det er nok mer for radio, tror jeg, uten at jeg skal være så bombastisk på det. Men vakkert var det i hvert fall!

Jeg har også en følelse av at bøkene hennes ville tjent på å bli et par hundre sider kortere, ja. Hun er jo amerikaner, så kanskje hun er litt for forelsket i sin oppfatning av det britiske samfunnet enn hva godt er? Det er synd. Hun skriver godt, men det blir innmari langdrygt.

Formidabel første bok i seks-binds romanen! Hvilken lykke å ha uleste 2000 sider av et verk som vil ruve i norsk litteratur. Knausgård fengsler fra første side og slipper ikke grepet.

Eierne på I fiendens klør har ramlet av lasset, men de står der hvis du klikker på boken. Hva kommer det av? Ser det har skjedd før med en annen bok.

Jeg har ikke lest hele - ennå - men jobber med saken. Herlige bøker. Mye bedre enn filmene!

Hm. Det finnes så mange. Tatt av vinden skårer høyt, det samme gjør Tornefuglene (selv om jeg alltid syntes at Ralph the priest var litt pingle). Corellis Mandolin er vakker og tragisk. Det samme er Den engelske pasienten (som i tillegg er godt skrevet). Min personlige favoritt er Jane Eyre. Karakterene er gode, den er godt skrevet og det er en egen vri på den klassiske historien om askepott og prinsen. Jane har prinsipper og firer ikke på noe, uansett hvor fristende det er å gi etter for prinsen. Den er like god nå, som da jeg var 12. Hvor mange bøker kan man si det om?

Den tåler å bli lest på en og to ganger, og gjerne flere. Det har jeg gjort. Magien er der fortsatt. Leste den i ett strekk første gang, snudde den og begynte på nytt igjen, langsommere denne gangen. Har også lest den om igjen senere. Fantastisk bok.

Raskolnikov (Eller Forbrytelse og straff), er mer spennende. Det blir altfor lettvint å kalle den en kriminalroman, den er så mye mer enn det. Jeg likte i hvert fall den bedre enn Brødrene Karamasov. D

Molly Moonbøkene er kjempefine!

Anna Karenina, uten tvil. Krig og fred har jeg aldri klart å lese ferdig, men jeg har begynt på den flere ganger!

Den var god, en utmerket Koontz book. Selv om det er andre av hans bøker jeg liker bedre enn denne. Odd Thomas bøkene, f.eks.

Tror ikke det er mulig å bli lei av å lese. (Jeg leser melkekartonger og reklamebrosjyrer hvis det ikke finnes noe annet i nærheten). Å bli lei av sjangre og forfattere derimot, er helt mulig. Jeg leste klassikerne da jeg var veldig ung - da leste jeg omtrent en bok i døgnet. For noen år siden leste jeg nesten bare krim, og nå foretrekker jeg lettere litteratur som ikke krever så mye. The Guernsey Literary and potato peel pie society er f.eks midt i blinken nå. Med andre ord så leser jeg hele tiden, men smaken og interessen kan variere.

Husker at jeg syntes Werther ble vel sutrete og overdramatisk, men ellers bra bok. Sturm og Drang passer nok godt, ja.

Mye bra der, ja.

Har lest den - fantastisk bok.

Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det. Jeg leser mye og skriver mye, men har vel aldri hatt behov for å undersøke tematikken hos andre forfattere på noen systematisk måte. Det man skriver om, er ofte noe man selv liker å lese, noe man føler sterkt for, noe som gjør at man orker å gjennomføre et prosjekt. Det blir veldig annerledes enn for faglitterære bøker. Jeg har studert litteratur, men kan ikke si at det har hatt noe å si for forfatterskapet mitt. Jeg skulle tro at de fleste skjønnlitterære forfattere gir blaffen i hva andre har skrevet, og konsentrerer seg om sitt eget. Man inngår jo i en tradisjon, selv om man gjerne vil være både individuell og original. Noe jeg tror det er stor enighet om, er at du kan ikke studere suksessromaner for så å kopiere hva det er som gjør at de har blitt en suksess - det fungerer aldri. Enhver forlegger kan underskrive på det.

Jeg skulle gjerne spist middag med Frederick Forsythe. Jeg intervjuet ham en gang, og han var fascinerende kunnskapsrik. Skulle gjerne snakket mer med ham. Charlotte Bronte av den enkle grunn at jeg elsker Jane Eyre.

Jeg drar frem Stephen Kings bok når jeg trenger litt inspirasjon - han skriver jo uhorvelig mye og vet hva han snakker om. Selv om han i en periode var så rusa at han ikke husker at han skrev Cujo!