Bokelskere.no

Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.

Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..

Mange av dykk har lest Dag Solstad. Han er for meg ein av dei verkleg store innanfor litteraturen. Mange av dykk har nok også lest boka Gymnaslærer Pedersen... om ikkje har dykk sikkert sett filmen. Eg hadde ein oppleving her for ikkje mange dagar sidan, eg satt å las Solstad sin "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige" eg har lest den før men fekk lyst å lese han endå ein gong. I denne boka som ikkje er så kjent som mange av dei andre bøkene hans tek han opp sin eigen bibliografi. Han tek blant anna opp ei scene i GP som ikkje er å finne på filmen der Pedersen syklar på vatnet. I første omgong har eg nok tatt dette som ein kuriositet, men no slo det meg at dette "er" ein allegori som satirisk understreka den kommunistiske revolusjonsutopi på 70-talet. Her handlar det om ein røysle som er så radikalt organisert både politisk og ideologisk at den dukkar under. På same måte som når Jesus "gjekk på vatnet" så er dette refererande på same måte, men med Solstad så går det litt fortare i og med at han syklar. Slik forsterkar han ironien i heile organisjonen som kan tilnermast den metafysikk vi finn i Bibelen. Genialt Solstad!

Kommenter gjerne, dette var mi tolking, treng fleire..

Eg har abselutt eit problem når det kjem til lesing, eg må lese noko kvar einaste dag, det er ikkje uvanleg at eg lese opp til fleire bøker om dagen. Kanskje er det tvangstankar, uansett så slutta eg på skulen for å lese bøker, (2009) eg leste då på eit år 2000 bøker, dei talte eg opp medan eg las og vart meir og meir gira på å lese meir. Til vanleg bruka eg ikkje bokmerke, eg blir berre sittande til boka er ferdig, er boka kjedeleg må eg likevel lese den, av og til kan eg våkne opp sittande i godstolen i stova med ei bok i fanget og ein bunke med bøker ved siden av meg. Eg er på biblioteket tilnerma kvar dag og har per dags dato ca: 80 bøker på lån. Eg får nesten ikkje sove lenger, eg må ha lest nokon bøker. I tillegg har eg nettopp fått vite at eg har ein uoffisiell noregsrekord i antall bøker på eit år, noko som berre triggar meg til å fortsette, å lese bøker er vel noko positivt men det og har vel sine grenser. Er det noko eg kan gjere? kan eg fordjupe meg meir innanfor eit tema av litteraturen eller skal eg berre fortsette ein gal manns ferd mot nye bunker med bøker. Eit anna spørsmål er kva ein eigentleg skal med det, ikkje meininga å fornerma nokon, eg tek det hardt sjølv. Er det eit utviklingspotensiale utanfor bokpermane? Kan eg lindre abstinensane med ein annan form for litterær fordjuping? Håpar nokon vil svare, sluttar her. Må lese.

Dystert og genialt som Tor Ulven..

Vi nedstammer fra steinene

og vender tilbake til dem.

En åpen runding, som bekkenets. Et skrik slår buen mellom morgen og kveld.

I noen steiner kan du, når solen står lavt, se rester av de dødes smil.

Eller kraftfult og radikalt som Arnulf Øverland

Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt og ikke ty deg det bedrag at frelseren er født og vil du ikke dø som trell så for du sagtens fri deg selv

eller autentisk og trivielt som Jacob Sande

Han Simo i støa og katten var mette av alder og år og båe var redde for vatten og båe var mest utan hår og ettersom åra tok ende så tenkte vel kallen med seg at her er det tryggast kan hende og fyrst sende katten i veg han prøvde med mange slags greier fra olja i pipa til kniv men etter som røynde folk seier har katten fleirfoldige liv han gjorde sitt ytterste kallen på det å bli katten sin kvitt, til dess han fekk satt seg i skallen å prøve med blank dynamitt. Han kjøpte patrona på bua med lunte ta likast sort og rusla så heim i den tru at no var det endeleg gjort....etc.

Jan Erik Vold er selvfølgeleg ein av favorittane. Om det skal nemnast fleire vil eg ta med Paal Helge Haugen, Helge Rykkja, Ivar Orgland, Bukowski, Derek Walcott, Allen Ginsberg, Helge Torvund m.fl.

Må berre kome med Dag Solstad-titlar..

Forsøk på å beskrive det ugjenomtrengelige roman 1987 ellevte roman, bok atten 25. septemberplassen 17. roman 16.07.41 Arild Asnes 1970

også Arild Nyquist

Løp Johan, vent (Brannen) Frakken tegner og forteller På Geilo, sa Tom ? Romanen Novellen

Kanskje ein av dei mest geniale og paradoksale tittel, er frå ei historiebok skreve av Olav Riste, den handlar om Norges "nøytralitet" under krigen; The neutral alley.

Fortsettelse Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera Uranophilia og Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund Trur du på Lyng? av Helge Rykkja Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson (Mao sitat) Bløtkakemannen og Apachepikene av T.Å.Bringsværd Roger, Gult av Espen Haavardsholm Musikk gjennom gleng tusen fjordar, tusen fjell av Edvard Hoem Jobben min er å tette hullene i tilværelsen av Jon Ewo Så kom den snikende katten av Gunnar Lunde Gjensyn fra ein fortid av Finn Carling Mor godhjertas glade versjon, Ja!, og Elg av Jan Erik Vold Sauermugg av Stig Sæterbakken Sa ka la og Blod, steinen er av Jon Fosse

Etc...

Samla på Terje Stigen, Arild Nyquist, Ivar lo Johansson, Odd Eidem og Dag Solstad... Samla vel eigentleg på det meste av bøker eigentleg men her er det nokon som skil seg ut.

Ja her er mine signerte bøker, berre norske forfatterar, men det er ikkje forseint!

Jon Fosse - Stengd Gitar, Melancholia I og II, Prosa frå ein oppvekst, Det er Ales, Gnostiske essays Ragnar Hovland - 1964 Rolf Sagen - Samuel Eydes siste tid Einar Økland - Skrivefrukter, I staden for roman eller humor, I tilfelle nokon spør Øystein Hauge - Grønt!, Fotografi av to som dansar

Andvake er ei utrulig historie med ein gjennomtenkt takt nærast eit musikkstykke med pauser og gjentakingar, der dei grammatiske reglane må vike for kunsten. Her har Fosse med sin enkle form tatt oss med inn i ein allegori utan jåleri og pynt. Men likevel eit flott bidrag til kresne lesarar. Personleg synest eg at s.27-28 er geniale, og at Fosse generelt er autentisk og ikkje kjedeleg...

Men det er unekteleg artig å få stjerner ;)

Eg har ein teori om at karmaen til bokelskeren kan spele inn på kva som vert dagens beste innlegg. Stjerner frå "høgt aktede" og populære bokelskere teller nok meir enn stjerner frå meir uglesette og usympatiske bokelskere.

Eg får gi deg ei stjerne å sjå kvar eg sjølv står.

Jeg vet jo at handlingen er lik, men jeg tror engelsk er et bedre språk til måten forfatteren skriver på. Men det er bare noe jeg tror da, aldri i livet om jeg gidder å lese den på nytt på engelsk. :p

altså, historien var grei, men det at det var en novelle ødela alt egentlig. Alt gikk så fort og man ble så vidt kjent med karakterene.

Du har noko å glede deg til, eg har sett heile første sesongen, med "the nr 1 ladies detective agency", og serien er heilt herleg =).

Eg synes serien var vel så bra som bokserien, du vert fort glad i karakterane og Botswana er jo også eit nydeleg land.

Ja, igjen takk for tipset! :)

Er enig i at Senor Peregrinos historie var tam. Jeg skumleste en del av fortellingen hans. Men Jamilets historie var fin og underholdende. Det eneste jeg synes var dumt var at det aldri ble noe "avslutning" i den begynnende romansen mellom Jamilet og Eddie. Jeg elsker den romantiske delen i en bok, men den kom aldri:( kun for Senor Peregrino i fortellingen hans da!

Hvis jeg såret deg beklager jeg det. Jeg ville nok ikke kjøpt diktsamlingen din nei, jeg kjøper sjelden bøker. Men jeg må vel få lov til å si hva jeg synes om tonen i innleggene dine likevel? Det var 100% godt ment.

Sea dog Bamse er fortellingen om sankt bernardshunden Bamse. Han ble født i 1937 og levde sine første år hos en familie i Honningsvåg, men etter at Norge ble invadert i 1940 reiste eieren hans, Erling Hafto over til Skottland med minesveiperen "Thorodd" for å forsvare landet sitt, og Bamse ble med ham.

Bamse var som skapt for sjølivet og var en trofast venn både for mannskapet ombord, og for lokalbefolkningen i Montrose. Han sto ofte foran i baugen på skipet og hadde full kontroll, og mens de lå i kai passet han på at ingen fremmede kom ombord. Om kveldene ble han ofte med mannskapet på puber der han ble påspandert øl(!), hindret barslagsmål med sin 100 kilos kropp, var "ice breaker" mellom nordmennene og de skotske jentene, og ledet mannskapet trygt hjem igjen etter stengetid. Han skal også ha reddet to liv, og personligheten hans inspirerte og gjorde inntrykk på alle som møtte ham.

"Sea dog Bamse" ble skrevet 66 år etter hans død og har dessverre noen hull. Fortellerstilen er veldig journalistisk (naturlig nok, siden forfatterne ikke kjente ham), og det var vel det eneste jeg synes trakk ned litt. Dette er en utrolig historie om en unik hund. I tillegg blir andre viktige hendelser fra andre verdenskrig nevnt (invasjonen, kongefamiliens flukt, Quislings forræderi osv), så man kan sette hendelsene i Bamses liv i en historisk sammenheng. Anbefales. :)

For ein toåring veit eg ikkje heilt, men kanskje bøkene om Ludde og Tassen kan passe. Ein fireåring burde like Emil i Lønneberget og Pulverheksa.

Karsten og Petra som Stine var inne på er eit svært godt tips, men kanskje det passar best for 5 åringar som snart skal byrje på skulen.

Sjølv synes eg Vestly sine bøker er gode barnebøker, men dei passar vel også best for litt eldre barn, 5 år og oppover.

"Karsten og Petra" bøkene kanskje, jeg synes de er veldig fine barnebøker ihvertfall.

Det var gode nyheter så tidlig på morgonkvisten. Eller var det det? Eg har alltid sett for meg Wheel of Time som ein stor tv-serie, ikkje ein skarve film. Men, ja det skal bli svært spennande å sjå kva dei kan få til.

Casting liste kan dei få av meg. Eg og ei veninner hadde nemlig den merkverdige hobbyen å finne skodespelarar som passa til persongalleriet i dei bøkene vi likte =).

Til neste år kjem også "song of ice and fire" som tv serie, det vert eit stort år!

Da har jeg på mitt 3. forsøk omsider lest ut denne boka. De 2 første forsøken ble gjort med lydbok, men ble lest ut først i papirformat. Dette har vært en berg og dalbane opplevelse. Starten var fengende, midten utrolig kjedelig og slutten helt grei. Historien til Señor Peregrino var lang og tam, da fikk jeg mer ut av historien til Jamilet. Må si jeg likte Drømmehjertet langt bedre enn denne, er spent på hennes 3. bok :)