På vei til togstasjonen med sakene sine, for å reise til Oslo og kanskje debutere med flagget på brystet, møtte Egil faren sin. Faren spurte hva han skulle. Egil forklarte at han skulle til Oslo å spille landskamp: ‘Jaså, er du med der også’, spurte Morten Olsen likegyldig.

Denne boka er kommet til på initiativ fra Gyldendal forlag, ved daværende sjef for sakprosa Cathrine Sandnes. [...] Ingen av oss kom heller til orde så lenge Cathrine Sandnes var til stede

Har du refset dem, spurte Dagbladets Morten Pedersen. Ja, jeg har banket dem opp, begge to, svarte Egil.

Å studere grammatikk er å skrelle språket, å se hvordan det er laget, på en måte å se det splitter nakent.

Hercule Poirot greide så vidt å la være å si: «De fleste har hørt om meg.» Dette var ikke fullt så riktig som det hadde vært en gang i tiden, for mange av dem som hadde hørt om Hercule Poirot og kjent ham, hvilte nå under vakre gravstener på forskjellige kirkegårder.

Avholdssaken var i sin tid sentral for arbeiderbevegelsen, fordi arbeiderklassen drakk bort både lønn og kampkraft. Alkohol ble brukt bevisst av fabrikkeiere for å holde arbeiderne sløve. Lønna ble betalt hver uke, gjerne på lørdag, og da hendte det rett som det var at arbeiderne drakk opp alt som var i lønningsposen på vei hjem til familiene sine. Mandag morgen stilte de føyelige opp hos sjefen på ny, med tomme lommer, skallebank og en voldsom hundeanger. I mange tiår var det ikke noe uvanlig syn å se kvinner vente på mennene sine utenfor fabrikkportene for å huke tak i dem før de kom seg til et skjenkested.

Til å begynne med vil ikke alkoholikere noe annet enn at andre skal drikke like mye som dem. Det er derfor de kjøper runder, så de kan få andre til å drikke fortere og slik minske avstanden mellom sin egen tørst og verden rundt seg.

‘It is like your articles, no? What are these people’s lives if they aren’t shared with somebody? I mean, the places you go to, the people you meet, the animal kingdoms you grow close to, no one would know so much about them if their stories weren’t shared.’ He looked at her. ‘And if their lives weren’t connecting with others, how would they be able to inspire or encourage or change the thinking of the world?’

We like to think that our lives are within our control, but they may not be completely so. We are necessarily influenced by those who have come before us.

Fru Michel har pinnsvinets eleganse: Utenpå er hun stappfull av pigger, en skikkelig festning, men jeg har en anelse om at hun på innsiden i all enkelhet er like raffinert som et pinnsvin - de er noen dyr som bare later som de er dorske , de hegner fanatisk om sin ensomhet, og de er fryktelig elegante.

Den (boken) er da et objekt, tilgjengelig for et hvilken som helst subjekt der ute. Da reverseres prosessen på en underlig måte, for når boken leses av leseren, oppheves på lignende vis skillet mellom objektet og subjektet, og det blir uklart hvor boken befinner seg: i leseren eller i objektet i hendene til leseren? Og hvem tilhører forestillingene som da tar plass i leserens hode? Boken eller leseren? Begge? I alle fall ikke forfatteren, som mens forestillingene utspiller seg i leserens hode, kanskje legger våte klær i en tørketrommel i et lite vaskerom et helt annet sted i verden og tenker på et stykke sjokolade som ligger i skapet på kjøkkenet.

«I alle fall, så kommer vi fra ingenting og går til ingenting og det er det heller ingen ting å grue for.»

Meningen med livet er å forbedre ting.

Sykkelsetet mitt ble stjålet i dag. Jeg har ikke elsykkel, så jeg er vant til å stå når jeg tråkker oppover. Men det er rart hvor automatisk jeg setter meg i nedoverbakke. Og hvor fort jeg vente meg av med det.

De tilskuerne som har vært på Polo Grounds i dag, vil kunne fortelle det til barnebarna - de vil være de storskrytende gamle mennene som bøyer seg fram mot det neste århundret og prøver å overbevise alle som vil høre på dem, tvinger det på dem med en dunst av medisiner i pusten, at de var der da det skjedde.

Spørsmålet er aldri «Hva kommer avhengigheten av?» Men «Hvor kommer smerten fra?».

I imagine I am at the shore with the water running out from under my feet. The dizziness and the feeling of flight are overwhelming. I am being sucked out to sea. It is incredible...

og alle
i hele verden
skal dø en dag
(sier mamma)
tenk deg
at vi står i
en lang kø
(sier hun)
på kryss og
tvers over hele jorda
du kunne sett oss
fra rommet hvis
du var i rommet
(og smiler)
på en måte
som jeg tror
betyr at hun syns
at jeg skal syns det er
fint med en uendelig
lang kø
men
(sier jeg)
vil det si at
personen bak meg
vet når det er min tur?
og at jeg kanskje kan
gripe tak i ham og
kaste ham foran
meg?
eller finne deg
der du står og
legge deg på
ryggen min og løpe
til helt bakerst
igjen?

og så tenker jeg at to mennesker, et par, alltid vil litt fram i tid,
til huset er ferdig, til barnet er født, og at en gruppe mennesker,
en flokk, en familie, alltid vil langt tilbake i tid, til da alle levde
og var friske og sprang i hælene på hverandre ut av et stort,
varmt hus andre juledag, men at ett menneske, meg, eller deg,
uten familien, uten den andre, alltid vil stoppe tida, se på det
som fins før det forandrer seg, være helt sikker på hva vi har
foran oss, ei mor, ei seng, et sykeleie

snø på bakken
spor etter meg når jeg går
så kan verden følge etter
hvis den vil
men det vil den ikke