Draumar betyr ingenting er ei poetisk og stemningsfull bok om sorg.
17 år gamle Louise har flytta heimanfrå fordi bestevenen Tormod døydde og ho ikkje takla sorga. Denne sommaren kjem ho heim for å gå i bestemors gravferd, og får jobb på gamleheimen. Me følgjer Louise gjennom sommaren. Ho møter att gamle vener og går på fest, ho kranglar med syster si, og ho slit med panikkangst knytta til sorga.
Louise er ung og usikker på mange ting. Det kjennest så ærleg og ekte. Det var rørande å lese korleis relasjonane utvikla seg undervegs. Korleis haldninga til dei eldre endra seg etter kvar som ho vart kjent med dei, og korleis ho gradvis opna seg til venninna som ho hadde hatt lite kontakt med etter at ho flytta.
Eg vart raskt fanga av stemninga i boka. Dette er ei bok eg trur mange kan ha glede av å lese. Til dømes om ein er ung og har man opplevd sorg. Men dette er like mykje ei bok til vaksne! Det er ei godt komponert bok med nydeleg språk. Truleg kan mange vaksne kjenna seg att frå eigen ungdomstid.
Må lesast!
Kan en bok om abort være morsom? Ja! Veronica Clarke er skoleflink, populær, har kjekk kjæreste og planene klare for universitet etter skoleslutt. Men så blir hun gravid. I en del av landet der man ikke kan ta abort uten foreldrenes samtykke. Det er ikke et alternativ å fortelle dem om dette. Så da må hun reise 1400 km for gjennomføre planen i hemmelighet. Og den eneste hun kan komme på som kan hjelpe henne er den tidligere venninnen hennes som nå er skolens outsider. Så nå er det klart for en roadtrip utenom det vanlige. Boken er lettlest og morsom. Den går ikke i dybden på temaene, men det gjør ikke noe. Man sitter likevel igjen med noen tanker om å ta egne valg og stå for dem, om vennskap, og å tørre å være den man er.
Minna har et brennende engasjement for miljøet, for dyrevelferd, for de svake i samfunnet. Hun vil redde alle og endre vreden. Agnes står sammen med Minna i tykt og tynt. To idealistiske jenter på 17 år med dreads og kjappe replikker som glatt ser gjennom hersketeknikker og dobbeltmoral.
Men Minna svinger mellom overmot og desperasjon. Mellom å være ekstatisk og deprimert.
Det er til tider utrolig morsom lesning! Fantastisk morsomme situasjoner og dialoger. Det er også hjerteskjærende og realistisk. Alt føles så nært og ekte.
Jeg elsket denne boka! Anbefales på det varmeste.
Lexi Volkov er 17 år, veldig rik, og narkoman. Broren får henne tvangsinnlagt på en klinikk, og vi følger henne på veien for å bli rusfri. Hun er veldig ufrivillig i starten, men så endrer holdningen hennes seg etter hvert. Det brukes et ungdommelig språk, rått og ærlig, kanskje litt svulstig til tider, men med føles troverdig. Tonen i boka kan minne om Gossip girl. Rike, vakre ungdom med en verdensvant "whatever", "I don't care"-holdning. Lexi strør om seg med merkenavn på klær og kjendiser hun og vennegjengen har vært på fester hos. På klinikken møter hun andre ungdom som sliter med ulike ting. Det er fin fremgang i boka. Det er noen forviklinger og en god klype kjærlighet (både farlig kjærlighet, og het forelskelse!). En litt annerledes bok om avhengighet. Selv om livet til Lexi trolig ikke er som 17-åringer flest, med lukseriøse fester og fri flyt av dop, er det litt livsvisdom å hente. Men mest ren underholdning.
Else går til psykolog ga meg en forståelse av hvordan en samtale med psykolog kan være. I løpet av samtalene kommer Else inn på ulike temaer som er utfordrende for henne. Et sentralt tema er brorens selvmord, og at det har etterlatt henne med mange vanskelige tanker. Psykologen spør og graver, får henne til å presisere, tenke videre, trekke sammenhenger. Selv om dette er en dypt personlig bok er det mye lærerikt for meg som leser. Om å akseptere det som er, både sitasjoner, tanker og følelser. Og om å være litt snillere med seg selv. Likte boka kjempegodt!
Nå har jeg lest Beckomberga av Sara Stridsberg. Det var en spesiell opplevelse. Utrolig trist, samtidig fascinerende. Jeg ble så interessert i karakterene i boka. Jimmie var innlagt på mentalsykehus, og datteren Jackie besøkte han så ofte hun kunne gjennom hele barndommen. Historien hopper i tid, og episodene er poetisk framstilt. Det er mye som er vanskelig å forstå, men sånn er det gjerne her i livet. Det er kanskje den tristeste boken jeg har lest. Det er som å se en kunstnerisk, nitrist arthausfilm om depresjon og vanskelige relasjoner. Men det er noen små glimt av lys.
Mødre og døtre er en mektig bok! Om psykisk sykdom, om å være pårørende, om helsevesenet, om mor-datter-forhold, relasjoner og mellommenneskelige mekanismer. Vi får dypere forståelse av angst, og vi forstår hvor sammensatte hovedpersonens følelser er til moren. Og selv om dette er en dypt personlig fortelling, er temaene universelle. Alt det vonde, og alt det fine i livet. En dypt rørende bok!
Jeg husker da jeg gikk gravid med henne, at jeg bad til Gud om å få et robust barn. Jeg skulle så inderlig ønske for barnet mitt at hun ikke måtte føle så mye frykt og engstelse. At hun skulle ta for seg i livet, reise steder, gå alene i skog og på fjell, arbeide uten tvil, stole på folk.
"Alle psykiske lidelser er basert på manglende menneskekontakt, manglende vennskap. En psykiater er ikke noe annet enn en profesjonell erstatning for en venn. Men psykiatrien kan ikke erstatte en virkelig venn."
En veldig fin og forståelig bok om et vanskelig tema. Peder Kjøs deler personlige erfaringer og refererer til filosofer, forfattere og fagfolk. Angst er den mest menneskelige følelsen. Å være redd for noe som kanskje kan skje, bekymre seg for fremtiden som man ikke vet noe om. Tenk om jeg ikke får det til, tenk om jeg ikke er god nok. Det er en selvinnsikt som dyr ikke har. De er bare her og nå. Mennesker tenker bakover og fremover. Boken har veldig mange interessante betraktninger, den er lettlest, den føles både personlig og fortrolig samtidig som den er lærerik faglig sett. Man kan føle seg veldig alene med vanskelige følelser. Peder Kjøs sier at det beste er å dele erfaringer med hverandre slik at vi ikke er alene om det som er vanskelig.
Vil du lese en grøsser med snikende uhygge, i et skolemiljø med mye drama, rykter, konkurranse og vandrehistorier?
Clea og Tamar har begynt på videregående skole på Norra Latin som er en gammel dramaskole i Stockholm. Det går en vandrehistorie om en tidligere elev ved navn Erling som etter en oppsetning av En Midtsommernatts drøm forsvant sporløst. En lærer døde på slutten av oppsetningen. Hadde de to hendelsene en sammenheng?
Clea er datteren til en kjent skuespiller, og hun er kjæreste med skuespillersønnen Tim. Tamar har flyttet fra en annen by for å gå på den beste dramaskolen, men det blir langt fra hva hun hadde forestilt seg. Tamar får ingen venner på skolen, men hun føler at det er noen som følger med fra skyggene..
Clea er dypt forelsket i Tim, men han er deprimert og ustabil og forholdet blir mer og mer destruktivt. Har Tim også en forbindelse med historien om Erling?
Det er en snikende uhygge over hele historien. Den bygger seg sakte opp, og vi får sakte men sikkert nøstet opp tråder fra fortiden.
For en fantastisk bok! Den har fått meg til å både le og gråte. Flere ganger! Og jeg har lært mye. Den handler om Sasha som er 12 år og vil bli standup-komiker. Moren led av depresjon og har begått selvmord. Sasha har bestemt seg for å unngå alt som ligner på moren. Hun skal i hvertfall ikke bli deprimert. Hun skal være glad! Hun er så "glad og normal" at faren blir bekymret. Denne boken tar temaet på alvor, og den tar barn på alvor. Og det er helt utrolig hvordan forfatteren balansere humor med et så tungt tema. En rørende, varm, humoristisk og gripende fortelling om livet.
Annabelle løper mange mil om dagen. Hun skal løpe tvers over USA. Hun har opplevd noe grusomt, og vi får vite litt etter litt samtidig som vi er med på den lange beinharde reisen. Bearbeider hun minnene? Prøver hun å løpe fra dem? En sterk og medrivende historie om en ung jente som føler skyld og skam for noe hun ikke skal ta ansvaret for.
De to kvinnesykdommene endometriose og instagram! Her beskrives smerte og sjalusi med beksvart humor. Et drama mellom svenske Johanna, den danske kjæresten Emil og den norske eksen Nora. Johanna er helt opphengt i den "perfekte" Nora, og plager både seg selv og Emil med bildene av henne på instagram. Det var fascinerende og frustrerende å lese denne boken! Likte godt innslagene av svensk og dansk, og referanser til andre bøker. Gleder meg til å diskutere den i bokklubben.
Makani passer på bestemoren sin i Nebraska. Noe skjedde på Hawaii som gjorde at foreldrene bestemte seg for å sende henne til bestemoren. Makani har funnet seg ganske godt til rette på skolen og fått to gode venner, samt en flørt med skolens outsider Ollie.
Men en jente på skolen har blitt myrdet, og alle på skolen er rystet. Når skapdører står åpne på kjøkkenet, og gjenstander på mystisk vis flytter plass over natten begynner uhyggen å snike seg opp ryggraden hos leseren..
Jeg vil ikke røpe for mye, men boken endrer karakter og skrur opp tempoet etter hvert. Den går fra uhygge til thriller/splatter!
Som i Perkins andre bøker blir man utrolig glad i karakterene. Jeg elsket kjærlighetshistorien mellom Makani og Ollie! Jeg synes nok grøsserdelen var mest uhyggelig i starten når ting flyttet på seg og man kunne ane at "there´s someone inside your house"!! Når tempoet skrus opp, og det blir mye drap og blod falt jeg litt av. Men tror mange vil synes at det er skrekkelig god underholdning! Og jeg måtte jo lese som en gal på slutten for jeg var oppriktig spent på hvordan det skulle gå med Makani, Ollie og vennene.
Hovedpersonen er 28 år, men føler seg ikke voksen. Kanskje prøver hun ikke så hardt å bli det heller? Hun er redd og bekymrer seg for mye, men finner en slags trøst i sin barndomsheltinne Britney Spears. Hva skjer når hun oppdager at hun kanskje er gravid? Jo, hun tar opp jakten på Britney med beundringsverdig besluttsomhet. Men hva ønsker hun egentlig å oppnå?
Hovedpersonen virker selvopptatt og overfladisk. Veldig opphengt i mat og utseende. Noe som er både slitsomt og destruktivt. Og hun sliter med å fylle livet med mening. Det er litt vanskelig å sympatisere med henne, men samtidig kan jeg forstå henne. Mange "unge voksne" vil nok kjenne seg igjen i deler av temaene som tas opp. Og selv om det høres veldig dystert ut, så har boken en humoristisk tone. litt sånn svart, pessimistisk humor!
For en modig bok Kristine Hovda har skrevet! Om tro og tvil. Om å ønske å frelse verden, og føle et så dypt ansvar at det fører til angst. En ungdomstid viet pinsemenigheter, Jesus revolution, misjonsturer. For så å ønske å bryte med alt. Finner hun en måte å tro på som det går an å leve med? Gleder meg til hun kommer til kapittelfestivalen på Sølvberget
Aldri aldri aldri av Linn Strømsborg handler om å være 35år og ikke ville ha barn. Jeg-fortelleren beskriver hvordan det er når vennepar etter vennepar flytter ut av byen og får barn, mens hun selv vil fortsette livet som før. Vi får rikelig med eksempler på hvordan folk spør og graver om ting de ikke har noe med! Mange deler uoppfordret sine ideer om morsrollen og når man bør få barn, hvor mange og hvorfor. Emnet sniker seg inn i mange ulike sammenhenger. Det handler om tvil, om foreldrerollen, venner og familie, og livet som endrer seg. Kjempefin bok! Mange fine dialoger. Mange interessante observasjoner. Kan leses enten man vil eller ikke vil ha barn. Og forfatteren kommer til @kapittelfestivalen på @solvberget i september
Jeg har kost meg skikkelig med "Smilefjes. Tommel opp. Regnbue." Av Victoria Durnak. Den handler om Ivana som spionerer på Sunniva. Det er et oppdrag hun har fått av Kaja fordi forloveden hennes er utro med Sunniva. Handlingen (som ofte utspiller seg på treningssenteret) er original og overraskende. Ivana observerer folk og legger merke til små morsomme situasjoner og detaljer. Hun har noen moralske kvaler etter hvert som hun liker Sunniva bedre og bedre.. Les og finn ut hvordan det går! Det er referanser til musikk, stalking på instagram, googling av diverse dilemmaer, og meningsløs tidsfordriv på YouTube. Tror litt unge voksne lesere vil like humoren! Det gjorde i alle fall jeg.