Bokelskere.no

Det er en grusom og brutal historie. Dette er en bok som går på tvers av formeninger om at ungdomsbøker skal gi leseren håp. Boka er trang og tett. Den handler om en isolert familie på en australsk gård langt fra andre folk. Familierelasjonene er dysfunksjonelle og komplekse; her finner vi moren som har gitt opp, faren som tvilholder på autoriteten og en blandet søskenflokk som blir voksne i en (for leseren) klaustrofobisk, klam verden hvor grensene for både relasjoner og verden rundt defineres i en slags forvrengt virkelighet. Hartnett har et sykt bra språk, det er så intenst, så lettbeint, så fylt av undertekst, så klart og presist at jeg faktisk puster dårligere når jeg leser. Gud, som jeg får lyst til å sparke de ungdommene ut i verden og vekk fra den gården!

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/nye-bekjentskaper-sonya-hartnett-og-sigbjorn-mostue/

Jepp - likte boka. Denne boka ble jeg nesten dårlig av å lese. Ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg kan ikke tenke meg et verre skrekkscenario. Tenk deg at alt og alle er døde, du vandrer ut i en verden hvor virkelig stillheten rår. Ingen rører seg, og du er aleneALENEALENE!!! Ahhhhh………ANGST!

Skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/

Boka var spennende og vanskelig å legge fra seg. Relling Berg har et utrolig godt språk; det er tett og rytmisk. Det er virkelig så man kjenner det i magen når noen skriver så helstøpt. Selve plottet er ikke så unikt, men hun har utrolig gode karakterskildringer. Selv synes jeg Mads var den mest interessante karakteren. Han er ladet – en sammensatt fyr full av sprengstoff – vi får aldri taket på han.

Her kan du lese hele omtalen min: http://knirk.no/2011/11/utfor-og-hosten-berg-og-nielsen/

Jeg hadde en tradisjon med faren min da jeg var liten hvor vi leste ett kapittel hver desemberkveld før jeg la meg, og vi brukte evigheter på å fundere over hva slags bilder som kunne gjemme seg bak de hvite luke-sidene, selv når vi mente å huske hva det var. Gode minner <3

En original og gjennomført fantasybok som er en verdig kandidat til Arks Barnebokpris 2011. Mari Moen Holsve skriver på en lett og uanstrengt måte, og karakterene har mer naturlige reaksjoner på det å finne ut at de har overnaturlige krefter enn det jeg har sett noe annet sted. En god leseopplevelse passende til peiskos i de kalde vintermånedene!

Helt enig, veldig realistisk og usentimental. Måtte også minne meg selv om at det var en fiktiv historie.

Joda – i og for seg greit nok, men likevel holdt ikke boka helt mål. Den var lettlest og det var flere tilløp til noe fint, men svakhetene overskygget resten. For eksempel tilfører historien fra vår tid ikke noe nytt til fortellingen. Det er en platt historie, til tider lite troverdig skildret, særlig den “mystiske” mannen som skjuler seg i det gamle huset til The Cannings. Historien fra 1911 er bedre, men kanskje litt søkt? Men sletts ikke verst. En firer på terningen kan man si. Hvis du liker mystiske fortellinger, så kan det hende denne faller i smak. For meg nådde den ikke helt opp, men jeg leser gjerne Katherine Webb igjen.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/10/the-unseen-katherine-webb/

Jeg er også godt voksen og likte boka veldig godt. Men jeg har stilt meg noen spørsmål ang. vinklingen i boka når det gjelder både voldsbruk og hvordan vi tenker rundt deltagerne i konkurransen: http://knirk.no/2011/10/dodslekene-suzanne-collins-nar-ungdom-dreper-ungdom-us-them-tenkning-som-trend-i-ungdomslitteraturen/

Vil også anbefale George R.R. Martin sin Song of Ice and Fire. Den første boken har kommet på norsk, i to deler.

Jaaa, Agaton Sax! Han hadde jeg nesten glemt. Fantastisk barndomslesning.

Denne boka er absolutt en favoritt hjemme hos oss.

Bøkene om Septimus Heap ser det ut som hun ikke har lest. Min bonus-sønn på 11 sluker ihvertfall de og har lest en del av de samme bøkene som din datter.

Jeg synes flertallet av krimromaner handler om denne ensomme manns kamp mot samfunnet og kunne gjerne tenke meg å se en annen type krimhelt iblant:-) Det er egentlig hovedgrunnen til at jeg liker Marklund sine bøker. Jeg synes det kan virke som om kvinnelige forfattere har en tendens til å skrive mer mørke og makabre bøker enn menn. Jeg vil som flere andre anbefale Jussi Adler-Olsen sine bøker som nok er i den kategorien du leter etter. Veldig gode bøker. Ellers vil jeg tipse om Peter James, Chelsea Cain og støtte meg til Mo Hayder-anbefalingene selv om de kanskje er i overkant brutale.

Ah, takk! Jeg har vært nysgjerrig på denne sjangeren. Hvis man skal begynne et sted: hvor? Hva er den aller beste?

Forfatteren har mye å by på: Gode karakterskildringer, viktige tema om kvinners forhold til kropp, seksualitet, kunstfeltet og mennene der, skam! hun klarer å skrive godt om skam, den er romantisk uten å kategorisere folk som homo eller hetero, og har til tider gnistrende gode passasjer.

Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/10/torst-ellisiv-lindkvist/

Douglas Adams er forfatteren av Haikerens Guide til Galaksen, og definitivt verdt å lese! Du finner referanser til den boka utrolig mange steder. Har ikke noen fortalt deg meningen med livet? ;)

Boka er fra 1983 og handler om Michael K som vandrer med sin mor for å følge henne til den delen av Sør Afrika hvor hun ble født. Hun dør på veien, og Michael blir for første gang overlatt til seg selv. Det er borgerkrig i landet, handlingen er lagt til -70/-80 tallet.

Michael K er et menneske som man ikke legger merke til. Han er en enkel sjel, han ses på som en som ikke passer inn, en idiot. Selv vil han ikke være til bry, han ønsker ikke kontakt med andre mennsker. Han vil leve i verdighet og dyrke jorda. Hvilke odds har han for å klare det i et land i krig? Det er kaos overalt hvor han vandrer og omverdnen preges av hat. Michael K er en fredlig mann. Boka handler om hvordan menneskets åndelige side lever uavhengig av den politiske og sosiale realismen. Men til slutt vil det kollidere, vil det ikke? Kan Michael K leve et liv som han ønsker, uten å være til bry for noen, eller vil samfunnet til slutt finne ham, forklare ham? Boka handler om hvilke historier vi forteller om oss selv, og ikke minst hva slags historier andre kler våre liv med.

Jeg har skrevet mer her: http://knirk.no/2011/09/life-times-of-michael-k-j-m-coetzee/

Jeg synes den var hakket for tilfeldig, og veldig rar. Ikke Hagerups sin beste, men heller ikke dårlig.

Denne synes jeg var gørr kjedelig. Ikke noe nytt under sola, alle tipsene finner du i ukeblader. Dessuten tror jeg ikke på forfatteren. Jeg tror hun har konstruert det hele for å lage en bestselger. Så jeg er ikke positiv! Se gjerne mer her: http://knirk.no/2011/10/oppdatering/

Nei, denne synes jeg var for rip-off av Rowling og Lewis. Lite original og jeg kjedet meg. Men 11 åringen min likte den godt!