It was always sad, the way the world was going. And always a new age dawning.

Jeg definerer meg selv som postkolonial forfatter fordi jeg best kjenner mine egne erfaringer i den referanserammen, og fordi det er til størst hjelp når arbeidet mitt skal gjøres forståelig der sovjetimperialismen ikke er kjent. Kommunikasjon med verden utenfor er umulig uten at det fins noen slags felles forståelige begreper.

Alle dekoloniseringsklassikerne, Edward Said medregnet, ble kjent for meg i studieårene. Men russisk kolonihistorie ble ikke tatt opp i noen forelesninger, selv om de postkolonialistiske teoriene stemte veldig godt for Russland. Jeg er oppvokst på den tida da oppløsningen av koloniveldet ble den store fortellingen og stemmene utenfra ble løftet fram. Jeg har gått på forelesninger om kjønnsforskning. Den østeuropeiske erfaringen har manglet i alle forelesninger som har behandlet utenforskap og tausheten knyttet til den.

"Hvis jeg hadde fått mitt første damebesøk hadde jeg pælma deg rett ut"

Når det i Vesten snakkes om de tyske forbrytelsene i fortida, siktes det egentlig til holocaust. Men når det i Russland eller i Sovjet har vært snakk om tyske forbrytelser i tidligere tider, dreier det seg om Hitlers angrep på Sovjet og russerne som falt som følge av det, om beleiringen av Leningrad og slaget om Stalingrad. Sammenlignet med disse er holocaust fullstendig irrelevant.

Så kikket han opp på Block 10 og lot blikket gli langs de lukkede vinduene og muren som skilte den fra Block 11. Det var noe truende ved disse to tilstøtende bygningene. De lignet harde ansikter, med strenge øyne og hatske munner, og grov og medtatt mursteinshud. De skjulte noe som Voigt enten ikke var i stand til, eller ikke forklare ham. Noe det var best å ikke undersøke. Noe man burde la bli liggende under snøen.

Voigt hadde strengt tatt rett, tenkte Hugo, alt dette hvite fikk Auschwitz til å se ut som en bortgjemt landsby mellom snødekte fjell. Enkelte steder ble skyggene visket ut i lyset fra lyskasterne, andre steder ble mørket mer kompakt og gjorde visse områder i leiren om til en tjæreaktig masse, men stemningen var fortsatt som hentet ut av et eventyr.

Han røkte en sigarett, helt rolig, uten å bry seg om at filteret var vått, mens han kikket seg rundt som om han stod og beundret det vakreste landskapet man kan tenke seg.

Da Emmett gikk ut av døren og satte seg i den skinnende gule bilen sin, tenkte jeg for meg selv at sannelig er det mange store ting i Amerika. Empire State Building og Frihetsstatuen er store. Mississippielven og Grand Canyon er store. Himmelen over prærien er stor. Men ingenting er større enn en manns selvbilde.

Russland er forbrytelse uten straff og straff uten forbrytelse tiår etter tiår

I løpet av året har jeg utallige ganger hørt folk uttale et ønske om at Putin måtte falle om og være død. Men om den russiske tyrannen plutselig går bort eller synker inn i koma, endrer ikke det grunnloven. Putins administrasjon har fått i stand en grunnlovsfestet livsforsikring for seg selv og en sikkerhet for den politiske arven sin.

Alene hadde de gått og alene skulle de gå, men i en uanselig periode som er gjengitt i denne boka, tilhørte de hverandre.

"Universet leder deg alltid nøyaktig dit hvor det er meningen at du skal være, for selv om det kanskje er uendelig, finnes det et sted i det for hver eneste en av oss."

The girl was neat as a pin, if plain as a plate.

Det er ikke noen god ide» å slippe for mange mennesker inn i livet sitt når man ikk er fornøyd med det selv

lyden av båten til farfar
eg sit på brygga, ventar
på at han skal koma heim
slik han alltid gjorde

han kjem ikkje lenger
lyden av årene hans
dirrar framleis over fjorden

Du må ta sorgen til ditt hjerte, akseptere den og transcendere den, avbrøt spåmannen - Du må ikke skubbe smerten vekk, men ta den inn, la deg synke inn i den – bare på den måten vil du klare å transformere den til mot, kraft og kjærlighet, til en lykkelig omfavnelse av selve livet.

Den indre varmen som steg opp og svevde omkring i ham fikk tankene til å vandre i sfæriske grønnblå baner, mot en ildsprutende sol, mot ukjente galakser, over skyer som bomull i det fjerne, mot en klode som hang som et siselert smykke på en kvinnes nakne bryst, og tilbake til nuet, tilbake til seg selv.

“Alice, honey”, she said to me, towering over me, “I'm not done with you. In fact, I haven't even started with you.” She said she was still going to prove [J. Michael] Bailey had lied in his book. “I' m going to ruin your career.”

Truth-telling projects must be part of the solution in historic Palestine.