Bokelskere.no

Grunntanken i den moderne utviklingslære er at alle
sammensatte eller høitstående livsformer har utviklet sig av
og nedstammer fra
enklere og mer primitive livsformer.

Tankegangen leder med
logisk nødvendighet
til den antagelse

at alt liv
må
nedstamme fra livsformer
som ligner de enkleste encellede vesener
vi kjenner.

Utviklingslæren opstillet i denne brede og alminnelige form
er nu helt anerkjent
av den moderne videnskap,
den gjennomsyrer tankegangen

innenfor den oplyste almenhet

og er overalt iferd med å trenge frem til befolkningens
brede lag, til tross for
at den ikke har rukket frem til nogen anerkjent plass
innenfor skolens undervisning eller dogmatik.

Utviklingslæren står i motsetning til Bibelens skapelses-
beretning, som lærer at artene opstod gjennem en skapelses-
akt som gav dem de egenskaper og det utseende de nu har.

..først i slutten av det 18. århundrede fremstod der
naturvidenskapelige forfattere som
med større eller mindre
konsekvens
fremholdt opfatninger i flukt med den moderne utviklingslære.

..disse tidlige skrifter spillet imidlertid ikke en slik rolle
at den tradisjonelle opfatning blev rokket.
Det overveldende flertall av videnskapsmenn
antok fremdeles at artene hadde fått sin tilblivelse
ved en skapelse.

Det hadde også stor betydning at en så fremragende forsker som
Linné antok at artene var opstått gjennom skapelse
og at de ikke senere hadde forandret seg synderlig.

Kampen
mellom den overleverte tradisjon
og den moderne naturvidenskapelige tankegang
åpnedes først da Charles Darwins hovedverker utkom ..
etterdønningene av denne strid er ennu merkbar,
men man har vel allikevel
rett
til å si at kampen nu er kjempet ut
og at utviklingslærens tankegang har seiret .

Der pågår fremdeles en tildels meget heftig debatt mellem
naturvidenskapsmenn innbyrdes om utviklingslærens
detaljer.
Man vet ikke hvilke veier
utviklingen har fulgt
og man kjenner ikke de lover som behersker den.

..og Darwins egne teorier er tildels blitt meget skarpt angrepet.

Denne strid .. er imidlertid ingen kamp for eller mot
utviklingslærens grunntanke,
det er en strid om dens nærmere utforming
og dens videnskapelige konsekvenser.

..Når striden varte så lenge skyldtes det også
at utviklingslærens riktighet ikke kan bevises
ved håndgripelige iakttagelser
eller videnskapelige eksperimenter.

Når en så fremragende tenker som Linné antok at artene alltid
i det vesentlige hadde hat de samme egenskaper og det samme
utseende som de nu har, så skyldtes det
ikke minst

at erfaringen synes å peke i retning av
artenes uforanderlighet.

Så langt tilbake som skrevne beretninger går
er menneskene og de dyreformer som er beskrevet
forblitt uforanderlige.

Utviklingslæren kan ikke direkte bevises
ved hjelp av ytre iakttagelser.

Beviser for tankegangens
riktighet
må også
søkes i dens egen logiske styrke
og dens harmoniske sammenheng
med det verdensbillede
som nutidens mennesker
er iferd med å bygge op.

Moderne tenkning
kan ikke stilles tilfreds med en forklaring
hvis utgangspunkt er et mirakel
eller en
direkte
guddommelig inngripen.

En slik måte å tenke på
strider mot
den moderne vitenskap
og den moderne forsknings

ånd.

Godtar man muligheten av at naturlige hendelser
har en slik oprindelse,

så feier man grunnen vekk
under alle de
forutsetninger

hvorpå hele vår tids videnskap

og tenkning hviler.

Vi forutsetter [uten bevis]
at alt det som skjer [usett]

har sine 'tilstrekkelige naturlige årsaker' ,

at alle hendelser er bestemt
av naturlige lover,

og at alle krefter i naturen
virker lovmessig og bundet
av
sine forutsetninger.

Vi går ut fra at naturen, alt det som hender og skjer
er en enhet
hvis forskjellige deler
står i lovmessig forbindelse med hinannen.

Vi regner ikke med mange verdener, men bare med en ,
vi
anerkjenner ingen
uoverstigelig spaltning i naturen.

Samtidig strider det mot
den menneskelige tankes vesen

å anta at tingene alltid var som de nu er,

vi krever

at alt skal ha
sin oprindelse.

Utviklingslæren tilfredsstiller, så langt den går
alle disse krav.

Den

gir livsformene en innbyrdes sammenheng
og forbinder dem til en enhet.

Den

lar artene opstå .. ..

Ved dens hjelp

befrir vi livet

Vi
..trekker derved livet inn under

den menneskelige tankes og forsknings område.

[ så edle tanker ble aldri forstått av de primitive
livsformer som rotet rundt her før Charles Darwin ]
  ...

Det kan ikke sies at de resultater man er kommet til
beviser utviklingslærens riktighet.
En del av de kjensgjerninger som er fastslått ( eks.her )
har det tvertimot voldt megen vanskelighet
å bringe i overensstemmelse med utviklingslæren.

..Teoriene med hensyn til hvordan denne utvikling har
funnet sted
og hvilke lover den følger,
står ofte steilt mot hinannen.

..Den riktige utviklingslære,
utformet på en slik måte at dens holdbarhet
i enkeltheter
kan sies å være vitenskapelig fastslått,
hører ennu fremtiden til.

( fulltekst nb.no )

Radikalisering er et fenomen som utvikler seg, derfor må arbeidet hele tiden justeres.

Å avradikalisere er samtidig noe ganske annet enn å fjerne kakerlakker eller trykke på en delete- eller reset-knapp. Dramatikeren Ismail Saidi har sammenlignet radikaliseringsondet med kreft: "Når du har fått vite at du lider av det, blir du behandlet for det. Du får cellegift. Det er meget smertefullt."

Multikulturalismen er dessverre blitt et selvgående monster som spiser seg større og sterkere for hvert år som går. Menneskets natur er slik at vi må regne med at alle de som i dag har penger, makt og flotte posisjoner nettopp fordi de danser etter multikulturalistenes pipe, vil ønske å fortsette med å degge for sin egen forfengelighet, samt sole seg i glansen av andres beundring, og derfor ikke uten videre vil gi opp det nåværende spillet.
Dette monsteret lar seg neppe stoppe uten bruk av sterke virkemidler. Det er, innenfor humanistiske rammer og med respekt for alle våre medmennesker (særlig innvandrere) , nødvendig med et demokratisk og ikke-voldelig opprør. Det norske folk må reise seg i fredelig protest mot et vanstyre man knapt har sett maken til siden Romerrikets fall, og si at nok er nok. det samme må finner, svensker, dansker, tyskere, briter, nederlendere, franskmenn, spanjoler, italienere og en rekke andre folk også gjøre. Europa og den vestlige verden er på vei mot stupet, og vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå at multikulturalismen skal bli en enda større katastrofe enn kommunismen.

Konserten med 'Deicide' (Gudedrap), Atrocity (voldsbarbari)
og 'Gorefest' (slaktefest) var den femte i rekken
av 'death metal nights' rockeklubb Alaska i Oslo arrangerte
i 1992.
Deicide hører til de store innen black metal, og har ifølge
vokalist Glen Benton som mål å skape den ondeste musikken,
samt åpne helvetes syv porter. Benton tror på demonbesettelse
og regner seg som besatt. Til NRK fortalte han at de gjerne
skulle ha slaktet et menneske på scenen i forbindelse med
Oslo-konserten.
600 ungdommer hadde møtt opp i kjelleren på Chateau Neuf
denne kvelden.. konserten med 'Morbid Angels' trakk fullt
hus, da var det ca 1200 ungdommer.

Det er nesten bare svartkledde ungdommer på Alaska denne
kvelden, de fleste ser ut til å være 15 til 22 år gamle,
men også noen smågutter, neppe mer enn 12-åringer.
Noen har malt svarte eller røde oppned-kors i ansiktet..
eller har oppned-pentagram rundt halsen. Flere ansikter er
sminket lik-hvite. ..
Anslagsvis 70 ungdommer har trukket i T-skjorter tekstet
"DREP DE KRISTNE". ..
Oppvarmingsgruppene Gorefest (Nederland) og Atrocity fra
Tyskland klarer ikke helt å rive med seg publikum.
Over 100 personer samler seg foran scenen med løftede hender
som er knyttet, rettet ut som i nazi-hilsen, eller formet i
to horn der peke- og lillefinger stikker ut av en ellers
knyttet hånd. Det tegnet kalles Il Cornuto, den behornede ..
blant annet brukt av grunnleggeren av satankirken i San Francisco
Anton LaVey. De utstrakte fingrene skal da symbolisere bukkens
(satans) horn. Tegnet brukes av mange unge idag, uten at de
dermed legger slik symbolikk i det. Men denne kvelden kan det
virke som en del mener noe med dette tegnet, og mellom låtene
høres tilrop som "Long live Satan", "Hail Satan" og "Give us Satan".
Ingen danser til musikken, men publikum holder seg i aktivitet med
"headbanging" og "stagediving" - scenestuperne går opp og kaster
seg ut blant publikum. .. Etter to timer med oppvarmingsgruppene
kommer endelig Deicide på scenen. ..også kledd i svart, lederen
Glen Benton har fått på seg skjorta med teksten "DREP DE KRISTNE".

Musikken er rå og brutal men meget presis. Tempoet er høyt, og
vokalisten skriker ut teksten i lavt toneleie med mye skurr i
halsen. ..Mellom låtene kommer Benton med en rekke 'vitnesbyrd'.
Han sier at han elsker Satan og ser fram til en tid uten kirker
og kristne. Han høster jubel for sine profetier.
Scenestuperne har nå gode tider fordi det er mye tettere med
folk framme.
..Ett inntrykk skiller seg ut: en langhåret gutt med hvit T-
skjorte med påskrift over hele ryggen: "JESUS VANT".
Han trosset dystre blikk fra svartkledde gutter med "DREP DE
KRISTNE"-skjorter.
/

( grunntekst og ill. her )

..sameininga mellom stat og kyrkje kom til å bli ein dyr
og lagnadstung siger..

Keisar Konstantin 'den Store' gjekk over til kristendomen år 312.
Det var vel mest opportunistiske motiv som dreiv han til det.

I felttoget mot medtevlaren, Maxentius, vedtok han å stella seg
på dei kristne si side. Det kan vel syna at alt då tente mange
kristne i heren.. I slaget skulle det syna seg kven som var
den sterkaste: dei kristne sin Gud eller dei gamle gudar.
Konstantin sigra.
Kristus Victor hadde altså vist seg å vera den sterkaste
krigs- og sigersgud.

I 324 vart kristendomen gjord til statsreligion.
Denne syntesen mellom stat og kyrkje
skapte eit tidsskifte for båe partar.
Det var eit veldig kompromiss,
som kom til å få veldige fylgjer, ikkje minst for kyrkja.

..Men sameininga mellom stat og kyrkje kom til å bli ein dyr
og lagnadstung siger
for den kristne kyrkja.
Det ho vann i ytre makt og innverknad tapte ho som åndsmakt.
Ho vart meir eit rike av denne verda enn Kristi rike på jorda.

Ho har lidi under dette ekteskapet med den verdslege makta
heile tida sidan. ..
Kyrkja kan heller ikke leggja frå seg ansvaret for den etikk
og politikk som staten gjekk inn for.

Under og etter Konstantin gjekk det føre seg ein radikal
endringsprosess i tanke og sinn hjå dei kristne.
Harnack seier at denne prosessen tok til alt i 3. hundreåret
i den latinske delen av kyrkja.
Det vart ei krigsstemning.
Endå om dei ikje preika den "heilage krig" i den verkelege
tyding av ordet før Konstantin, gjekk utviklinga i den leia
og vart til røyndom etter at Konstantin gjekk over til
kristendomen.
Det strøymde mykje heidningar inn i kyrkja.
Dei vart ihuga for den nye trua.
Snart var den "heilage krig" proklamert.
Keisaren sette krossteiknet i krigsfanene [Khi-Rho teiknet]
Det var altså i heren dei fyrst godkjende kristendomen.

Men no endra også 'Miles Christi' (Kristi soldat) karakter,
seier Harnack:
"I staden for ein fredens soldat vart han ein krigssoldat.

Etter Konstantins siger var det ikje lenger nokon skilnad
mellom Kristi soldatar og heren.
Miles Christi stilte seg til rådvelde for keisaren.
Kristi soldat vart i røynda keisarens soldat.
I takksemd for at Konstantin verna og hjelpte kyrkja
nøydde ho sjøl desse Milites Christi til å verte verande i
heren, dei som tente der (Harnack).

Kyrkja gjekk endå vidare. På kyrkjemøtet (bispesynoden) i
Arles år 314 vart dette vedteki: "Dei som i fredstid kastar
frå seg våpna skal stengjast ute frå Nattverden".

Harnack: "I Arles har kyrkja ikje berre mislikt sedvanen åt
dei kristne soldatane før, at dei gjekk ut or heren
for sin kristendoms skuld, men
ho har jamvel straffa denne handling med ekskommunikasjonens
fæle straff.
Med dette har kyrkja proklamert den fulle einskap mellom stat
og keisar på eine sida, og kristendom og kyrkje på den andre.

Ho har ved dette vedtaket endra heilt si tidlegare stode til
her og krig: Kyrkja kasta seg i armane på keisaren då han
hadde bruk for henne."

..Heering seier: "Denne radikale forandring i kristendommens
indstilling til krig kan vi kun se på som et frafald, som
Urkristendommen vilde ha kaldt et Syndefald.
Vi tror, at historien vil gi oss ret heri.

Etter dette syndefald har vi å gjøre med en i denne henseende
udartet kristendom,
som stadig på ny tvinges til å vise at den har svigtet .."

..Athanasius (omlag år 375) seier: "Ein har ikje lov til å
myrda; men i krigen er det både lovleg og ros verd å drepa
motstandarane." (..)

Augustin har sagt: "Den som kan tenkja på krigen utan med den
djupaste smerte må ha mist all menneskeleg kjensle".
Likevel har han grundig og systematisk forsvara retten til å
føra krig. (..)
Når ein les hovudverket hans, 'de Civitate Dei', forstår ein
at han hadde veldig høge tankar om både stat og kyrkje

og trudde på syntesen, slik at det skulle bli ein Guds stat.

..Kampen mot manikæarane spelte også ei rolle i Augustins stode
til krigen. Denne sekta, av persisk opphav, hevda den absolutte
dualisme mellom lyset og mørket sitt rike.
Til mørket sitt rike rekna dei, liksom Tertullian hadde gjort,
krigen.
Augustin gjekk imot dei ved å leggja vekt på den guddommelege
verdsorden. I den hadde også krigen sin plass.

( fulltekst )