Bokelskere.no

Jeg har sett filmen da den gikk på nrk1 for noen år siden. Vet du om det går an å få kjøpt filmen ?

Jeg stoppet også halvveis. Syntes ikke noe om boka den boka

Det finnes én god grunn til å lese disse romanene: Det er veldg bra litteratur. Alt annet er irrelevant. Hvorfor denne trangen til å rive folk ned så snart de gjør det godt? Jeg møtte Kjærstad for første gang i 1998, da sa han til meg: "Å være forfatter, er å være generøs." Det var et godt råd. Nå er det på tide å huske det igjen. Vi skal være glade, synes jeg, for at vi har fått en bok som høyner interessen for litteraturen, og jeg for min part deler ikke skepsisen til den unisone jubelen, tvert om, jeg gleder meg på litteraturens vegne, fordi jeg tror på kvalitet.

... Og selv om det er mulig å lese så og så mange ord pr. minutt, dvs både lese og faktisk få med seg meningen, sier det oss ingenting om hvor lenge man makter å holde dette gående.

Noe stort poeng er det vel heller ikke. Jeg bruker gjerne en måned på en god bok. Jeg ønsker å bevare gleden ved å lese akkurat denne boken lengst mulig. Virkelig tygge på budskapet og drømme alternative vrier om natten. Det er vidunderlig når man kommer over bøker man slettes ikke ønsker å bli ferdig med.

Det er vanskelig å gi noen terningkast til denne boken, jeg klarer rett og slett ikke.

Jeg fulgte Tones kamp mot kreften - og kampen for livet - på nett, og gru-gledet meg til denne boken. Det er en usigelig trist bok, men samtidig så full av glede, livslyst og selvbevissthet at man skal være en hard nøtt om man ikke lar seg påvirke i positiv retning. Etter en slik bok får man et nytt syn på livet, selv om man fra før er en positiv sjel av natur og har opplevd mang en krise selv. Tone og Espen er begge fantastisk fine mennesker, og deres tanker og forståelse av livet burde leses av alle. Tones liv ble altfor kort, altfor brutalt, men for en livsglede! For et rikt liv!

Man blir glad i disse menneskene og det de står for, men mest av alt: man blir glad i livet.

(Og Espens bilde av snøfnugget som ikke forsvinner, bare endrer form er nydelig... :) )

White man har definitivt blitt en favoritt hos meg :)

Ambulanse falt jeg veldig for når jeg leste den i høst. Og ellers står både Fantomsmerter og Bisettelsen har funnet sted på leselista mi, så det var artig å se at de anbefales :)

Min sønn på 8 år anbefalte veldig denne boken, og som mamma med stor lidenskap for bøker må jeg motivere ham til å fortsette å lese. Derfor leser jeg gjerne bøker han selv liker. Kunstdetektivene er en serie han har veldig sans for, og har lest de aller fleste. Denne boken, Bergen-mysteriet, er den foreløpig siste i serien. Stig Sortvik terroriserer nå David og familien på deres ferietur til Bergen. De ville reise innad i Norge, for de trodde han ikke ville følge etter dem der... Nei, og nei. Sortvik har en egen evne til å lese deres tanker ;-) En Picassoutstilling i byen går ikke ubemerket for seg, og her får man både bykunnskap og spenning med på kjøpet. Til og med en solid dose uskyldig ung kjærlighet!

En flott serie for 7 - 13 åringer. Langt mer spenning enn jeg kan huske fra min egen barndomslitteratur, mange illustrasjoner og bra språk.

Den Lille Prinsen fortjener en plass på denne listen.

Jeg strevde skikkelig med den første boka, gikk ca 200 sider før det skjedde noe spennende.. Altfor mye detaljer om den Wennerstrøm-saken.. Bok nr to derimot, likte jeg veldig godt :) Var veldig spennende. Jeg likte også alle de 3 filmene veldig godt :) Er filmer jeg gjerne ser om igjen

Ja denne boka var veldig bra. Likte den bedre enn "Drageløperen" jeg også. Men nesten som en blir sint av å lese denne, med tanke på alt det fæle som skjedde..

Den ultimate leseropplevelsen var nok Johan Harstads novellesamling Ambulanse, men det var flere som kom ganske nært og som har gitt meg mange fine leseropplevelser i 2009.

Å, du Kristin, du Kristin, vet du hva? Du må gjerne dra meg etter hårene gjennom gjørmehull og tornekratt om du ikke liker bøkene mine, det er en rettferdig sak, men jeg kan ikke like den mistenksomheten du legger for dagen her, og derfor klarer jeg ikke å la være å poste en liten melding, selv om jeg sikkert burde holde hodet kaldt og munnen lukket. Jeg har jobbet i 10 år med samme litterære karakter og univers. Det har vært et maratonløp, det har vært risikabelt, det har vært ekstremt krevende. Du trenger slett ikke lese Pixley Mapogo, eller noen andre bøker jeg har skrevet, om du ikke vil det, men du behøver jo heller ikke sitte og spre dårlig stemning; du har ganske sikkert bedre ting å foreta deg i det herlige året 2010, tigerens år, som akkurat nå har begynt :)

Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

Tror Elskende Poona er den beste norske boka jeg noen gang har lest. Har lest den flere ganger, og tror kanskje jeg skal kjøpe den så jeg kan ha den i bokhylla mi å lese den flere ganger:) En bok som gjør inntrykk.

Liten bokfangst i år, men jeg fikk "Heksen fra Portobello" av Paulo Coelho og en jule-hobbybok

Hos meg dukket Doris Lessing opp, og det var ingen dårlig julegjest. "Alfred og Emily". Den ser kanonbra ut. Jeg fikk også "Menneskemerket" av Philip Roth.