Muhammed

slik samtiden så ham

av (forfatter).

Dreyers forlag 2011 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.30 (10 terningkast.)

40 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis! Kjøp boka hos ark.no

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Ståle Haverstadløkkens eksemplar av Muhammed - slik samtiden så ham

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Dokumentar

Lesedato

2018

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

I denne boken presenteres Ibn Ishaqs, al-Tabaris og al-Waqidis fremstillinger av Muhammeds liv. Dette er de eldste arabiske kildene, og anses ikke som historievitenskapelige, men som beretninger fra Muhammeds tilhengere. Historiene forteller blant annet om hans barndom og ungdom i Mekka, utvandringen til Medina i 622 og erobringen av Mekka. Med litteraturliste.

Omtale fra forlaget

"Behovet for boken er hevet over enhver tvil." Arne Dvergsdal, Dagbladet "[...] en historie som har stor betydning for vår tid." Olav Versto, VG "Det er en grundig og seriøs bok som kunne vært pensum i religionshistorie." Walid Al-Kubaisi, Klassekampen "Tjønn har gitt både troende og ikke-troende en solid nistepakke på reisen tilbake i tiden [...]" Trond Berg Eriksen, Morgenbladet

Bokdetaljer

Forlag Dreyers forlag

Utgivelsesår 2011

Format Innbundet

ISBN13 9788282650083

EAN 9788282650083

Omtalt person Muhammed

Språk Bokmål

Sider 502

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 5 1 0 0 0

Bokomtaler

Denne boka mener jeg er kjempeviktig å lese nå i vår tid, for å få innblikk i og kunnskap om hva som er bakgrunnen for islam.
Det tar tid å lese denne tjukke, innholdsrike boka, men det er verdt tida det tar.

Her har Halvor Tjønn gått dypt inn i stoffet, helt tilbake til de første nedskrivningene av hva som skjedde i den tida Muhammed levde: Ibn Ishaq, som ble født i Medina i 704 og døde i Bagdad i 767, al-Waqidi, født i 748 - og al-Tabari, antagelig født i 839.
Det er fra disse tre tradisjonssamlere det meste av stoffet som utgjør Muhammeds liv og historie er hentet fra.
Historievitenskapen var ikke oppfunnet på Den arabiske halvøya på den tida, så man kan ikke si at alle nedskrivningene om Muhammed og alle de som levde på den tida er fullstendig korrekte på alle måter. Men vi får et ganske klart bilde av hvordan det var å leve i den arabiske stammekulturen.
Hovedhensikten til Ibn Ishaq, al-Waqidi og al-Tabari var nok helst å skrive om religionen islam, hvordan Muhammed fikk åpenbaringene sine og ble sett på som en profet, og hvordan det muslimske fellesskapet oppsto og ble organisert.
Halvor Tjønn viser hvordan de tre tradisjonssamlerne skriver om de samme hendelsene, men ofte beskriver dem på litt forskjellige måter.
Senere har vestlige historikere hatt anledning til å studere kildematerialet og skrevet sine betraktninger om hva som antagelig er mest opprinnelig av dette materialet, og hva som antagelig er tilføyelser i materialet i ettertid.
Man har ved kildekritisk tilnærming funnet mange "selvmotsigelser, logiske og kronologiske absurditeter og ikke minst det som åpenbart må ha vært plantet informasjon for å tilfredsstille bestemte grupper og fraksjoner innen arabisk politikk utover på 700-, 800- og 900-tallet."

Det som er det mest sjokkerende inntrykket fra denne tida, er alle angrepene, massakrene og neslaktingene av andre stammer og folkegrupper, begått av Muhammed og hans voksende hær av tilhengere. Henrettelsene og halshugningene er mange, og kvinner og barn ble fanget og solgt som slaver.
Kvinner blir samlet i harem. Selv hadde Muhammed muligens opptil 12 kvinner i sitt harem - pluss slavinner, mens andre menn kunne "bare" ha opptil fire koner på en gang.
Og den berømte historien om Aisha, som bare var 6 år da Muhammed giftet seg med henne, og fullbyrdet ekteskapet da hun var 9 år - og Muhammed var ca.54 år gammel, er selvsagt også beskrevet i boka.
Aishas egne ord, fra Ibn Ishaq:
"Allahs budbringer kom til vårt hus. Min mor kom til meg mens jeg ble dyttet i en huske mellom to greiner. Barnepiken Jumaymah vasket fjeset mitt med vann og begynte å leie meg bortover. Da jeg var ved døren, stanset hun slik at jeg kunne hente inn pusten min. Jeg ble da brakt inn mens Allahs budbringer satt på en seng i vårt hus. Min mor fikk meg til å sitte på hans fang og sa til meg at de som satt rundt, var mine slektninger, og at Allah måtte velsigne dem med meg og jeg med dem. Deretter reiste folk seg og forlot rommet. Allahs budbringer fullbyrdet ekteskapet med meg i mitt hjem da jeg var ni år gammel. Verken noen kamel eller sau ble slaktet for min skyld."

For en sekulær person, en religionsskeptiker og ateist, blir det å se på Muhammed som et perfekt menneske, en ufeilbarlig profet, som ikke skal kunne kritiseres på noen som helst måte, temmelig ubegripelig - ja rett og slett hårreisende.
For dette utvikler seg til en svært bloddryppende historie der hevnlysten og maktbegjæret blir bare større og større, etter hvert som antallet med muslimer vokser, mer eller mindre frivillig. For det er helt klart at mange blir muslimer fordi de får kun to valg:
Konverter til islam eller bli halshugget.

Jeg har skrevet en god del sitater fra boka, som er eksempler på innholdet.
Jeg syns Halvor Tjønn har gjort en god jobb med å få fram bildet av religionsstifteren (og ørkenrøveren) Muhammed.

Alt i alt en meget interessant bok,
og ikke minst en avslørende bok - om religionsstifteren Muhammed.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

God sakrposa som gir et nyansert bilde av Muhammed og samtiden hans.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Første gang folk flest i Vesten ble klar over hvor viktig Muhammed-skikkelsen og den gjenfortalte beretningen om ham var for muslimer flest, var under Rushdie-saken i 1989, da mange tusen ennå forholdsvis nyinnvandrede muslimer marsjerte blant annet i Oslos gater for å støtte ayatollah Khomeinis såkalte dødsdom over den britiske forfatteren Salman Rushdie. Grunnen var at Rushdie angivelig hadde fornærmet profeten Muhammed. Dette var paradoksalt nok året da det kommunistiske system var i ferd med å utkjempe sin dødskamp, og Vesten var langt mer opptatt av kommunismens undergang enn av hva en den gang forholdsvis marginal gruppe i de vestlige samfunn måtte mene om en profet som hadde levd i et land langt borte for veldig mange århundrer siden.
Men så, med framveksten av politisk islam, islamismen, og endelig med den danske karikaturstriden omkring 2005/2006, ble det definitivt klart også for den brede offentlighet i Vesten hvor viktig Muhammed-bildet er for svært mange av dagens muslimer - og dermed også for de vestlige samfunn.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Mest frastøtende viser Muhammed seg for oss når hans åpenbaringer tjente hans egen sanselighet. Å forsøke å vaske ham ren på dette punkt er et håpløst foretak.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Mange kjennere av den islamske verden har understreket hvor sentralt Muhammed-bildet er spesielt for tilhengerne av den totalitære utgaven av islam, det vi kan kalle den ytterliggående islamismen. Under et seminar på Litteraturhuset i Oslo i april 2009 slo dansk-iranske Mehdi Mozaffari, professor ved Universitetet i Århus, fast følgende:

Islamismens framvekst må søkes i den sammenhengende lange rekken av nederlag som den islamske verden har lidd siden det islamske imperiet sto på høyden av sin makt tidlig i middelalderen. Da ekspansjonen stanset, begynte man å drømme om islams glansdager, om religionsstifteren Muhammed og om den staten han stiftet i Medina på 620-tallet.

Muslimene begynte å se bakover, i stedet for å se framover som man har gjort i de fleste andre deler av verden de siste hundreår, slo professor Mozaffari fast.
Sagt med andre ord: Muhammed-skikkelsen og den staten som arabiske tradisjonssamlere hevdet at Muhammed grunnla i Medina etter år 622, spiller en viktig rolle ved begynnelsen av det 21.århundret. Muhammed-skikkelsen framstår som et forbilde, og staten han grunnla, framstår som det eneste eksempel på en stat på jorden som virkelig var underlagt en guddommelig vilje. Islamistenes mål er å gjenopprette denne staten, verken mer eller mindre. På dette punkt råder det ingen uenighet mellom moderne vestlige forskere og ideologer innen ulike avskygninger av den islamistiske bevegelsen.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Fortellingen om de sataniske vers går i korthet ut på at Muhammed først hevdet at Allah tillot dyrkelsen av flere av arabernes guder. Siden gikk han tilbake på det og hevdet at det ikke var Allah, men Satan som hadde inspirert ham til å framsette tillatelsen til å dyrke andre guder. Historien har naturligvis gitt opphav til store debatter, både i vår tid og tidligere. Mange spørsmål er blitt stilt: Dersom Muhammed fikk gale vers fra Allah, kunne han da være en ekte profet? Eller var det slik at han egentlig fikk sine vers fra Satan? Alternativt kunne Muhammed selv ha funnet på versene sine, og dermed iblant gå seg bort i de teologiske irrgangene.

Disse spørsmålene er bare noen av dem som er blitt stilt i forbindelse med den århundrelange debatten om de sataniske vers. I vår egen tid huskes disse versene først og fremst fordi de dannet utgangspunkt for forfatteren Salman Rushdies berømte bok Sataniske vers fra 1988 (den norske oversettelsen kom i 1989). Utgivelsen førte til at Salman Rushdie måtte gå under jorden i mange år etter at det iranske presteskapet hadde utstedt en såkalt dødsdom over ham.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

I alle år etter at Muhammed hevdet han første gang møtte engelen Gabriel i hulen utenfor Mekka, kom han med et stort antall utsagn som han påstod var åpenbaringer fra Allah, brakt til ham via engelen. Det er disse åpenbaringene som etter Muhammeds død ble samlet og som i dag utgjør Koranen.

Vestlige Muhammed-biografer har naturligvis inngående kommentert det faktum at Muhammed hevdet å ha fått disse åpenbaringene fra Allah. Spørsmålet som er blitt stilt, har vært følgende: Var Muhammed selv oppriktig når han hevdet at han stod i (in)direkte forbindelse med Allah, eller var han en bevisst svindler? En av dem som mente det siste, var den franske opplysningsfilosofen Voltaire. Muhammed sørget for at hans folk. som fram til da hadde hatt en ubetydelig posisjon, fikk en plass i historien. Tiden han levde i, samt arabernes harde lynne, tvang Muhammed til å ta i bruk bedrageri for i det hele tatt å kunne gjøre noe som helst inntrykk på sitt eget folk, hevdet Voltaire.

En moderne historiker som også stanser opp ved denne problemstillingen, er Frants Buhl. I en lengre analyse av Muhammeds personlighet karakteriserer han religionsstifteren som en "hysterisk" person, og som sådan hadde han vanskelig for å skille løgn fra sannhet. På sitt fargerike dansk konstaterer Buhl at Muhammed mot slutten av livet kom med åpenbaringer "hvis meget menneskelige tilblivelse for os ikke synes at kunne være forblevet en hemmelighed for ham, men om hvis guddommelige oprindelse han dog formodentlig selv var overtydet". Han føyer til at Muhammeds tenkeevne var mangelfull i sammenlikning med hans øvrige evner, og at han spesielt sviktet når det gjaldt logisk og sammenhengende tenkning. Særlig problematisk var det, sier Buhl, de gangene Muhammed med guddommelig skråsikkerhet kunne endre mening om et eller annet. Overfor sine tilhengere hevdet han at Allah kunne forkynne èn ting, for siden å la dette utsagnet bli erstattet av et helt annet koranvers. "At det i dette lå et dogmatisk problem, har ikke falt ham inn," skriver Buhl syrlig. Han understreker imidlertid at Muhammed helt til sin siste dag ser ut til å ha vært urokkelig i troen på at han virkelig var Allahs sendebud.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Diskusjonen om bønneretningen, om man skulle be vendt mot Jerusalem eller mot Mekka, opptok tydeligvis Muhammed og hans tilhengere sterkt. Montgomery Watt er en av flere historikere i nyere tid som behandler dette inngående. Han peker på at så vel valget av den muslimske ukentlige fridagen som valget av bønneretning, "qibla" på arabisk, hadde å gjøre med Muhammeds forbindelse med jødene.

I tiden etter at det var blitt klart at Muhammed kom til å utvandre til Medina, ser det ut til at han brukte den eldre religionen, det vil si jødedommen, som modell for islam. Når han ba sine bønner, vendte Muhammed i denne perioden seg i samme retning som jødene, det vil si mot Jerusalem. Av Ibn Ishaqs tekst framgår det også at da Musab ibn Umayr, Muhammeds utsending til Medina, fikk i oppdrag å samle de troende muslimer til bønn, skulle det skje på den dagen da jødene forberedte sabbaten, det vil si fredag. Fredagsfeiringen, som er blitt et av islams særtrekk, er altså på et vis forbundet med jødedommen, påpeker Watt. Seinere, da Muhammed havnet i konflikt med jødene i medina, ble bønneretningen endret til Mekka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

De arabiske tradisjonssamlerne gjengir et stort antall enkeltberetninger som berører Muhammeds forhold til kvinner. En samlet framstilling av dette temaet finnes to steder i våre kilder: Al-Tabari vier et helt kapittel i sitt verk til Muhammeds mange ekteskap. Det samme gjør Ibn Hisham, mannen som redigerte verket til Ibn Ishaq. Dessuten kan man lese om religionsstifterens ekteskap også hos den arabiske 1300-tallshistorikeren Ibn Kathir. Beretningen nedenfor følger i all hovedsak de versjoner som al-Tabari og Ibn Hisham gir, både av Muhammeds mange ekteskap og hans forhold til ulike slavinner.

Khadija - den første hustruen

Både al-Tabari og Ibn Hisham er enige om at Muhammed først var gift med Khadija i mange år, og at han hadde ni kvinner i haremet sitt da han døde i år 632. Alt i alt giftet han seg med flere enn disse tilsammen ti kvinnene mens han levde, men av ulike årsaker ble flere av ekteskapene erklært for ugyldige. To av ekteskapene var såkalt "ikke fullbyrdet", hvilket vil si at han av ulike årsaker ikke hadde seksuell omgang med to av kvinnene han giftet seg med, noe som betød at disse ekteskapene ikke var gyldige. Muhammed skilte seg dessuten fra flere andre kvinner.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (4) Varsle Svar

Maxime Rodinson mener også at Muhammed selv må ha vært i hovedsak oppriktig når han hevdet at han formidlet Allahs budskap. Man kan bare gå inn i moderne lærebøker i psykologi for å finne tilfeller der mennesker i all oppriktighet i en hallusinert tilstand hevder å høre og se ting de aldri tidligere har sett eller hørt. Betrakter man den tidlige fasen av Muhammeds forkynnelse, framstår ikke påstandene hans om at han mottok åpenbaringer fra Allah, som noen del av en nøye uttenkt kynisk plan. Seinere i livet fikk han imidlertid åpenbaringer som passet som hånd i hanske inn i det som var formålstjenlig for ham selv. Vi vil aldri få noe svar på hvorvidt han her var oppriktig, eller om han bevisst utla sine høyst verdslige mål og meninger som Allahs gudegitte ord, skriver Rodinson.

Han understreker at Muhammed gjennom hele livet forble en dypt religiøs person, men da han kom til Medina, rykket det rent religiøse budskapet i bakgrunnen. I Medina ble det nødvendig for Muhammed å mobilisere sine tilhengere, fordømme fienden, brennemerke forrædere og ubesluttsomme tilhengere samt gi gruppen av trofaste tilhengere leveregler å følge. Den Stemmen fra det høye som Muhammed tidligere hadde hørt, endret seg i takt med disse endrede perspektivene, og i stor grad ble det slik at karakteren av åpenbaringer forandret seg, skriver Rodinson. Den franske historikeren henviser til den italienske islameksperten Leone Caetani, som skrev at Koranen ble en slags avis der dagsordre ble utstedt til soldatene, det ble publisert vurderinger av hva som skjedde på hjemmebane samt at all med- og motgang i konflikten (med Mekka) ble forklart. Til alt overmål endret Allahs litterære stil seg, skriver Rodinson, som minner om historien om Muhammeds sekretær Abdullah ibn Sad. Sekretæren inkorporerte sine egne ord i Muhammeds "åpenbaringer" og opplevde deretter at Muhammed bekreftet at det Abdullah hadde skrevet, ikke var Abdullahs, men Allahs ord.
"Man trenger en muslims tro for å se i disse versene et enestående eksempel på retorikk hvis perfeksjon er nok til å bevise at de har guddommelig opphav," bemerker Rodinson.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det som gjorde Muhammed til en så enestående politiker, skriver Watt, var at han, i motsetning til de aller fleste av sine tilhengere, så at det muslimske fellesskapet og den indre freden på Den arabiske halvøya «bare kunne bli opprettholdt hvis dets overskudd av energi ble dirigert mot omverdenen». Felttogene mot nord var dermed av aller største betydning for å skape en stabil arabisk stat, slår Montgomery Watt fast.

Dette var en langsiktig politikk hvis fordeler ikke stod klart fram for den store hop. (..) Da ordren om å marsjere til Tabuk, ble som vi har sett et antall menn fra ansars rekker hjemme, skriver Watt.

Den britiske teologen og historikeren fastslår at striden med dem som heller ville sitte hjemme og nyte sin nyvundne rikdom enn å dra ut på nye erobringstokter, er den siste krisen i Muhammeds liv. Han løste denne krisen ved enten å tvinge eller å overtale tilhengerne sine til å forstå at kravene hans om fortsatt ekspansjon og videre krig mot nabostammene ikke kunne ignoreres. De som ignorerte ham, fikk føle hans overveldende makt.

«På denne måten etablerte han det islamske fellesskapet på et grunnlag som var solid nok til å sette det i stand til å ekspandere helt til det ble et imperium,» skriver Montgomery Watt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Det kommer mange interessante, velskrevne, flott illustrerte, innsiktsfulle fagbøker hvert år, men de er lite synlige og lite snakket om. Her er et forsøk på å gi velfortjent oppmerksomhet til fagbøker jeg likte i 2011.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Muhammed - profet og kriger" av Halvor Tjønn
  • "Det store bruddet - reformasjonen i Norge" av Karl Gervin
  • "Mot nasjonalt sammenbrudd - Norge i masseinnvandringens tid" av Halvor Fosli
  • "Ørkenkrigen - Rommels krig i Afrika 1941-1943" av Ken Ford
  • "Religionskritikk" av Gunn Hild Lem
  • "Selvmordsparadigmet - hvordan politisk korrekthet ødelegger samfunnet" av Ole Jørgen Anfindsen
  • "Vold og islam - samtaler med Houria Abdelouahed" av Adonis
  • "Martin Luther - rebell i en brytningstid" av Heinz Schilling
  • "Advarsel - svenske tilstander i Norge" av Einar Haakaas
  • "Seloten - historien om hvordan Jesus fra Nasaret ble Jesus Kristus" av Reza Aslan
  • "Saudi-Arabia - sverdet og stemmene" av Ina Tin
  • "Hymne til friheten" av Flemming Rose
Alle bokanbefalinger for dette verket