Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Da Marten og Reimus gikk på barneskolen dannet de De venstrehendtes forening. Flere tiår senere brenner et gammelt pensjonat ned til grunnen og flere mennesker omkommer. Hendelser i fortiden og nåtiden henger sammen, men det finnes ingen igjen i live som kan forklare hvordan. Nesten ingen. Det har gått femten år siden den siste boken om Van Veeteren utkom, og seks år siden den forrige boken om Gunnar Barbarotti. I De venstrehendtes forening møtes de for første gang. «Snart 69 år gamle Håkan Nesser er som vellagret vin av den riktige sorten: Han blir bare bedre med årene.» Sindre Hovdenakk, VG «Når Håkan Nesser er i toppform, er det få som matcher ham som spenningsforfatter.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Intrigen er fengende, stadig nye spørsmål krever sitt svar. Men den er ikke det viktigste. Hos Nesser kommer alltid menneskene først.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «Nesser skriver med en tilbakelent, nesten munter eleganse som nyansert tegner lesernes bilder av hendelser og mennesker, gjennom klare bilder og fint skrevne dialoger. De venstrehendtes forening må være Håkan Nessers fineste arbeid på lenge. Og dessuten spennende – hvis det ikke gikk frem.» Leif Ekle, NRK «Håkan Nessers litterære verktøy er mange. Han er en sober stilist, har vidd og forløsende humor, evner å bygge kløktige intriger og tegner sine karakterer med dybde, nyanser og troverdighet. Kanskje den beste av de beste?» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad «Håkan Nesser er stadig vekk en mester i krimfaget. ... skrivekunst på høyt nivå. ... Vit at du kan se fram til å kose deg med mange timer fremragende krimlitteratur.» Arild Rønsen, Nettavisen «Det er en fryd å lese de mange underfundige formuleringene og utsagnene, og bare kose seg med språket og den gode historien.» Liv Lysaker, LO Media
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788205518186
EAN 9788205518186
Serier Gunnar Barbarotti Van Veeteren
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 525
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En irriterende bok. Masse overflødig snakk og tull. Plottet er så intrikat at det mister all sannsynlighet og spenningsdriv.
Jeg synes Håkan Nesser skriver gode bøker. Jeg har lest 14 bøker han har skrevet før romanen jeg har lest nå: De venstrehendtes forening. De venstrehendtes forening ble utgitt i 2018 og på norsk i 2019. Jeg har bl a lest alle bøkene om Gunnar Barbarotti, men ingen av romanene om Van Veeteren som ifølge bokomslaget er 10 bøker.
Min oppsummering er at jeg likte De venstrehendtes forening. Men… jeg synes det ble for mye pjatt hva angår Van Veeterens rolle i romanen. Årsaken til dette kan være at jeg ikke har noe forhold til han i og med at jeg ikke har lest noen bøker tidligere der han har hatt en rolle. For meg ble Gunnar Barbarottis inntreden som et friskt pust. Uten at han kom inn i romanen tror jeg at det hadde vært tommel ned for denne.
Omtale er kopiert fra dette blogginnlegget
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvis det finnes en gud, så er han ganske enkelt ikke allmektig, og da faller jo spørsmålet bort. Men hvis vi går tilbake til ondskapen, så skal Churchill ha påstått at han forsto Hitler ... på et dypere plan ... og at det var derfor han også visste hvordan han skulle bekjempe ham.
Mennesket er den eneste arten som ikke har naturlige fiender, derfor er det vårt ansvar å tilintetgjøre oss selv. Så viselig er naturen innrettet.
Han var mer en dreng enn en sønn, det forsømte Augustus aldri å understreke, blod er tykkere enn vann,og det blir ingen silkepung av et griseøre.
Han lurte på hvor mange kirker det fantes i verden, og om Vårherre var opptatt av det spørsmålet. Det måtte vel tross alt føles som en fjær i hatten at det var så mange konkrete supporterbevis der nede på jorden? Oppført under slit og strev, nedbrent, istykkerbombet, oppført på nytt og restaurert om igjen og om igjen opp gjennom århundrene, disse spisse fingrene som alle noe fåfengt pekte opp mot en uendelig fjern himmel.