Bokelskere.no

Novellene er like gode som bøkene og er spesielt fantastiske fordi de er korte fortellinger som utfyller historien.

Arr er en roman jeg virkelig anbefaler. Den er god og velskrevet. Samtidig er den veldig godt oversatt. En får et forhold til hovedpersonen også i oversettelsen. Det samme forhold som jeg ser for meg Ólafsdottir er ute etter. Romanen henger igjen hos meg. Den er en bok det vil gå lenge før jeg glemmer.

Den har jeg lest :-) Jeg har ikke kommet igang med Drapet på Kommandanten, men ellers tror jeg at jeg har lest alt han har utgitt :-)

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hele romanen hadde en så vakker stemning, en stille tone. Det skjer ikke så veldig mye, de er de tre i samme blokk. Men de gir hverandre bøker når de møtes, og vi får sitater fra dem. Otto gjenforteller bøkene til Elias og det er en så vakker ting å gjøre, når Elias ikke klarer lese dem selv. Også musikk blir en viktig del av det å være sammen, det var flere musikkstykker jeg fikk lyst til å høre fordi de er så nydelig beskrevet. Alt i alt så falt jeg helt pladask og virkelig anbefaler denne boken!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærte jeg mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Murakamis skrivestil at det er vanskelig for meg å være helt objektiv når jeg skal si noe om denne boken. Jeg kan begynne med at den er veldig tynn og lettlest, i motsetning til det meste annet Murakami har skrevet. En får sympati med Haijme, og med Shimamoto selv om en ikke får vite mye om livet hennes. Men en sympatiserer også med kona som sitter hjemme med to barn. Og ønsker vel kanskje mest at Haijme skal bli i det livet han har.
En blir fanget inn i historien, ser levende for seg omgivelser og av og til også følelser. Samtidig som en ønsker å påvirke karakteren. Ønsker å ta de rette valgene. Ønsker at det skal gå bra.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Historien om Sukey er en kriminalfortelling, mens historien om Maud er en rørende fortelling om en kvinne som ikke husker lenger. Vi får virkelig medfølelse med henne og det boken gir en glimrende beskrivelse av hvordan det er å ikke huske. Maud har hjelp av lappene sine, men hun vet ikke hva som er nye og hva som er gamle lapper og derfor fører også lappene til krøllete situasjoner.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne thrilleren var til tider veldig skremmende og det gjør det til en god thriller for meg. Fordi jeg ikke er særlig lettskremt. Men det irriterte meg nok litt at det tok så lang tid før det ble skikkelig skummelt. Romanen handler mye om foreldrene og deres skranglete ekteskap. Konen har vært utro og mannen drikker og de snakker egentlig ikke noe særlig sammen. De ulike kapitlene varierer mellom å se tingene fra konen og mannens ståsted. Og noe av det som er mest skremmende er hvor utrolig sint mannen er på konen og hva han drømmer om å gjøre med henne. Så en fin bok til mørke høstkvelder når du ønsker å bli litt skremt.

21 noveller klarte aldri å gripe fatt i meg. Jeg leste om menneskeskjebner, om bushen i Afrika, om søsken med et incestuøst forhold, om mennesker som hadde elskere, som ønsket å få være alene, og om dem som levde et svært strevsomt liv i Afrika. Men jeg ventet meg noe mer. Jeg har lenge ønsket å lese Doris Lessing og jeg har lånt hjem Det femte barnet fra biblioteket. Men 21 noveller var helt tydelig ikke boken å begynne med. Kanskje er den mye bedre for dem som allerede har et forhold til Lessing. Men for meg som ikke kjenner henne var det heller ingenting i denne novellesamlingen som jeg følte gjorde meg kjent med hvem hun er.

Når det er sagt så vil jeg gjenta at noen av novellene er virkelig gode. Etter å ha lest 21 stykker så er det en to, tre som sitter igjen. Som jeg tenker på, og som hadde et budskap jeg følte jeg forstod. Men det er for lite til at jeg kan si at jeg likte novellesamlingen. Eller, jeg likte den jo. Men jeg kom ikke inn i den. Jeg fikk ikke tak i den. Men kanskje den passer perfekt for akkurat deg!

Plottet i denne boken var nytt for meg og romanen føles ny og frisk, med nye og friske ideer. Likevel føler jeg ikke at jeg kommer skikkelig inn på Aleksi. Han forblir en nokså diffus skikkelse. Men det kan være fordi vi møter en del folk og en del teorier i noe som er en ganske tynn bok. Aleksi har kontakt med den politimannen som etterforsket morens forsvinning, og som etterhvert har noe med at det er en annen dame som forsvinner på lignende måte. Denne kontakten mellom disse to er varm og fin. Politimannen vil ikke at Aleksi skal etterforske på egenhånd, men det viser seg at han har gått langt ut over det han har lov til for å hjelpe til med å etterforske forsvinningen.

Jeg likte å følge Aleksis tanker og følelser og syntes mange av ideene hans for hvordan han skulle få tak i opplysninger å være smarte og oppfinnsomme. Det reddet boken for meg, for den fikk aldri rumpa i gir. Det ble litt hit og dit og så enda en sving utenom. Men noe spenning fant jeg absolutt, og jeg hadde ikke problemer med å få lest den ferdig.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg kan ikke skryte nok hverken av denne boken eller av Skrinet og Skarlagensalen. Les, Les, Les! Oppmuntrer jeg alle som ikke har fått med seg Fauskangers bøker. Begynn med Skrinet og se frem til en verden av hemmeligheter, tro og vitenskap som skaper grobunn for onde handlinger. Fortsett med Skarlagensalen og en mystisk åpenbaring før du setter deg ned med Skamtegnet og blir (unnskyld for engelsken) mesmerized! (If you’re mesmerized, you are so fascinated by something, you can’t look away).

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en lettlest bok, en rask liten kriminalroman. Men det er en Nesbø. Det vil si at den er virkelig godt skrevet og slutten er ikke den du ventet deg. Han har godt grep om virkemidlene han trenger for å skrive en virkelig god bok.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne tegneserien er fint tegnet med flotte, klare bilder. Den er ikke så stor, men forteller en klar og oversiktlig historie. Det hadde nok vært en mer utfyllende historie hadde jeg lest Jack Kirbys Eternals først. Men det trenger man egentlig ikke. Gaimans Eternals kan stå helt på egne ben.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Steven er redd. Redd for spøkelseshistorier, redd for å vokse opp … bare redd. Det vil si, helt til han møter den mystiske showmannen og hans Theatre of the Real. Steven tar imot en billett og ser showet, men å komme ut fra forestillingen er vanskeligere enn han hadde drømt om. Og så lærer Steven hva det vil si å bli virkelig redd. Neil Gaiman har laget denne mørke, dystre og ganske moralske fortellingen sammen med kunstneren Michael Zulli.

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

I det store og hele storkoste jeg meg med denne romanen. Den var krevende på noen områder og vakker og stilfull på andre. Du finner kjærlighet, sorg, mysterier og vold i skjønn forening. Du heier på Van, Anis og Francesca. Du vil så gjerne at The Good Novel skal lykkes. Romanen er godt skrevet, er spennende bygget opp og gir en god leseopplevelse. Så denne anbefaler jeg!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger