Jeg avbrøt den selv, men det var ikke det at jeg syns den var så ille, mer at den ikke engasjerte meg og jeg har lest så mange virkelig bra bøker i det siste at jeg har litt høyere krav til en bok enn noe som bare er helt grei, men ikke mer enn det. Videre har jeg så mange bøker som jeg virkelig har troen på og da vil jeg heller lese dem. Men jeg likte settingen i boka og det kan godt hende jeg gir den et nytt forsøk senere, den føltes bare ikke som det rette å lese på nå.
Denne boka er bare så fin og rørende med sin blanding av hverdagsliv, litterære betraktninger, vennskap og kjærlighet. Jeg har den liggende på nattbordet sånn at jeg når som helst kan lese litt i den. :-)
Hvorfor blir ikke den tredje boka oversatt? Jeg sitter jo her og venter på den! :-/
Ta deg en tur på biblioteket og spør, de kan sikkert hjelpe deg videre. Vil anbefale en generell norgeshistorie (f. eks Aschehougs) i første omgang, og fortsett gjerne med Eilert Sunds bøker, som beskriver hvordan folk levde på den tida. Historiske museer i nærheten av Bergen finnes sikkert, prøv å google Bergen og museum og se hva du finner.
Lykke til!
Å ja! Jeg ble forelska i Vigdis Hjorts bilselger fra Hjulskift. :-)
Det er flere forfattere som holder skrivekurs. Kjersti Wold, Gro Dahle og Heidi Marie Kriznik har jeg hørt mye bra om. På denne siden finner du også noen tilbud om skrivekurs: http://www.forfattersentrum.no/
Han nølte, tok et skritt ut i rommet. Snudde ryggen sakte mot meg. Over hele ryggtavla hans var det tatovert et slags dyr. Hva er det, spurte jeg. En drage, sa Lasse. Drager er bra, sa jeg. Nei, sa Lasse. Drager er fantasi. Jævla eventyrdyr. Han tok et skritt mot meg. Det burde ha vært en ulv. De er akkurat som katter, bare at de er bikkjer.
Richard Herrmanns bøker om engelske historie er gamle favoritter. Så kunnskapsrikt, levende og elegant fortalt! Kanskje på tide å finne dem fram igjen? :-)
Scomparve nella notte, piccola luce in fuga.
Leser Sinnets gitter av Einar Mar Gudmundsson nå. Mye drikking, uten at det virker nevneverdig fristende...
Det tok tid å komme inn i rytmen til disse dikta, men nå som jeg er omtrent halvveis begynner jeg å få dreisen på det og tekstene gir mer og mer mening, på et vis, til tross for at det kan virke som om Sacré selv sliter litt med å finne ut om orda faktisk har noen mening, eller om diktene hans er noe tess, om han får fram noe, men jeg liker dem, de grammatikalsk ukorrekte tekstene har en egen sjarm og får meg i en slags melankolsk/nostalgisk stemning som er god.
Det er mange som har et sterkt forhold til denne flotte boka - både tekst og illustrasjoner er av ypperste klasse. Rett og slett fin og trist.
Finnes det noe ondere enn en tilbedt kvinne? Og i morgen fortsetter alt som før, ondskapen og nedverdigelsen begynner på ny, men i mellomtiden er hun en liten stund hevet over det hele, hevet over dem alle, deg inkludert, hun er den vakreste og viktigste og mest dyrebare ting på jorden, og innerst inne vet du at du kommer til å miste henne.
Hm. Har ikke lest den, men har hatt lyst på grunn av en innmari lovende tittel. Nå rykket den nok litt bakover i køen...
Jeg trenger ikke å vite mye om forfatteren for å nyte en bok, men er den godt skrevet blir jeg nysgjerrig på hvem personen som har sittet og vevet historien og valgt ut ordene å fortelle den med, er. Jeg må innrømme at jeg liker at det er bilde av forfatteren på omslaget, h*n blir mer en person for meg da.
Fartein Døvle Jonassen som oversetter var sikkert en god idé da boka skulle gis ut i Norge, men i 2011 er ikke alle slang-uttrykkene like vellykka. Setningene synes jeg også hakker litt og ikke flyter så godt som de burde, men ettersom jeg ikke har lest originalutgaven på engelsk, og kun den norske, kan det jo være at setningene opprinnelig ble skrevet sånn av forfatteren også.
Klart jeg er med! 24 timer får jeg neppe til, men jeg skal legge inn så mye lesing jeg bare klarer. :-)
Jeg er ikke helt ferdig med den ennå, men den er nok ikke helt boka for meg. Jeg er kanskje ikke fascinert nok av ørner? Men nå skal jeg jammen ta meg i nakke og få lest den ut! :-)
Nå burde jeg kanskje bake en kake til deg eller noe? ;-) Takk!
Vi kommer aldri til å forstå nazismen om vi arkiverer den som "umenneskelig". Snarere er den kanskje altfor menneskelig.