Som jeg kan lengte etter å ikke være same

Hvorfor må vi rive fortida for å konstruere fremtida?

Den Blodige onsdagen var det hundrevis av de opprørene som toget til rådhuset og Forlangete en grunnlov.

• Hva er det du leser ?
• Det ser du vel. Det er en bok.

Hjemme hos oss var det ikke annet enn bøker. Jeg lekte ofte med bøkene og bladde frem og tilbake.

TOra er bunnløs,samme hvor lenge man studerer den,kan man aldri fatte alt. Jo dypere man graver i tora,desto flere skatter avdekker man. Uten tora ville ikke verden ha vært til. Med bokstaver bokstaver i tora har Gud skapt himmel og jord.

Pikene beskyttet meg. Guttene betraktet det som under sin mannlige verdighet å leke med jenter, men jeg var for ung til å være mannssjåvinist.

For en hukommelse! Måtte ikke det onde øyet falle på deg.

Ettersom jeg selv tror på Gud og hans forsyn,er jeg sikker på at det finnes en fullstendig fortegnelse over ethvert menneskes liv, dets onde og gode gjerninger,dets FeilTrinn og dårskap.
I Guds arkiv,i hans guddommelige datamaskin.

Det ligger hinsides litteraturens virkefelt. En fullstendig skildring av ethvert liv ville bli både Drepende kjedelig og tvers gjennom utroverdig.

«De sa det skulle bli en ekspedisjon for historiebøkene. Kartlegging av en ny planet, high-tech eventyr, ære og rikdom. Jeg pakket solbriller og proteinbarer. Nå sitter jeg her, halvnaken med en pinne som eneste forsvar, og snakker med en stein jeg har døpt Per. Velkommen til Ny Verden.» – Frank, tidligere kontorrotte, nå intergalaktisk villmann

I lys av den akselererende utviklingen innen integrert kretsteknologi, muliggjorde introduksjonen av CMOS-baserte halvlederkomponenter i 1983 en drastisk reduksjon i både varmeutvikling og effektforbruk per logisk enhet, noe som i tur muliggjorde høyere pakkingsdensitet og overføringshastigheter i både bus- og linjebaserte datanettverk – en utvikling som ble direkte katalytisk for den signifikante kapasitetsøkningen observert i distribuerte kommunikasjonsmiljøer mellom 1984 og 1985.

Jeg vil så gjerne reagere på en slik måte at det aldri gjentar seg. Jeg vil så gjerne, i egen person, stanse latterliggjøringa like mye som hatet. Jeg vil så gjerne kurere hundrevis av år med urett.

Filmen føyer seg inn i rekken av norske heltesagn og forvrengt krigshistorie. For etter krigen ville alle være helter. Å skrive bøker og lage filmer om «gode nordmenn» blir folkesport. De virkelige heltene, som Tove Filseth, Nic Waal og Nina Hasvoll forsvinner i mylderet av staute karer og gutta på skauen.

HVEM SIN SKYLD VAR DET AT JEG HADDE FÅTT SEKSER I HISTORIE UTEN Å KUNNE MIN EGEN?

Nacqui su quelle scale.Ed è su quelle scale che ho iniziato a morire. La mia vita si può riassumere più o meno così.

But smiles and tears are so alike with me, they are neither of them confined to any particular feelings: I often cry when I am happy, and smile when I am sad.

There is such a thing as looking through a person’s eyes into the heart, and learning more of the height, and breadth, and depth of another’s soul in one hour than it might take you a lifetime to discover, if he or she were not disposed to reveal it, or if you had not the sense to understand it

Ikkje like musikk? Punktum? Verkelig? Musikk er trass alt både Mozart og barnesongar og Richard Clayderman og gregoriansk song og Metallica og kor og Dua Lipa og didgeridoo og korps og støyrock og kalypso og visesong og EDM og Eurovision og – viss ein verkelig vil strekke begrepet – indie.
Du liker ikkje musikk?
Er ikkje det litt som å seie at du ikkje liker lyd, uavhengig av om det er lyden av fuglesong, bølgjer eller bomber?
Eller vêr. Eg liker ikkje vêr. Det er ei like meiningsfull setning. Hagl, dis, snø, varme, kulde, mild bris, underkjølt regn, strålande sol frå skyfri himmel? Nix. Nei. Liker det ikkje. Ikkje noko av det.

Når du høyrer ein veldig populær song frå ei bestemt tid, då blir du mint på noko om den tida, ofte før du rekk å tenke deg om. Ofte kan minnet overraske deg sjølv også. Musikken kan gjere slikt med oss. Og på ein god dag kan det hende slike plutselige songminne kan sette i gang tankar om kven du var då, kven du er no, kva som har skjedd, kva du har lært.