Bokelskere.no

aha, var ikke klar over det. Da lærte jegnoe nytt i dag og.

Betyr det ikke bare "så, så" på norsk? Som i: there there, dont cry = så, så, det går bra.

Selv er jeg nok blant dem som likte Bjørnstad bedre enn oppfølgeren, men det Backman virkelig får til - både i den forrige boka og her - er å skildre et levende bygdesamfunn på en slik måte at han skaper forståelse. Ramonas tale om folk som syns endring går for fort er veldig opplysende for meg som leser og viser at Backman er en god menneskekjenner. For en «millennial» som syns LHBT-rettigheter er det mest selvsagte i verden er det litt lettere å forstå hvorfor noen syns det er vanskelig - både på grunn av inngrodde holdninger og fordi det handler om å miste en livsstil som har vært en selvfølge i århundrer. Backman får meg til å forstå i større grad hvorfor noen kan føle det som et personlig angrep at verden utvikler seg rundt dem.

Jeg tror slike bøker er viktige. For for sånne som meg, som syns forandring og utvikling er bra og sjelden ser seg tilbake til hvordan ting var før, er det vanskelig å forstå og godta at noen setter seg på bakbeina mot det som i mine øyne er en positiv utvikling. Det er vanskelig å akseptere at man må tolerere holdninger som går utover mennesker som bare prøver å leve livet sitt, enten de er homofile, muslimer eller annet. Men i denne boka syns jeg Backman får til å forklare det åpenbare, det er ikke dårlige mennesker som har disse holdningene og ofte trenger de, som Ramona sier det, bare litt mer tid på å ta innover seg at verden forandres. Og den forståelsen trenger jeg.

Noe av det som gjør at boka ender på en 4 er at jeg ikke helt liker skrivestilen hans, der han stadig prøver å bygge opp / komme med frampek mot noe, som viser seg å være helt annerledes enn man trodde. Sånn var det også i bok én men her blir det litt i overkant, syns jeg.

Så må jeg bare nevne til slutt at jeg ikke engang husker hvordan den siste Bjørnstad-Hed-kampen gikk. Jeg tenkte på dette dagen etter at boka var ferdiglest og tok meg selv i å lure på om han i det hele tatt forteller om resultatet. For selv om boka handler om hockey handler den egentlig om mennesker, hockey er mer symbolet på samhold og hva vi mennesker beveges av i idretten, og hvordan den kan viske ut forskjeller som resten av samfunnet tillegger vekt.

Den første, og kanskje den andre, var også de beste etter min mening.

Planen om E-bok fra biblioteket gikk i vasken - der var det KØ!!!
Så da ble det nedlastet lydbok på norsk, lest av Sigurd Myhre. Behagelig fortellerstemme.
Starten var lovende, så tror jeg må passe meg for å ikke høre hele før leseperioden starter.

Jeg har ikke lest noen kritikker. Dette er hva jeg selv synes. Og det kan godt stemme at det var før prinsessegiftemålet. Det var egentlig noe jeg bare antok. Trodde det måtte være en grunn til at den ble utgitt da jeg ikke synes den var god nok litterært.

De har den som Ebok på mitt bibliotek. Oppdaget dette mediet i disse tider.

Da jeg var 18
leste jeg Ingeborg Refling Hagens selvbiografi
om viktigheten av å kunne dikt
utenat
når du sitter i cella di
på Grini
og ikke har noen å snakke med
Det tok jeg meg ad notam
sånn i tilfelle

Jeg kan godt forstå at det ikke er noen omtaler her enda. Haruki Murakami sine verk er vanskelige å beskrive. I denne boka er det som vanlig ikke vanskelig å synke dypt ned i universet til Murakami. Han skriver så levende, han beskriver så godt, at det til tider har vært ubehagelig å lese. Personene og relasjonene dem i mellom er både skumle, varme og rare. Jeg tror det er slik at enten liker du denne forfatteren eller så gjør du det ikke. Jeg for min del er stor fan! Kan de snart få gitt denne mannen Nobels litteraturpris!

Den havner rett på Skal lese-lista mi og! Holder på med "Verden av i går" nå, så dette blir bra.

Jeg er ikke med i lesesirkelen deres, men har likevel lest Berge og fulgt med i diskusjonen her. Synes dere kommer med mange interessante kommentarer og refleksjoner. Jeg ser at flere av dere liker Peter Malm og jeg er enig i at han er en fornøyelig figur, men for meg blir han for lite troverdig. Jeg opplever ham mer som en karikatur, enn et flerdimensjonalt menneske. Til gjengjeld synes jeg Nicolai Berge er en meget flerdimensjonal og interessant romankarakter.

Peter Malm minner meg en del om hovedpersonen i Matias Faldbakkens The Hills. (Begge bøkene ble utgitt samme år, men på ulike forlag.) Og det var vel også en karakter som leserne forelsket seg i nettop på grunn av hans særegenheter.

Alt i alt likte jeg boken, og jeg er imponert over hvor godt Kjærstad balanserer verdispørsmål og samfunnskritikk oppmot spenning og lettlesthet. Er glad for at jeg leste denne boken, dette er helt klart en bok jeg kommer til å ha lenge i bakhodet, så takk til lesesirkelen deres for at jeg fikk et lite dytt i så måte.

Denne boka burde alle lese i løpet av livet. Forstyrrende, grusom, vakker og levende - boka viser slaveriets sår i både samfunnet og enkeltmennesket, den minner om hvor mye forferdelig mennesker kan gjøre mot andre når de tar fra dem deres humanitet. Men den minner også om at kjærlighet og vennlighet kan dukke opp også på overraskende steder. En dypt menneskelig bok. Jeg forstår hvorfor Morrison fikk Pulitzer for denne.

Uhorvelig kjedelig lesestoff, lite fantasifullt og lite trolig.
Endte opp som en slapp detektivnovelle. Presten gjorde det...

Ja. Også som paperback og lydbok.

Jeg vil foreslå en novellesamling av en av mine favorittforfattere, Haruki Murakami; Elefanten som forsvant. Boka er utgitt i 2010, men novellene skrevet i perioden 1980-1991. De skal være inspirasjonskilde til senere store romaner.

Jeg har en interesse for ww2, og synes begynnelsen på denne historien var spennende. Forfatteren beskriver godt og man blir tidvis veldig rørt, en lettlest bok. Men jeg trekker litt på at boka gikk fra å være spennende med beskrivelser av mennesker som lever i krig til å bli nesten ren romantikk/kjærlighetsroman på slutten.

Jeg har lest mye fantasy, men det er sjelden du finner en fantasybok som føles ny og frisk, med et annet utgangspunkt og ikke minst en helt annen form for magi. Ingen langkledde trollmenn her. Heldigvis.

Likevel er det noen skuffende elementer, men ingen bøker kan være perfekte. Denne nærmer seg, dog.