Bokelskere.no

For en nydelig liten bok! Den gikk rett i hjertet på meg! Vet ikke helt hvilken "bokhylle" jeg skulle sette den i for den er ingen roman, ingen novelle og ingen fagbok - den er bare rett og slett en liten perle. Man gjør den fort unna lesemessig, men den ligger i hjertet lenge etterpå.

Denne fikk jeg ikke helt taket på rett og slett. Fint språk, flotte naturskildringer og skildringer om hvordan livet helt sikkert var like etter krigen. Men Ingrids egen fortelling ble jeg ikke klok på. Det endte jo bare ut i en lang tur hvor hun endte opp der hun startet? Har snakket med flere som sier det samme, det er noe uforløst over denne - kommer det en fjerdebok også?

En flott og litt annerledes hestebok for ungdom. Hanne er hestegal og har en lillesøster som heter Lena. Lena er litt annerledes, men også hestegal. På grunn av Lena må de flytte og her treffer Hanne bl.a. Mari og Håkon. Håkon med den frynsete fortiden og den vakreste islandshesten Hanne noen gang har sett. Men Mani er vill og gal og det er bare Håkon som kan takle ham. Og Lena... Av og til gjør vi dumme ting vi angrer på etterpå og det er ikke alltid ting får en lykkelig slutt heller. En fin bok som godt kan anbefales for hesteelskere som er fra 10-12 år og oppover.

Denne kom jeg aldri inn i, så jeg avbrøt etter halvlest bok og da hadde jeg strevd en god stund.

Egentlig er den en sakprosa, men jeg la den under humor for den er veldig morsom og underholdende! Handler om en fransk kvinne som flytter til Norge og alt hun opplever i sine forsøk på å bli kjent med nordmenn, norske vaner og det norske lynnet.

Oj... Her var det mange unge svar. ;o) Det første som renner meg i hu er "Fem-serien" av Enid Blyton, jeg har faktisk kjøpt igjen hele serien i voksen alder (to ganger, da den første posen forsvant under flytting!)... Ina-bøkene har jeg selvfølgelig. Den billedboka jeg husker jeg elsket som liten (og har fått tak i som voksen!) er Openheim "På den andre siden av elva", det som gjorde sterkest inntrykk i den var at ungene på vestsiden pleide å rekke tunge til ungene på østsiden. ;o) Hjortefot som en annen nevnte leste jeg også - for ikke å snakke om noen gamle, slitte utgaver av "Onkel Arthurs skumringsfortellinger" - trenger jeg si at jeg har fått tak i noen av dem som voksen? hehe

Jeg er i det utålmodige hjørnet for tiden, denne gadd jeg ikke mer etter 20-30 sider rett og slett.

Denne var så rar at jeg ikke orket å lese den ferdig. Jeg leste vel 1/3 av boken og det var ikke i nærheten av å være skummelt eller spennende i det hele tatt så da la jeg den bare bort.

Denne var creepy! Litt rar og jeg lot meg lenge lure trill rundt, men det var vel også meningen. :o)

Hvis du vil ha noe som er skikkelig ekkelt så er Eirik Husby Sæther "Lobotomisten" den rette boka. Den var faktisk så voldsom at jeg ikke har orket å begynne på nummer to, "Heksedoktoren".

Har lest den på norsk, men her ligger den bare på engelsk. En rar bok. God ide, men jeg vet ikke helt om jeg synes gjennomføringen holdt hele veien.

Tja - jeg har lest noen omtaler av denne og den blir skrytt opp i skyene omtrent. Min opplevelse av boka var ikke helt der for å si det sånn. Jeg synes det ble for mye 2009 og for lite 2016, men det er vel en smaksak. Plottet i seg selv var bra det.

Jeg kjøper ikke skjønnlitteratur, har jeg lest en roman så har jeg lest den liksom, dessuten jobber jeg i bibliotek så jeg fråtse så mye jeg vil. :o) Når det kommer til faktabøker derimot... Jeg tror jeg har 90 titler i fugleboksamlingen, alle naturbøkene tilsammen teller nok flere hundre. Har en del gamle barnebøker fra min egen barndom og enda lengre tilbake. Jeg elsker dem! Nevnte jeg hesteboksamlingen? Hvor mange hundre den er på er uvisst, men det er mange! Må sannelig telle en dag... Jeg elsker å eie faktabøker med andre ord. :o)

Denne forfatteren skriver på en måte som ikke tiltaler meg. I denne boka er det alt for detaljerte forklaringer på kapitlene i forhold til når ting skjer - det er da ingen som får med seg at kapitlet om Hanna forgikk kl. 11 og det påfølgende kapitlet om Alexandra var kl. 15? Og spiller det noen rolle for handlingen egentlig? Dessuten handler boka mye mer om Ellen Tamm enn om forbrytelsen hun skal etterforske, akkurat det jeg mislikte med den første boka, "Lycke". Så denne orket jeg ikke lese ferdig.

Her var jeg rett og slett langt unna målgruppa.

Nok en bok av Viveca Sten som det er umulig å legge fra seg! Jeg begynte på den en kveld, sov noen timer om natten og leste den ferdig neste formiddag...

Jeg hadde nok ikke gitt den 6 om jeg ikke hadde lest de 4 andre først. Har lest flere omtaler av boka og de varierer en del, men jeg er enig med VG i at her er det åpnet for mer. Slutten ble litt tårevåt for min del... :o)

Nok en krim jeg nesten ikke klarte å legge fra meg - jeg har funnet nok en favoritt!

Jeg har lest flere litt annerledes krim/spennigsromaner i det siste så denne var litt treg og traurig til å begynne med, men jeg tenkte jeg måtte holde ut litt til. Plutselig klarte jeg ikke å legge den fra meg gitt! Gleder meg til neste bok i serien!

Disse ungene har litt av et forbruk av lommelykter, de må ha et enormt lommelyktlager på Perlen! :o)