Bokelskere.no

Skjønner at mange elsker denne boka, men den bar óg sine svakheter.
De første 100 sidende er veldig sakte oppbygging, ikke mye å snu sidene for.
Rundt den 100. siden fant jeg et par sider som tilfredsstilte de mentale prosessene ...
Boken speedet opp noe og de neste 100-150 gikk forbi i et mer fornøyelig lune.
Det var et punkt der navnene Tone og Toril ble brukt galt om hverandre.
Tone som var død, men som «gikk inn på soverommet» (når det egentlig var Toril som gjorde det)
Ser bort fra skrivefeilene, det må vel ha vært forlagets menn som stod for dem.
Synes enden kom brått etter at klimakset endelig var nådd.
Mye repetisjoner av de samme idéene (tenkte liksom at det her har du formulert tre eller fire ganger tidligere i boka). Forventa ikke slutten, det blei et overraskende plussmoment.
Ville anbefalt den til gatepushere og interessenter i Oslo og omegn, eller til folk som lever helt i mørket, de kan kanskje få opp øynene litt ved å bevitne den siste revejakta!

Eller blei det egentlig den siste?

Terningkast: Flytende 3-er.

Jeg ligger litt foran i løypa og har allerede lest ut boken.
Jeg vet ikke hvorfor men før jeg begynte å lese var jeg innstilt på at boken ville være litt mer alvorlig og ikke fullt så lettbent og thriller-aktig. Mulig at jeg hadde for høye forhåpninger, og at det ødela litt for leseopplevelsen. Savnet mer dybde i karakterene, synes dessverre de ble litt for enkle og klisjeaktige. Synes ikke det var helt troverdig at alle kvinner i hele verden ble så ekstremt voldelige. Hadde satt pris på å få et innblikk i hvordan de kvinnene som ikke ønsket å bruke kraften sin til vold levde. Hva valgte mødre som oppdro små barn å gjøre med kraften sin? Når forfatteren har valgt å skrive en roman med så mange fortellerstemmer synes jeg de burde vært mer ulike, og gjerne fra folk i forskjellige deler av samfunnet og med ulike standpunkt med tanke på hvordan de ønsket å bruke kraften sin. Boken vil helt sikkert bli til en innbringende Hollywood-film, men som roman skuffet den altså litt til tross for at den var underholdende og grei lesning.
Gleder meg til å lese kommentarene deres etterhvert som dere også får lest ferdig boken.

Boken er ferdiglest. Fint oppsett og god flyt i boka, men....
Synes karakterene ble for ensfarget, uten fasetter. Ine Wang var forsåvidt grei, men avslutningen på hennes medvirkning i historien kanskje ikke helt troverdig. Peter Malm ble litt for mye karikatur. Og Berges reaksjonsmønster fikk jeg ikke til å stemme.

Den siste delen av sitatet ditt gikk meg hus forbi, så takk for at du leser litt mer nøye enn meg.

Jeg har lenge hatt Egalias døtre på leselisten, og nå som jeg har litt ekstra lesetid fikk jeg endelig lest den. Så takk for at du minnet meg på den, Ajiniakra. De to bøkene er veldig forskjellige, men det er et interessant og tankevekkende tema å lese om. Så langt foretrekker jeg Egalias døtre fremfor Kraften, liker spesielt godt hvordan Brantenberg har lekt med språket.

Fear and Loathing in Las Vegas av Hunter S. Thompson

En klassisker av sitt slag. Kan gjenleses og nytes i de rette periodene, en oppløfter til minne om en mann som levde for å prestere. Lite negativt å si om den, noen detaljer i de drøyeste scenene ville jeg kanskje ha byttet ut med noe annet likt guffent, bare litt mer tilbøylig mot mine egne preferanser av ekkelthet.

Noen ganger litt staccato handlingsmønster, som gjengir tidsforløp som kan komme og forsvinne under en real tur på kaktusen (da gjerne med mer innabords også). Fortsatt litt surt at disse tapte timene ikke ble beskrevet eller sett mer konsekvenser av hva som kunne ha hendt ila disse periodene. Mot slutten av boka nevnes det noen aktiveter som Raoul Duke hadde fått gjort i byen, så dette kan jo dras mot å forstå noen av de tapte tidsperiodene i teksten.

Hvorfor skulle Duke ha seg en ape?

Terningkast: Sterk 5

Dreamcatcher av Stephen King (2001)

Ikke den aller verste jeg har lest av han, men andreplassen så langt går til Dreamcatcher.
Uhorvelig mye gjentakende scener uten stopp, med for mye dialoger som kunne vært mer spennende i stedet for kun å skape en "filler"-følelse (eng.). King's "incessant need" (beklager digresjonen her men finner bare ikke det norske ordet jeg trenger) til å nevne andre celebriteter i boka er nærmest kvalmende, er sikker på at minst 15 Hollywood-stjerner, andre berømtheter og forfattere ble nevnt. Også i klimaksøyeblikket ble ekte mennesker brakt inn i historien hans. Jeg personlig opplever dette som en forfatterfeil. Et distraksjonsmoment. Noe man kan bruke med skjønn. I en bok på denne lengden kunne jeg sett for meg bruk av kanskje 3-5 kjendisnavn, og da helst hvis de faktisk er relevante til handlingen.

Utover dette kjøpte jeg ikke helt at alle var så veldig belærde og kunne fraser og inspirasjon from de samme verkene. Det var ingen nevning av at karakterene hadde lest de samme bøkene under oppveksten og slik. Kun referanser til at to av dem var mer beleste. Det kan vel strekkes til at den telepatiske evnen deres gjorde det slik at de kunne sanse de samme bøkene uten å faktisk ha lest dem selv.

Jeg likte karakteren Kurtz, og navnereferansen hans til Joseph Conrad's bok Heart of Darkness.
Resten av mannskapet finnes det mer rom for forbedringer i form av personlighetsdiversifisering.

Terningkast: 3

Jeg er ingen stor paranormal-fan men prøver alltid å gi King en sjanse. Det var han som fikk meg til å begynne å lese, med korthistoriene hans, som Night Shift (1984) og Skeleton Crew (1985)

^Dette var gullkorna hans. Også Bachman-bøkene da, klart!

The Swarm (1974) av Arthur Herzog

En grøsser av en bok, spesielt i disse tider.
En invaderende bisverm fra Brasil som stadig multipliserer seg kommer til USA,
og New York virker til å være første stat på mållisten. Kommer forskerne til å ta trusselen seriøs?
Er det noe de kan gjøre for å stoppe det kommende utbruddet? Et forsker-team får i oppgave a redde landet, om ikke det er hele verden som det snart skal gjelde.
Litt kleine situasjoner og interaksjoner mellom partene, men bikunnskapen og termene fant jeg mer interessant. Sluttoppgjøret anså jeg som en noe svakt forfatterskap; da måtte det i så fall ha vært en kunstbok, og da kunne jeg ha revurdert scoren min noe.

Terningkast: 3

White Fang av Jack London. Oppfølgeren til klassikeren Call of the Wild, en bok om det ville og de ville.

Denne boken jeg leste var delt inn i ulike deler, og deretter kapitler.
Del 1 handlet om to karer som hadde i oppdrag å frakte en død manns kiste til landbygda for en passende begravelse. Langs veien sliter de med sultne ulver som stadig forfølger dem og napper til seg sledehund etter sledehund. Klimakset i historien (del 1) er helt mot slutten og ender ganske brått. Kanskje litt for brått for min smak, på samme linje med The Pit and the Pendulum av Poe.

Dette med at ting ender brått fortsetter inn i del 2, som kun handler om hunulven, som var en del av ulvepakket fra del 1, og ulvemaken hennes. Brå ender er imidlertid en naturlig ting i det ville, så i denne delen (del 2) så liker jeg det bedre enn i del 1, som jeg syntes ble "skrevet for snurt", snarere enn at det kom en avgjørende vending.

Etterhvert lærer vi rollebesetningen videre å kjenne, samt stygge personer som kun tenker på penger, og slutten av boka trodde jeg ikke var en verdig avslutning, men så blei jeg glad i den til slutt. Et sterkt

Terningkast: 4

fra meg, som også vil si at Disse to bøkene er bøker du bare må få lest og kost deg med (igjen!)

Hei! Jeg leser sammen med dere selvom jeg ikke har meldt meg inn i lesesirkelen deres. Har nå lest ca. en tredjedel av boken.

Jeg stusset litt på mannsnavnet Tunde, det er ikke et navn jeg har hørt før. Da jeg googlet det viste det seg at det er et nigeriansk navn som kan gis til både menn og kvinner. Hvorfor har forfatteren valgt et sånt navn? Prøver hun å få frem at Tunde er nøytral og står på både mennene og kvinnenes side?

Lurer også litt på navnet Allie velger seg, Eva. Valgte hun det etter den første kvinnen på jorden? Er det noen som leser boken på engelsk som kan fortelle om hun heter Eva eller Eve der?

Så, idag kom Berge i posten. Og det har skjedd (igjen) det som kan skje når en bestiller på nett, og ikke blar i boka i en bokhandel. Min utgave er oversatt til engelsk. Det blir for utfordrende. Hører gjerne lydbøker på engelsk, men det er tung å lese.
Ergo ble det e-bok på bibliotekets BookBites denne gang.
Heldigvis er jeg ikke enig med dere som syns den første delen blir tung uten avsnitt. Liker tankestrømsformen hvor scener og betraktninger flyter.

En slags novellesamling om en eiendom og dets tilhørende mennesker, men samtidig handler det i stor grad om Øst-Tysklands historie. Årene går og naturen går sin vante gang, mens samfunnet rundt endres.

Passer særlig godt for deg som både liker god litteratur og er opptatt av nyere historie.

Hei! Har bestilt boka, og ser fram til å lese den. Har fått gode kritikker, ser jeg, men jeg har ikke lest disse så nøye. Får boka om en uke. Leste Egalias døtre for mange år siden...

Takk, den høres helt perfekt ut. Og takk for at du minnet meg på denne listen, hadde helt glemt den oppi alt det som foregår nå.

Hehe. Nei, faktisk ikke. Føler jeg er med i en absurd roman av Jose Saramago.

Hadde også tenkt å bestille på biblioteket, men.....
Nå har jeg bestilt på Bokkilden i pocketutgave, sammen med The Hills, som var mitt andre valg.
Er minst en uke leveringstid, men det tar jeg igjen.

Min favorittforfatter! Jeg mister tid og sted, jeg er blank i øya da jeg leser. Jeg håper inderlig at dette ikke er hans siste verk, men hvis det er det, er det en verdig og mektig avslutning.
Hvis du skal begynne å lese bøkene til LSC, så ikke begynn med trilogien «Byens spor». Du får så mye mer ut av denne siste boka om du har lest det andre først. Spesielt «Beatles».

Nyttig bok for de som vil vite litt om både folk, religion og andre ting. Iran er litt både og, men husk at hun som skrev den selv er nokså sekulær da. Mye bra her.

Åh, dette var ikke lett. Jeg kan godt prøve en bok på engelsk... Skal vi bare stemme på en bok? :-)