Bokelskere.no

Du skal ha for i det hele tatt å ha fullført. Jeg begynte flere ganger på denne men kom ikke langt av sted før jeg ikke orket mer og avbrøt. Det er noe jeg sjelden gjør, men det kan se ut til at det kan ha vært et klokt valg.

Vet ikke, men jeg har vært kjapp til nå. Men nå har jeg bestilt tre bøker, en er kommet, de andre får jeg ingen beskjed på. Så jeg begynner å lure jeg også:)

Denne synes jeg er vanskeligere, for jeg vet hva som har påvirket meg, men å dele de inn og sette ord på det er vanskelig.
Jeg har bøker jeg har kastet opp av, jeg har bøker jeg har ledd av i en uke, noen som har fått meg til å forandre synet på forskjellige ting. Men pr nå de bøkene som har gjort utrolig inntrykk på meg, må nok disse med:

Her kommer mitt svar, og som sagt dette er bare et utvalg av bøker jeg har lest som har festet seg.
I barneårene var disse forfatterene store favoritter:

Lassie av Knight- det var da jeg skjønte at dyr er alltid mer lojale enn mennesker
Peter Pohl sine bøker var et helt univers av sårhet, ondskap og undring. Noen av setningene i disse bøkene har brent seg fast.
Narnia serien var den første serien jeg ble lest for av, og det har jeg mange gode minner fra.
Anne fra Bjørkely- jeg hadde en venninne med rødt hår, og jeg synes hun godt kunne ligne mer på Anne i bøkene
Davey Crockett- sånn ville jeg bli, var sikker på at jeg skulle bli pelsjeger, og bo ute i naturen.
Onkel Toms hytte- en av de første bøkene hvor jeg virkelig skjønte hvor grusomme andre mennesker kan være.
Roald Dahl- for en verden, for en undring, for en magi
Kamilla og Tyven av Vinje- det gøyeste var jo at når filmen kom, så viste det seg jo at jeg og hun som spilte Kamilla hadde lekt masse sammen som barn
For Tors skyld av Mathisen- denne boken var som å lese min egen barndom.
Puk bøkene av Werner- det var som å ha en venninne som fant på masse sprell.

Så glir vi over i ungdomstida ca 12 års alderen da gjorde forfatteren Vaino Linna et mektig inntrykk. Dette var ekte, rått og alvorlig. For en fortellerstil.
Moberg ble også lest med undring, og fasinasjon.
Hinton med Outsiders var også helt nytt og rått for en naiv tenåring.
En annen bok som sitter hardt i minne er: Purpurhjertene av Fredrik Skagen- det var en mektig bok. Og husker jeg ble knust når jeg fant ut den var delvis/helt juks.

Så glir vi over til voksenlivet, og bøker som skiller seg ut her er:
Rowling- Harry Potter
Jeg tror aldri jeg har trengt mer, eller vært lykkeligere for å bli tatt med i fantasien til en helt annen verden- den var faktisk livreddende.
Ingstad sine bøker om sitt liv og eventyr- jeg har vært på mektige reiser med denne mannen.
Archer- En guttedrøm- for en evne til å fortelle- magisk.
Sendker- Kunsten å høre hjerteslag- en magisk reise som jeg forsto på flere plan, kanskje mest på det planet med å være blind.
Guernica av Boling- for en fortellerstil, for en vakker historie med slik en grufull slutt og allikavel vakker i sin helhet. Denne boken tok meg med storm.

Men hvis jeg må velge en bok, så blir det denne:
A boy called IT- av Pelzer. Denne boken får meg fremdeles til å gråte, spy, bli rasende og underlig redd bare ved å tenke på den. En av de mest ondskapsfulle bøker jeg har lest, og en av de vakreste.

Det tror jeg på, uten tvil.

Godt spørsmål. Jeg synes det har vært vanskelig, men hadde vært vanskeligere uten bøker og en hund som kunne få meg ut.
Jeg har fått stor glede av turbøker, og villmarksbøker. Storkoser meg i solkroken.
Så har jeg lært at vi mennesker er bare pittelite i alt det store, og vi selv må ta ansvar for eget liv.

Boken handler i utgangspunktet om den svenske middelaldrene skribenten Bennedith som har mottatt et reisestipend og bestemmer seg for å reise til Madrid. Hun skal skrive artikler for en lokalavis men sliter med å finne noe å skrive og har heller ikke særlig tro på egen skriving for det er ingen tvil at det finnes rom for forbedringer. Det er kanskje ikke bare skrivingen hun trenger å endre på men andre ting i livet også?
Med det i tankene tilbyr hun seg å pleie en eldre mann med alzheimer for å avlaste konen hans noen timer hver dag.

En kveld møter hun den noe voldelige Mercuro Cano på en lokal bar, han er i skikkelig trøbbel og frykter for sitt eget liv. Han har nemlig en eldre kortvokst nonne etter seg,en som mistet tommelen sin etter et heller ublidt møte med en gris. Bennedith øyner dette som enda en sjanse til å gjøre noe fint for andre mennesker og tilbyr ham et rom i leiligheten hun leier.

Her forteller Mercuro sin historie om mangeårig utroskap og hvordan han ble kastet ut hjemmefra. Som angrende synder var han villig til å gjøre hva som helst for at konen skulle ta ham inn i varmen igjen og løsningen ble å delta i det nettbaserte realityprogrammet Kjøttets tid. Der skulle deltakerne bekjenne sine synder og seerne stemme over hvorvidt deltakeren skulle få hjelp eller ikke. Nonnen Lucia med bakgrunn som slakter har alltid siste ordet og fungerer dermed både som dommer og bøddel.

Med den hevntørste nonnen i hælene som bokstavelig talt er ute etter hjertet hans legger Mercuro og Bennedith ut på en heller begivenhetsrik reise som jeg ikke har tenkt å røpe noe av.

Nonnen Lucia kommer også til ordet og gjennom hennes livshistorie får vi ta del i borgerkrigen i Spania like før andre verdenskrig og hvordan det hadde seg at hun som nonne og sjelesørger bestemte seg for å starte et realityprogram på internett.

For en roman! Dette er noe av det mest burleske jeg har lest på veldig lenge og jeg kan ikke si annet at jeg likte det. Med en fantasi av en annen verden og en utsøkt evne til å snekre sammen en god fortelling hvor (nesten) alle løse tråder blir nøstet opp i til slutt har Wolff skrevet en skarp roman hvor blant annet menneskers moral blir utforsket.

Les gjerne hele omtalen min her.

Pedofile Jonathan har akkurat sluppet ut fra fengsel. Han har gode forsetter, men i nabohuset bor en vanskjøttet og kontaktsøkende jente. Omformingsprosessen han ønsker å foreta på seg selv blir vanskeligere enn han har sett for seg. Boka gir et interessant innblikk i et plaget sinn.

Jeg synes boken er veldig god, men jeg angrer litt på at jeg ikke lest meg opp igjen på siste bok i Ravneringene. For jeg husket ikke helt hva Evna var. Men gleder meg allikevel til neste bok i serien.

Boka handler om en kvinneskjebne i middelalderen. Boka er godt skrevet, en skikkelig god og spennende historie om, som jeg slet med å legge fra meg. Gleder meg til å fortsette på neste bok i serien.

Velskrevet og rå (ungdoms)roman om hvor langt noen er villige til å gå i sin frykt for en pandemi. Når en tror at hele samfunnsstrukturen kollapser og at myndighetene er etter dem. Det handler om overlevelse i en tøff norsk natur og om et heller anspent far og sønn forhold. Spennende lesing fra start til slutt!

Les gjerne hele omtalen min her.

Hei
Var ganske skeptisk selv, men har fungert utmerket for min del. Vil anbefale det uten tvil.