Utviklingslæren

av (forfatter).

Arbeidernes Korr.skole 1925 webdok nb.no

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag Arbeidernes Korr.skole

Utgivelsesår 1925

Format webdok nb.no

Språk Norsk

Sider 32

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Grunntanken i den moderne utviklingslære er at alle
sammensatte eller høitstående livsformer har utviklet sig av
og nedstammer fra
enklere og mer primitive livsformer.

Tankegangen leder med
logisk nødvendighet
til den antagelse

at alt liv

nedstamme fra livsformer
som ligner de enkleste encellede vesener
vi kjenner.

Utviklingslæren opstillet i denne brede og alminnelige form
er nu helt anerkjent
av den moderne videnskap,
den gjennomsyrer tankegangen

innenfor den oplyste almenhet

og er overalt iferd med å trenge frem til befolkningens
brede lag, til tross for
at den ikke har rukket frem til nogen anerkjent plass
innenfor skolens undervisning eller dogmatik.

Utviklingslæren står i motsetning til Bibelens skapelses-
beretning, som lærer at artene opstod gjennem en skapelses-
akt som gav dem de egenskaper og det utseende de nu har.

..først i slutten av det 18. århundrede fremstod der
naturvidenskapelige forfattere som
med større eller mindre
konsekvens
fremholdt opfatninger i flukt med den moderne utviklingslære.

..disse tidlige skrifter spillet imidlertid ikke en slik rolle
at den tradisjonelle opfatning blev rokket.
Det overveldende flertall av videnskapsmenn
antok fremdeles at artene hadde fått sin tilblivelse
ved en skapelse.

Det hadde også stor betydning at en så fremragende forsker som
Linné antok at artene var opstått gjennom skapelse
og at de ikke senere hadde forandret seg synderlig.

Kampen
mellom den overleverte tradisjon
og den moderne naturvidenskapelige tankegang
åpnedes først da Charles Darwins hovedverker utkom ..
etterdønningene av denne strid er ennu merkbar,
men man har vel allikevel
rett
til å si at kampen nu er kjempet ut
og at utviklingslærens tankegang har seiret .

Der pågår fremdeles en tildels meget heftig debatt mellem
naturvidenskapsmenn innbyrdes om utviklingslærens
detaljer.
Man vet ikke hvilke veier
utviklingen har fulgt
og man kjenner ikke de lover som behersker den.

..og Darwins egne teorier er tildels blitt meget skarpt angrepet.

Denne strid .. er imidlertid ingen kamp for eller mot
utviklingslærens grunntanke,
det er en strid om dens nærmere utforming
og dens videnskapelige konsekvenser.

..Når striden varte så lenge skyldtes det også
at utviklingslærens riktighet ikke kan bevises
ved håndgripelige iakttagelser
eller videnskapelige eksperimenter.

Når en så fremragende tenker som Linné antok at artene alltid
i det vesentlige hadde hat de samme egenskaper og det samme
utseende som de nu har, så skyldtes det
ikke minst

at erfaringen synes å peke i retning av
artenes uforanderlighet.

Så langt tilbake som skrevne beretninger går
er menneskene og de dyreformer som er beskrevet
forblitt uforanderlige.

Utviklingslæren kan ikke direkte bevises
ved hjelp av ytre iakttagelser.

Beviser for tankegangens
riktighet
må også
søkes i dens egen logiske styrke
og dens harmoniske sammenheng
med det verdensbillede
som nutidens mennesker
er iferd med å bygge op.

Moderne tenkning
kan ikke stilles tilfreds med en forklaring
hvis utgangspunkt er et mirakel
eller en
direkte
guddommelig inngripen.

En slik måte å tenke på
strider mot
den moderne vitenskap
og den moderne forsknings

ånd.

Godtar man muligheten av at naturlige hendelser
har en slik oprindelse,

så feier man grunnen vekk
under alle de
forutsetninger

hvorpå hele vår tids videnskap

og tenkning hviler.

Vi forutsetter [uten bevis]
at alt det som skjer [usett]

har sine 'tilstrekkelige naturlige årsaker' ,

at alle hendelser er bestemt
av naturlige lover,

og at alle krefter i naturen
virker lovmessig og bundet
av
sine forutsetninger.

Vi går ut fra at naturen, alt det som hender og skjer
er en enhet
hvis forskjellige deler
står i lovmessig forbindelse med hinannen.

Vi regner ikke med mange verdener, men bare med en ,
vi
anerkjenner ingen
uoverstigelig spaltning i naturen.

Samtidig strider det mot
den menneskelige tankes vesen

å anta at tingene alltid var som de nu er,

vi krever

at alt skal ha
sin oprindelse.

Utviklingslæren tilfredsstiller, så langt den går
alle disse krav.

Den

gir livsformene en innbyrdes sammenheng
og forbinder dem til en enhet.

Den

lar artene opstå .. ..

Ved dens hjelp

befrir vi livet


fra miraklet
og den guddommelige vilkårlighet.

Vi
..trekker derved livet inn under

den menneskelige tankes og forsknings område.

[ så edle tanker ble aldri forstått av de primitive
livsformer som rotet rundt her før Charles Darwin ]
  ...

Det kan ikke sies at de resultater man er kommet til
beviser utviklingslærens riktighet.
En del av de kjensgjerninger som er fastslått ( eks.her )
har det tvertimot voldt megen vanskelighet
å bringe i overensstemmelse med utviklingslæren.

..Teoriene med hensyn til hvordan denne utvikling har
funnet sted
og hvilke lover den følger,
står ofte steilt mot hinannen.

..Den riktige utviklingslære,
utformet på en slik måte at dens holdbarhet
i enkeltheter
kan sies å være vitenskapelig fastslått,
hører ennu fremtiden til.

( fulltekst nb.no )

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket