Det nye Babylon

hvordan Vesten mistet sin storhet

av (forfatter) og Ellen Ofte Jakobsen (oversetter).

Ventura 2018 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (1 terningkast.)

9 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

I DET NYE BABYLON. Hvordan Vesten mistet sin storhet analyserer religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av nyhetssiden Herland Report, Hanne Nabintu Herland, den ekstrem-liberale utviklingen og det kulturelle forfallet i Vesten. De verdiene som holdt samfunnsfelleskapet sammen, slik som solidaritet og empati, har i stor grad blitt byttet ut med grådighet, materialisme og ensidig vekt på selvrealisering.
Samfunnet bærer preg av en bemerkelsesverdig sterk jantelov der respekten for forskjellighet og ulike meninger forsvinner. Vi lever på mange måter i en fryktkultur med utstrakt mediesensur preget av hedonisme, etniske konflikter og raseskiller og familiens dramatiske sammenbrudd. De internasjonale elitene har «stjålet» demokratiet vårt og drevet oss inn i en ny globalistisk struktur som kun de selv tjener penger på. Man har grunnleggende endret definisjonen på hva som er rett og galt.
Boken forklarer hvordan denne prosessen skjedde og trekker frem viktige filosofers og forfatteres bidrag på en måte som gjør at du får en lettfattelig oversikt over drivkreftene bak den destruktive utviklingen.
Mange snakker nå om at den vestlige kulturen står for fall, svekket innefra som en konsekvens av at verdigrunnlaget er endret. Men, det er alltid håp. Boken Det nye Babylon beskriver også hvordan en gjeninnføring av noen av våre viktigste historiske verdier, vil kunne lede vår kultur inn i en ny blomstringsfase med vekt på individets ansvar i fellesskapet, hardt arbeid, solidaritet, fokus på indre verdier og respekt for nasjonal suverenitet.

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av nyhetssiden Herland Report og nett-TV kanalen på YouTube, som når millioner årlig. Hun er kjent fra media som en fryktløs samfunnskritiker og anti-krigsaktivist, samt en markant motstander av politisk korrekthet. www.theherlandreport.com

Bokdetaljer

Forlag Ventura

Utgivelsesår 2018

Format Innbundet

ISBN13 9788283650488

EAN 9788283650488

Omtalt sted Norge

Språk Bokmål

Sider 291

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 0 0 0 0

Bokomtaler

"Det er ikke de kriminelle som er den egentlige faren,
men den nasjonale galskapen,
skapt gjennom en bevisst metodisk nedbryting
av hva som er rett og galt."

Carl J Hambro, 'I saw it happen in Norway' (1940)

sitert på omslaget til
' Det nye Babylon: Hvordan Vesten mistet sin storhet '
av Hanne Nabintu Herland

'I saw it happen ..' ( fulltekst ) ---- ( Goodreads )
 

under dette perspektiviske sitatet, kan åpnes drøftelser over
hvordan forfatterinnen Nabintu har satt det inn i sin analyse.
Hvor godt har hun gjort disse leksene?

".. a war .. between two systems of ethics, between two
codes of honour, two opposite conceptions of conscience..
of decency, of honest relations between man and man
and between nation and nation. ..
You can see the contagion spreading from country to country,
from class to class, from one section of society to another.
..until this danger is under control
every other international issue is of subsidiary and
secondary importance."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Bakere som ikke bryr seg med brød?

..undersøkelser.. tyder på at det faktisk er de som tar troen
sin mest alvorlig, som forlater dagens kirker. ..
Trekker institusjonalisert religion stadig mer i 'moderne'-
liberal retning?
Det ser ut til at mange kirker i Vesten.. er i ferd med å
bli "politisk korrekte klubber" og ikke steder for åndelig
fokus. Medlemmer mister interessen i takt med at budskapet
utvannes.
Religionsfiendtlig elite og akademisk etablissements press på
å devaluere kristendommen, vises i kirkestatistikkene, men
befolkningen forblir religiøse. Selv det å ta kontroll over
kirkene og politisere dem, 'hjalp' altså ikke.

..omtrent 80 prosent av europeerne kaller seg kristne. Det er
riktignok ned ca 10 pp. fra 1991, men troen på en åndelig
verden er bemerkelsesverdig stabil.
Hvorfor kommer da ikke flere til kirke? Nedgangen kan meget
vel skyldes at folk ikke føler at der er åndelig føde å få
lenger. Hvor lenge vil du fortsette å gå innom bakeren hvis
han ikke har brød å tilby? ..

I dagens politisk korrigerte kirker presenteres Jesus som en
karikert ullen, mild og søt nisse som aldri krever grenser,
disiplin, avholdenhet, dannelse eller tålmodighet for noe.
Passiviteten hos politiserte og kompromitterte biskoper kan
vise at de er likegyldige til avkristningen. Ellers ville vi
ha hørt stemmene deres høyt og tydelig. Men stillheten er bare
øredøvende. Tomme kirkebenker bekymrer ikke det minste.
Det messes om at Jesus ba oss 'vende det andre kinn til', og
vi får det utlagt som at vi må finne oss i hva som helst. ..

Mange kristne finner kirkene lite nyttige -- vakre bygninger,
men så tømt for åndelig verdi, energi. Man føler på at 'moderne'
kristendom er avskåret fra sine gamle røtter, og i ferd med å
bli en humanistisk blandkult.

Josh Packard og Asleigh Hope fastslår i 'Church Refugees' at
møtefrafallet ikke skyldes at vante kirkegjengere er blitt
ikke-troende: Tvert imot er det ofte de mest troende som må
bryte opp og forlate kirken.
Veksten i "ikke-kirkelige" kristne som er ferdige med
"organisert, politisert religion" sees som en trend over hele
Vesten.
Unntaket er det afrikansk-amerikanske samfunnet, der trenden
later til å gå i motsatt retning, noe som gjør dette segmentet
spesielt interessant.

/

"Det 'totalitære demokrati' gjør slutt på folkenes frihet" -
samtale i Herland Report TV >

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Så når rockegrupper som norske Troll synger "Kill the
Christians", sier eksperter at det er innenfor ytrings-
frihetens grenser, og mener altså at kristne ikke kan vente
seg særlig støtte om de klager.
Men tenke seg til hvordan reaksjonene ville vært om Troll
sang "Kill the Muslims", eller "Kill the Jews"?
skriver [Hans-Erik Dyvik] Husby, og sukker over at kristo-
fobien er så utbredt i Europa at "Kill the Christians"
synes helt akseptabelt.

Vi har nådd så langt
at det ansees for den vestlige sivilisasjons adelsmerke
at den godtar ærekrenkelser av vår egen religion og
kulturelle arv.
Så langt har den kulturradikale lynsjingen av tradisjonelle
verdier gått, at selvpisking er blitt den politisk korrekte
normen.
Alex Jones (Infowars) sier: Det pågår en krig mot kristne
verden over, også i Washington DC.
Dette bør bekymre deg, også om du ikke er en kristen -- det
bør bekymre på grunn av måten det gjøres på -- for den er
nok et eksempel på hvordan loven unnvikes til fordel for
diktatoriske metoder. En presidents, eller et byråkratis
diktatur -- den politiske korrekthets diktatur.

/ /

..Dyvik Husby, tidligere vokalist i dødspunk-bandet
Turboneger, bemerker hvordan den samme 'pk-korrekte'
eliten som stadig roper om islamofobi og homofobi,
ikke har noe imot å praktisere 'kristofobi' -- en utbredt
tendens i rådende media til å rakke ned på og gjøre narr
av kristne.

Lite sies også om den omfattende kristenforfølgelsen i
Midtøsten . . . salafist-jihadistene i IS.

/

Nærmere hos fru Herland på web her :
 

" dette prosjektet med å drepe alle kristne ser ut til
å gå ganske så greit der ute i den vide verden.
Og ikke bare det – du slipper å vite om det.

Vi er i Norge velsignet med nyhetsmedier som er
“kristofobisk korrekte” i sin nyhetsdekning.
Dvs: De største mediehusene i Norge unngår å melde at
forfølgelsene av kristne overgår all annen religiøs
forfølgelse i verden i dag.

Samtidig er det ganske mye å holde skjult for oss.
I all fall ifølge en italiensk studie gjort av Senter For
Studie av Nye Religioner:
600 millioner kristne lever i samfunn der de må ta seg i akt
for å praktisere sin tro.

90 000 kristne ble myrdet for sin tro i 2016 –
en tredjedel av disse ble myrdet av salafistmilitsen
ISIL. Drapene foregår hovedsakelig i Syria og Irak.

I Irak talte man ca 1,5 millioner kristne i 2003. I dag
finnes det kun 275 000 igjen, og tallet er stadig fallende.
Men i tillegg foregår det et regelrett folkemord på kristne
i Egypt og Libya, samt i en rekke afrikanske stater.
Pakistan, India og Myanmar er også ivrige kristofober, og
anser kristendommen som fritt vilt, siden religionen kom
til deres land via vestlige misjonærer og kolonialister.
 

_

til kildesjekk fant en under kommentarer til dette
debattinnlegget, sitatklipp her (forbehold faktaresearch) :

"– Hadde Black Metal bandet sunget “Drep Samene” hadde det
vært anderledes. Da hadde nok politi og myndighet måtte
kobles inn. I dag vet vi også at utsagnet “Drep Muslimene”
også faller inn under hat-ytringer, og ikke ytringsfrihet.
Det er bare frihet til å si “Drep de Kristne”.
( NRK-lenke )

«Black metal-bandet Dimmu Borgirs tekst om å drepe kristne
rammes ikke av den nye diskrimineringsloven, fordi den
retter seg mot en gruppe,
ifølge inkluderingsministeren. (2013)
..svar­te like­stil­ling- og in­klu­de­rings­mi­nis­ter Inga
Thor­kild­sen (SV) på KrFs spørs­mål for­ri­ge uke, om en tekst
av Dimmu Borgir ville bli ram­met av den nye dis­kri­mi­ne­rings-
­lo­ven.

– Tra­kas­se­ren­de hand­lin­ger ret­tet mot en stor grup­pe per­soner,
som ty­pisk ikke vil være klart av­gren­set, fal­ler uten­for
be­stem­mel­sen, sva­rer Thor­kild­sen i et brev til Stei­n­ar Rei­ten,
vara­re­pre­sen­tant for KrF på Stor­tin­get.

Stats­rå­den på­pe­ker at loven kun ram­mer tra­kas­se­ren­de yt­rin­ger
og hand­lin­ger mot kon­kre­te en­kelt­per­soner.»

» Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar
straffes den som udsætter den almindelige Fred for Fare ved
offentlig at forhaane eller ophidse til Had mod
Statsforfatningen eller nogen offentlig Myndighed eller ved
offentlig at ophidse en Del af Befolkningen mod en anden,
eller som medvirker hertil.»
( Daværende § 135 )

/

"«Islamofobi derimot, er et forferdelig onde vi alle må
bekjempe: Den er irrasjonell og hatefull, og lener seg
på hendelser og opplysninger som ikke skal nevnes.
Der alle kristne er medskyldige i kjetterbål og brutale
henrettelser som ble begått for fem seks hundre år siden,
er det forferdelig intolerant og xenofobisk å avkreve
muslimske organisasjoner noe som helst svar på islamisters
brenning, halshugging og steining, som foregår i dag –
i nåtid.
Vi må ikke skjære alle over en kam, sier vi når det gjelder
islam. Alle har et kollektivt ansvar, sier vi når det
gjelder kristendommen.»

/

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Demokratisk formynderstat?

Maktelitens kontroll over befolkningen i 'demokratiske' land
er et problem tatt opp av mange: I 1944 skrev Friedrich von
Hayek, en av 1900-tallets mest innflytelsesrike økonomer, en
bok med titelen 'The Road to Serfdom' . Her beskrives behovet
for motstand mot elitenes makt over folket.
Hayek var overbevist om at det var maktpåliggende å opprett-
holde individets rett til personlig valgfrihet for å unngå
maktmisbruk. Boken vakte sterk interesse ettersom den beskrev
en annen løsning på problemet med maktmisbruk enn den
tidligere marxistiske modellen som foreskrev en sterk stat..

Oppsummert hevder Hayek at et sosialistisk / sosialdemokratisk
styresett før eller senere vil ende opp som en totalitær
formynderstat som kveler den enkeltes frihet. Der disse styre-
former utvikler seg, vil eliten gripe makten og utvikle en
stadig mer sentralisert autoritet. Hayek levde mens nasjonal-
sosialismen / nazismen vokste frem i Tyskland.
Han så hvilket grep den hadde på folket, den sterke propaganda,
dens frykt- og konsensuskultur, nedstrupingen av
intellektuelles frihet, individets fritakelse fra personlig
ansvar
og den åpenlyse hets og forfølgelse mot politiske dissidenter
som våget bryte med den rådende 'virkelighetsoppfatningen'.

Hayeks hovedpoeng er at borgernes økonomiske og personlige
frihet skal danne en garanti mot "krefter som omformer
samfunnet i totalitær retning".
Han siterer Leon Trotsky som treffende påpeker at i et land
der staten er eneste arbeidsgiver, vil motstand mot regimet
være ensbetydende med å sulte.
'Den som ikke adlyder staten. får heller ikke spise'.

Det er ikke lett å være kritisk frittenkende intellektuell i
et slikt miljø. Skriver forskeren en artikkel som stats-
byråkratiet ikke liker, kalles han inn på rektorens kontor.
Hvordan skal han kunne fortsette sitt arbeid ved universitetet
hvis han er ulydig mot den 'rådende oppfatningen'? Neste gang
han søker om forskningsmidler får han avslag. Deretter beskjed
om at midlene til hans stilling snart inndras. Dette høres
altfor velkjent ut for mange, litt etter litt blir de tvunget
til å innse at akademikeres mål idag stort sett er å skrive
artikler som understøtter og opprettholder rådende takegang.
Akademikerens rolle er i stor grad å videreformidle den politisk
korrekte narrativen. Bryter han med dette diktat, er hans
anseelse straks truet.
Det samme skjer med stadig flere journalister. Skriver man en
artikkel, f.eks om utenrikspolitiske tema, fra en litt annen
vinkel enn hva 'ledende' amerikanske aviser reflekterer, blir
forfatteren raskt kalt inn på teppet, møtt med kritikk.
Hans 'egne' stiller seg nå kritisk til ham, brått uteblir
invitasjoner, praten stilner når han kommer inn i rommet.

Det sosiale pressets tyranni setter inn og mannen isoleres.
Konsensuspresset truer ham med utestengelse fra fellesskapet
dersom han ikke straks kommer tilbake til det ønskede:
Å stanse all kritisk tenkning og gjenoppta sin rolle som
mikrofonstativ for makta, formidler av maktelitens ensidige
perspektiv.
Journalister er fullt klar over dette totalitære fenomenet
som praktiseres bredt i våre demokratier, kontrollen er ikke
engang diskret. Det har blitt enkelt å beskjære tankefriheten
i Vestens demokratier. Vi har sett det før i historien,
spesielt sent på 1930-tallet både i Tyskland og Russland.
 

relatert omtale

Veien til trelldom >

Godt sagt! (2) Varsle Svar

'Frihet' som retten til å bifalle det politisk korrekte:

Toleranse må innebære retten til å være uenig.
Dypt uenige parter kan diskutere med høy temperatur, men like
fullt med toleranse og rasjonelle argumenter relevante for
emnet som drøftes. Man vil lytte oppriktig til hverandre,
fordi man kan ha utbytte av å se verden fra et annet perspektiv
enn det man kom fra. Men man trenger ikke å bli enige til slutt.

Habermas fremholder at dersom den offentlige debatt skal være
produktiv, må argumentene være rasjonelle og kunnskapsbaserte.
Fakta bør avgjøre, ikke debattantenes dyktighet i hersketeknikk,
retorikk og sjikanering.

/ /

..at stadig flere amerikanere kjenner på en snikende, selvpålagt
sensur rundt emner der egne oppfatninger bryter med det
politisk korrekte nyhetsbildet.
De registrerer at de velger å tie for å unngå den sosiale
trakasseringen som følger der man oppfattes som 'fiende' av
systemet.
De radikale kreftene som straks angriper enhver som ymter meninger
som bryter med de politisk 'korrekte', finnes overalt --
i selskaper og familiefester, på universiteter og så definitivt
overalt i media.
Folk føler på frykten hvor de enn er.
Dr P C Roberts hevder at denne typen struktur minner langt mer om
nazismens Tredje Rike enn et fritt demokrati. Tausheten skriver
seg ikke fra normal sunn selvrefleksjon, men av ren og skjær
frykt for autoritetene.

..'Enveis-toleranse', situasjonen der en ydmykhet kreves av den
ene parten, mens den andre ikke behøver å yte slik respekt.
Begrepet toleranse mister dermed sin betydning og blir til et
politisk middel til å kvele opposisjon.

Å stemple noen som intolerant er blitt et effektivt våpen.
"Jeg føler meg krenket av det DU sier", heter det - og betyr at
meningsytreren må "vise respekt" og straks avstå fra sitt argument.

"Respekt" blir retten til å uttale seg på en slik måte at de
ekstreme kan godkjenne det.
Å komme med andre meninger eller forsvare borttrengte minoriteter,
oppviser dermed "liten respekt".
"Toleranse"-begrepene er dermed så smalt definert at det vil kvele
mangfoldet og den frie tanke.

..Gutfeld kommer med en rekke eksempler, blant annet det underlige
fenomenet at enhver som var kritisk til '0bamacare' eller illegal
innvandring til USA, automatisk var stemplet som rasist. I samme
kategori havnet raskt de som protesterte mot en moské på Ground
Zero. Han hevder at vi har skapt oss en panisk tilværelse full av
oppdiktede anklager og fabrikert indignasjon, der vi påberoper oss
å være støtt og krenket av å møte andres meninger.

Tidligere dødspunk-vokalist i bandet Turbonegro, Hans-Erik Dyvik
Husby omtaler betegnelsen 'kristofobi' -- forestillingen om at man
kan sjikanere en kristen så grovt man bare ønsker, men overhodet
ikke gjøre det samme med en homofil, en kvinne eller en jøde.
..Kristne.. i USA er svært bekymret for mulighetene til å kunne
utøve sin tro på en arbeidsplass, uten å bli trakassert.

 
-orwell-sitat-

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I stedet for å holde fast ved kravene om at offentlig debatt
skal være rasjonell
og bygge på kvalifisert kunnskap og undersøkende journalistikk,
tillates det [i pressemedia,] og oppmuntres til
personangrep, ærekrenkelser
og karakterdrap for å "vinne debatten".

Stadig klages det over mangelen på folkeskikk i sosiale media
og web-kommentarfelter i avisene.

Men når man ser hvordan redaktører i toneangivende media
gang på gang velger å fremstå som mobbeledere
i stedet for å fremme debatter basert på fakta og konkretisering,

legitimeres mobbing dermed sosialt som debatteknikk.
Dette oppfatter befolkningen,
og sosiale media fylles av de samme utonene.

Journalistikk handlet opprinnelig om å finne fakta i en sak
og presentere dem så objektivt som mulig.
Journalisten skulle ikke diktere for leseren hva han eller hun
skulle mene om dagsaktuelle spørsmål.
Jo flere perspektiver som kom på bordet, jo enklere skulle det
bli å danne seg et helhetsbilde.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Islam og terrorisme" av Mark A. Gabriel
  • "Fryktens makt - frihet eller taushet i terrorens tid" av Vebjørn Kroll Selbekk
  • "Muhammed - slik samtiden så ham" av Halvor Tjønn
  • "Islam - den 11. landeplage" av Hege Storhaug
  • "Trusselen fra IS - terror, propaganda og ideologi" av Mah-Rukh Ali
  • "Hjernen er stjernen - ditt eneste uerstattelige organ" av Kaja Nordengen
  • "En by som Alice" av Nevil Shute
  • "For dagene er onde" av Anne Karin Elstad
  • "Mors og fars historie" av Edvard Hoem
  • "Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe
  • "Bienes historie - roman" av Maja Lunde
  • "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver