Bokelskere.no

Jeg skjønner at forfattere kort må repetere viktige ting fra tidligere bøker for å friske opp leserens hukommelse, men det er ikke det som irriterer meg. Det jeg finner litt meningsløst er når hun bruker mellom 1/2 - 2 sider på naturskildring som ikke på noen måte er viktig for historien, men som hun tar med som "verdt å vite" om steinalderen siden hun har så store kunnskaper om den tiden. I begynnelsen syns jeg bare det var interessant, men nå syns jeg det begynner å bli litt i meste laget.

Dette er en utrolig god bok. Den forteller den andre historien om utvandringen til Amerika, nemlig historiene om de som ikke lyktes. Jeg likte boka godt!

Dette er det dårligste jeg har lest på ÅR og DAG! Språket er elendig og innholdet er kvalmende dårlig. Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/05/02/merket/

Og det ble en del diskusjon i kommentarfeltet gitt. :o)

Gudene er knallkule. Jemisin er klart inspirert av hinduisme og de tre kreftene: En Skaper, en Ødelegger og en Bevarer. Det er morsomt å lese om The Nightlord – hun gir en fantastisk visuell bilde av ham – on natten er den menneskelige formen hans alt for liten for å holde kraften på plass, men om dagen er han en mann og kreftene er begrenset til ren ondskap. Også Shieh, guden i en barnekropp er fantastisk - slave av sine egne impulser, akkurat som et barn, men med krefter til en Gud. Kaos!

Det er mye som er konseptuelt bra ved boka til Jemisin. Utrolig bra! Men når hun skriver det ut, så synes jeg det blir noe utflytende, og deler er vanskelig å gripe. Jeg forstår, men så får jeg ikke helt tak på det likevel. Kanskje det er det at å skrive ut Guders væren og motivasjoner, blir på en måte for stort. Det blir så universelt, så abstrakt – selv om hun selvsagt har bundet Gudene til vår verden gjennom at de er fanget i mennesker kropper. Jeg savner hytta i skogen, stien og de menneskelige relasjonene. Jeg forstår heller ikke hovedpersonen Yeine – hun virker så uberørt av det hele. Bok to, The Broken Kingdoms, er akkurat sluppet – litt usikker på om jeg skal lese den.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/01/the-hundred-thousand-kingdoms-n-k-jemisin/

Historien er trist og til tider blir jeg kvalm. Men jeg synes alltid det er en liten strime av håp. Menneskene Mistry skildrer er laget av noe annet enn meg – for en overlevelseskraft mennesket har! Det synes jeg forfatteren formidler på en god måte.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/08/15/balansekunst-%e2%80%93-rohinton-mistry/

200 sider? Jeg vil heller si 400! Jeg trodde aldri de skulle finne ut av det, og det var like frustrerende hver gang jeg trodde de var like ved -.- Nå har jeg heldigvis kommet meg over i neste bok, og Jondalar har endelig sluttet å oppføre seg som en flau og sjalu tulling og funnet ut av følelsene sine :)

Jeg lar meg rive med av bøkene, og synes historien er god, men innimellom ødelegger det litt at Auel har så nøye skildringer av absolutt alt, også det som ikke er med på å drive historien videre. Det er jo spennende å lære om hvordan livet var for 15.000 år siden, men kjenner det kan ødelegge litt når jeg verker etter å vite hvordan det går videre med Ayla og Jondalar...

Syns egentlig hun burde gitt seg etter tredje boka, da den ga følelsen av at alt var opp og avgjort. Men for all del, fjerde bok levlig!

For en fin debutant! Denne likte jeg utrolig godt. Det handler om fortellingens forføring, forfatterens makt, leserens hunger – ja den den handler kort og godt om bøker! To eldre herrer er på leting etter en juvel av en bok, en myteomspunnen bok uten navn – den kalles av kjennere bare for Klassikeren. Få har sett den, enda færre lest den og det finnes bare noen få eksemplarer av den – hvis den i det hele tatt finnes?

Les les! Anbefales. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/20/klassikeren-ola-jostein-j%c3%b8rgensen/

Jeg likte historien veldig godt, men jeg er litt lei av språket til Hoffman. Særlig de første førti sidene fikk meg til å frese. De tre søstrene som vandrer rundt i en symbiose som ekskluderer alle andre, men også hever dem over alle andre, de har sitt hemmelige språk (klissete konstruert latinaktig språk), de dufter av vanilje, eple og brente blader (!) og de elsker Paris. Klissete. Siden blir det bedre, da glansbildet sprekker, men hele tiden maner språket til Hoffman videre; intenst og fyllt opp med undertekst, mening og symboler som blir tatt opp igjen seinere i boka. Jeg liker det ikke. Hadde hun hatt en mer nøktern skrivestil, så hadde det fungert mye bedre for meg å lese henne.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/18/the-story-sisters-alice-hoffman/

"Alle sjelers natt" av Deborah Harkness! Også "Zorro" av Isabell Allende :)

Genial serie som blander gresk mytologi og fiction <3 Anbefales på det sterkeste til alle Potter-fans, fantasy-elskere og ungdommer fra 12 - 16 (Ja, rar aldersgruppe, men noen bøker klarer faktisk å dekke den)

Lars Mæhles "Korea" - lettlest og vakker!

http://knirk.wordpress.com/2011/02/17/korea-lars-maehle/

Jeg må innrømme at jeg ble fanget fra første side og satt oppslukt gjennom bokas femhundre sider. Personene, miljøet og historien er fengende. Svært fengende. Til tider er persongalleriet noe karikert (særlig de slemme venninnene), men det plager meg lite. Til det er personene alt for lette å bli glad i. Dessuten er boka lite forutsigbar egentlig. Jeg ble overrrasket av både personer og handling flere ganger. Det er fint. Plottet er godt og orginalt, og tiden og miljøet Stockett beskriver er interessant.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/06/02/barnepiken/

Ja, det er en litt drøy slutt - jeg kan være enig i det. Men likevel likte jeg denne boka mye bedre enn den forrige. Jeg liker også Bjørn Beltø selv om jeg får kløe av mannen innimellom. Har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/12/lucifers-evangelium-tom-egeland/