Bokelskere.no

-Antallet selvmord oppi der er helt for jævli. De henger faen meg fra trærne som jævla julepynt når vinteren kommer. Noen kvelder hører man ikke andre lyder enn smellene av folk som blåser huet av seg.

Fra nå av er vi fordømte. Vi må anspenne motet til den ytterste grense og se i øynene den skjebnen som forestår oss. Vi skal alle skytes ved daggry. Med hundre milligram hver. Miss Ratched skal stille oss opp mot veggen hvor vi skal stå ovenfor munnladningsgeværet hun har ladet med Miltown! Thorazin! Librium! Stelazin! Stesolid! Og med et hugg av sverdet, tjång! beroliger hun oss fullstendig til døde.

Verdens største depresjon er på 439 000 kvadratkilometer og heter Det Kaspiske Hav. Lenge visste jeg ikke at depresjon også betyr områder som ligger lavere enn havflaten, såkalt negativ høyde. Språket og menneskene er fulle av misforståelser.

Den franske kunstneren Yves Klein fant opp en spesiell blåfarge og tok patent på den: IKB 79. Nå kan ingen andre enn han bruke akkurat denne blandingen, blå pigmenter tilsatt syntetisk harpiks. Minst to ganger i året må han saksøke himmelen for plagiat.

• Det er over nå, sa han. Som om jeg trodde ham. Tante stod i døren, misfornøyd og fornærmet, og knekte finger etter finger.
• Hva er over? Og det er ennå disse to setningene som ennå klinger i meg, det er for sent og det er over, som en trøst og en trussel, straff og belønning.

Siv stirrer på meg, bedende og foraktelig, for slik er de, de pene pikene fra strøket, tvetydige.

[...]og denne latteren var bare en annen måte å være taus på.

og det er ikke smerten man vet skal komme som er den aller verste, den er omstendig og langsom, i motsetning til ulykkene, som bare er brå tilfeldigheter, misforståelser, og når den ikke kommer allikevel, smerten som man har ventet så sterkt på, blir man ikke lettet eller hengiven over denne barmhjertighet, man blir snarere skuffet og fylles i stedet av utmattelse, en tomhet som igjen skal fylles, slik alt fylles, av noe annet, jeg tenker på ydmykelsens grunnstoff, nemlig raseriet.

No amount of fire or freshness can challange what a man can store up in his ghostly heart.

'Look here, old sport,' he broke out surprisingly, 'what`s your opinion of me, anyhow?'A little overwhelmed, I began the generalized evasions which that question deserves.

'It takes two to make an accident.' 'Suppose you meet somebody as careless as yourself.' 'I hope I never will', she answered. 'I hate careless people. That`s why I like you.' Her grey, sun-strained eyes stared straight ahead, but she had deliberately shifted our relations, and for a moment I thought I loved her. But I am slow-thinking and full of interior rules that act as brakes on my desires, and I knew that I had to get myself definitely out of that tangle back home.