Hvor gammel er hun, da? Tror den kan passe fra ni år og oppover.
Triks og Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland er fine.
De fleste store avisene har barnebokanmeldelser, Dagbladet har satset denne høsten. Barnebokkritikk har gode faglige artikler, og forlagenes nettsider går det an å holde seg orientert via. Den nye www.ungdomsbøker.no gir oversikt over ungdomsbøker, men www.barnebok.no er dessverre ute av drift. www.leselystaksjonen.no har en fyldig katalog over nye bøker.
Hva slags barnebøker er du på utkikk etter - sjanger/ alder?
Det var en nydelig og sår bok. Leste den i et jafs uten å kunne legge den fra meg.
Så fint å lese! Har sett på boka og vil gjerne lese den, men har lånt den ut før jeg har kommet så langt...
Min første bok av Timberlid - likte den! Skjønner at det foregår litt av hvert der borte på vestlandet...
Trepanelet rundt huset. Huden rundt kroppen. Språket rundt tankene.
Man vil rive det av.
Interessant debatt! Undrer meg bare litt på at dette begrenses til "woman's hour".
På Samlagets nettsider står det fra åtte år og oppover, fire må rett og slett være en feil. Denne er skrevet av en ordentlig politidame, og er helt passe skummel.
En gammel favoritt fra barndommen. Den nye, illustrerte utgaven er bare deilig!
Ja, her kan det ikke slutte! Masse action, og så liker jo voksne meg fakta om Istanbul og dryppene av kunsthistorie. :-)
Har stor sans for hvordan Camilla Kuhn løser illustrasjone sine på. Denne tror jeg mange vil ha glede av å lese - om en løs tann som blir svelget. Og hvordan den dukker opp igjen...
eg ser på brysta hennar / ein ballong av mjølk / før eller seinare / ein boble av blod /
Det betyr ingenting for meg.
Nydelig og søt bok er det, men jeg opplever pekefingeren som ganske klar - her kunne godt forfatteren ha vært litt mer åpen, syns jeg (men så elsker jeg å kjøre bil også...)
Un jour, j'ai vu le soleil se coucher quarante-quatre fois!
Et un peu plus tard tu ajaoutais:
Tu sais... quand on est tellement triste on aime les couchers de soleil...
— Les jour des quarante-quatre fois, tu étais donc tellement triste?
Mais le petit prince ne répondit pas.
Nå leste jeg "Godt språk til perfekt ungdom"... (jada, du skal få kake, Mari)
Ikke helt enig. Syns det var et fint og uhøytidelig barneperspektiv på et mildt sagt ladet tema. Og illustrasjonene, da!
Og det er noe i lykken som gjør at man glemmer. Et søtaktig, hvitt stoff som spres rundt i kroppen med blodet og trenger inn i alle kroppens organer og pumpes ut i hendene og fingrene, ut i beina og pikken, opp i ansiktet og inn i øynene, ut i ørene, inn i nesen, inn i munnen og tungen, ut i huden. Det er noe i lykken som gjør at alt blir nytt, at fortiden forsvinner, man blir uoppmerksom og mister konsentrasjonen; jeg glemte hvor vanskelig kjærligheten er.