Bokelskere.no

Jeg er så enig i at Japan ligner oss i litteratur,men ikke på film! Er ikke det rart?

Jeg lar meg også fengsle av måten Murakami forteller på.

Er det ikke ofte mye om mat i bøkene hans også? Det føles som han forteller noe om karakterene gjennom maten de spiser,eller vanene de har rundt mat. Men at jeg ikke forstår budskapet siden vår kultur er så annerledes.

Jeg kom gjennom hele! Det var en rar bok. Og joda, jeg forventet det siden jeg har lest et par bøker av forfatteren før, men likevel. Wow. Jeg er usikker på om jeg hadde klart å oppsummere den på stående fot. En tidligere kollega sa noe om at Murakamis bøker er som opplevelser. Man leser de, blir tatt med på en berg og dalbane, men når de er over, så er de over. At det er lute å grunne på eller fundere rundt. Hva tenker dere om det?

Den første gangen jeg stoppet på grunn av noe i teksten var på side 3, når hovedpersonen er i en heis og blir nervøs for at det er noe galt med heisen: Or suppose the elevator operator - assuming there was one in the building - forgot I was here in this box? People have lost track of me before."

Syntes det var underfundig at folk har "mistet" han før. Over halvveis i boken er jeg fremdeles usikker på hva det betyr. Jeg liker disse små rarietetene i boken.

Nå er jeg endelig i gang! Boken engasjerer meg allerede fra starten,og jeg koser meg skikkelig med historien. Det er noen setninger som hopper ut fra siden og får meg til å stoppe opp i lesingen,jeg skal finne tilbake til noen sånne senere :) Jeg har vel lest rundt 70 sider,så er i starten av boka. Begynner akkurat og forstå universet vi befinner oss i. Det er lenge siden en bok har fptt meg til å ville lese sånn som denne gjør. Lovende start.

Takk! Da snakkes vi senere om en annen bok :)

Herlig! :D Min bok bruker litt lengre tid enn forventet på å komme via biblioteket, men skal hive meg i gang når jeg får den.

Det kom i alle fall ikke protester, så vi fortsetter lesesirkelen og bok 33 er Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami. Her er diskusjonstråden: https://bokelskere.no/tekst/369531/

Bok nr. 33 i Dystopisk lesesirkel er en dystopisk roman av en forfatter mange, men slettes ikke alle, har et forhold til: Japanske Haruki Murakami. Den heter Hardkokt eventyrland og verdens ende.

Leseperiode er til 11. september 2022, og du leser på det språket og i den formen (papirbok, lydbok, e-bok) som passer deg.

Alle er velkommen til å være med på felleslesing og diskusjon! Diskusjonen foregår i denne tråden. Merk gjerne posten din hvis du røper noe juicy fra handlingen.

Mer informasjon om dystopisk lesesirkel her: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/

Har du ideer til bøker vi kan lese sammen, eller andre innspill til lesesirkelen? Vi har en generell diskusjonstråd her og ser frem til å høre fra deg: https://bokelskere.no/tekst/288884/

Ønsker alle en super leseopplevelse! :)

Jeg hadde det sånn med forrige bok! :) Og den hadde jo norsk forfatter. Mennesker er merkelige.

Nei han er vanskelig å si nei til! 😊

Jeg har et forslag. Kanskje jeg er litt sprø nå. Mange har lest eller hørt om Murakami, og jeg fant akkurat ut at han har en dystopi (i alle fall dystopi-aktig bok) som jeg ikke har hørt om før. Er det noe vi kunne prøve oss på? Den heter "Hardkokt eventyrland og verdens ende" på norsk, og her kan du lese om den på bokelskere: https://bokelskere.no/bok/hardkokt-eventyrland-og-verdens-ende/26084/

Den er 350 sider, og altså ikke like tykk som noen av mursteinene den mannen har produsert. Til gjengjeld er den visst veldig fantasiaktig.

Enig i at Big Brother er mer et symbol enn en ekte person. Kanskje han var en ekte person en gang som har dødd. Kanskje jeg blander inn filmen Equilibrium med Keanu Reves i dette, for der tror jeg det skjer. Det er eksempler på ekte diktaturer som ikke lar diktatorene eldes på bilder (tegninger) og slikt. Kanskje dette er en ekstremvariant av det?

Ja, hvorfor døde ikke de to hovedpersonene? Kanskje det er mer effektivt å få dem til å svikte hverandre og sende dem ut igjen i samfunnet? Det kan godt hende at de fleste lever. De trenger arbeidskraft, og det er sikkert lurt å ikke kvitte seg med alle fiender.

Jeg tror Room 101 var for å bryte ned det folk trodde de var lojal mot, det de trodde hadde ekte verdi. Når de mistet det var det kun Big Brother igjen.

For meg er denne boken erkebritisk, så jeg leste ikke en asiatisk verden. Bare hvit imperialisme og britisk lyst på makt.

Jeg satte mye større pris på å lese denne igjen enn jeg hadde trodd. Det var så mye jeg hadde glemt. Jeg likte de essay-aktige delene, samtidig som jeg nok tunet ut lydboken i deler av de, siden livet skjer mens man hører på lydbok. :)

Jeg merket meg også at styresmaktene ønsket å styre seksualitet, kjærlighet og forplanting ennå mer enn de gjorde i bokens nåtid. For en fæl verden å leve i. Men så er vi også i en verden nå der styresmaktene i mange land i større grad vil styre forplanting. Historien går i spiraler.

En annen ting som umiddelbart slår meg når jeg gjenleser boken er hvor spennende språket er. Jeg husket hovedhandlingen, men ikke hvordan det ble fortalt. Det er mye mer beskrivelser enn jeg husket, og jeg synes de er skikkelig fine!

Huff, ja! Og da jeg leste boken da jeg var yngre skjønte jeg ikke hvorfor de godtok overvåkingen. Mens nå gir vi fra oss personlige data frivillig i hytt og pine.

Jeg googlet Facebook og nineteen eightyfour, og skummet artiklene jeg fant. Nesten ved hvert utviklingssteg av FB har en eller annen journalist skrevet at NÅ er vi der boken beskriver, så ille er det. Og så bare fortsetter det.

Takk for fin omtale! Enig!

Jeg er ferdig nå, og denne kunne jeg ikke skynde meg med. Jeg likte den så godt. Beklager at jeg skriver litt langt.

Om "verdenen": Jeg liker også at vi ikke får vite alt som har skjedd og hele bakgrunnen. Hintene vi får maler et bilde av en verden som er ødelagt av et eller annet, kanskje pandemi og klimaendringer, og jeg tror noen litt bastante mennesker har kommet til makten. Jeg er enig i at folk flest har OK liv, men det er delvis på bekostning av frihet og autonomi. Styresmakter som kontrollerer befruktning og befolkningsvekst er veldig skummelt. Og jeg tenkte at kanskje denne situasjonen har vart en stund, og innbyggerne har resignert og akseptert situasjonen? Det virker i alle fall som de tar trusler om konsekvenser på alvor og følger regler.

Det tok sjokkerende lang tid før jeg skjønte at vi var i Norge. Siden verdenen og personene var så spennende antok jeg at vi var i Asia, kanskje Japan eller Korea. Jeg hadde ikke fått med meg at forfatteren var norsk, for jeg liker å ikke lese om bøkene før jeg leser dem. Var det flere som opplevde boken som litt "unorsk"?
Jeg liker også at bedriften deres ikke bare handler om klimaks, men kan brukes for å behandle avhengighet, som du også skriver. Konseptet er passe absurd og passe forståelig.

Om karakterene: Elsker hovedpersonen. Hun er finurlig, hun har sin egen logikk og sine egne etiske regler, og jeg elsker at vi blir litt og litt bedre kjent med henne. Hun er en av gåtene som driver boken fremover for meg. Forholdet til mannen og datteren stiger frem for meg på den samme måten. Gradvis og forsiktig. Tim skjønte jeg heller ikke hvorfor vi brukte så mye tid på først. Jeg likte han, men den indre konflikten hans var jeg litt redd. Jeg fryktet at det ikke kunne gå bra.

Tema: Det er så mange tema leseren kan ta tak i her! Jeg liker tro/seksualitet temaet, alle de ulike typer relasjoner som forfatteren utforsker, jeg liker dystopiaspektet, og klassereisen som hovedpersonen tar. Hele samhandlingen med moren til venninna til Thelma er kjempeinteressant. Og måten hun både oppdrar Thelma til å tåle mye men samtidig tilrettelegger mye rundt henne for å gjøre ting enklere.

Stemningen: For meg var det både frydefullt spennende og trygt å være i denne boken. Det er en ro over språket som jeg liker. Jeg lurte veldig på hvilken bok det minnet meg om, og jeg tror det rolige språket minnet meg om Regnhegren og Så den store fuglen ikke tar deg. Men boken generelt minnet meg om Gå aldri fra meg av Ishiguro. Det synes jeg er kult. At en norsk forfatter skriver en bok som ikke bare minner meg om, men langt overgår en nobelprisvinner. Hatten av til Sara Johnsen!

Synes dere forlaget selger den litt skjevt? Det er mye sex på vaskeseddelen. Jeg lurer på om det kan gjøre at noen lesere går glipp av den?

Fantastisk! Ante ikke at selveste Fry leste inn disse 😊❤️

Nei ikke ennå dessverre! Jeg ble sjuk og er forsinka. men noterer mye underveis.

Diskusjonstråden for nittenåttifire, juniboka, er klar! :)
https://bokelskere.no/tekst/368387/

Bok nr 32 i dystopisk lesesirkel er den sjangerdefinerende klassikeren Nittenåttifire av George Orwell fra 1948. Leseperiode er juni 2022, og du leser på det språket og i den formen som passer deg.

Alle er velkommen til å være med på felleslesing og diskusjon! Diskusjonen foregår i denne tråden. Håper både nye lesere og dere som har lest den for lenge siden blir med :)

Mer informasjon om dystopisk lesesirkel her: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/

For min del har jeg lest boken flere ganger, men det er en stund siden sist. Jeg ser frem til å gjenoppdage den, se nye ting og dele assosiasjoner med dere. Ønsker alle en super leseopplevelse! :)

Jeg er ikke ferdig ennå men jobber med saken :)