Men det fantes ikke så mye som et streif av den magien som oppstår når lyset dempes i teatret, teppet begynner å gløde, publikum finner sine plasser, man trekker pusten dypt og … ingenting av den ansikt-til-ansikt-magien som vi flikket sammen med spytt og lim og pågangsmot.

Stakkars gamle Perry ble stående alene ute i kulden under den pågående følelsesmessige forsoningen og jeg trakk litt til side hensunket i mine egne tanker, som følger: hvordan en mor bestandig er mor, fordi en mor er et biologisk faktum, mens en far er en omskiftelig ting.

God morgen! La meg presentere meg selv. Mitt navn er Dora Chance. Velkommen til den gale siden.

He was supposed to be rather a good person to have in the house, because he never stopped talking. Had it been possible to cover him over with a piece of green baize, like a canary, when one had had enough, he would have been even more desirable.

Bonden var i sekstiårsalderen og gikk i en grønn arbeidskjeledress som minnet mest om en sparkedrakt.

Karsk ska vær så sterk at du må ha fyrstikk for å sjå om det e kaffi oppi!

De steinaldermenneskene som engstelig gransket skogbrynet etter rovdyr, overlevde, mens de som ubekymret vandret inn mellom trærne, ble spist. Vi som lever nå, er altså våre engstelige forfedres etterkommere.

Hun satt i kantina på Haukeland sykehus og stirret ned på en halvdrukket kaffekopp og en tallerken der et urørt rundstykke med gulost og paprika hadde vippet over i stabilt sideleie.

Hun hvisket ham små, kjærlige ord i øret. Gabriel pustet ut, smilte mot gjenspeilingen av dem i vinduet og knipset et minnebilde som han lagret i hukommelsen.

Jeg skriver det her for at irritere.

Jeg kan godt lide at sneakers er blevet en ting man lægger merke til, og som man vælger omhyggeligt.

..., er poenget med lesning ikke å få bekreftet de overbevisningene man allerede har, men snarere å lære seg å tenke et hakk lenger enn man gjorde før lesningen.

The house had not been used since Easter, and wore that indescribable look of uninhabitableness which results from a thorough house-cleaning. Everything, even in the irregular hall, looked angular and uncomfortable; chairs were set square to tables; tables were set at mathematically precise angles; blinds were all drawn down exactly four inches from the tops of the windows; and all the books were in their shelves.

It was all too tidy to have been lived in, and, therefore, too tidy to live in...

[...] was a bookcase full of delectable volumes, all fit to be taken down at random, and opened at random, all books that were familiar friends to any who had friends among that entrancing family.

Noen ganger er det lett å forveksle skjønnhet med ungdom.

De ortodokse barna lekte og lo rundt oss sånn som alle barn leker og ler.

En mur blir aldri større enn sjelen til mennesket den stenger inne. Den andre forsvinner aldri. Jeg er den andre i den andre.

På dagtid ville Gregor av omsyn til foreldra ikkje lenger visa seg ved vindauga, han kunne nesten ikkje krypa ikring på dei par kvadratmetrane med golvplass, det var vanskeleg å liggja roleg om natta, maten gav han ikkje lenger den minste glede, og som tidsfordriv la han seg difor til vanen å krypa på kryss og tvers over vegger og tak. Særskilt oppe i taket hang han gjerne, det var heilt annleis enn å liggja på golvet, ein pusta friare, ei lett svinging gjekk igjennom kroppen, og medan han heldt på med dette nesten lykkelege tidsfordrivet der oppe kunne det henda at han til si eiga overrasking sleppte seg og deiste i golvet.

'Chiamanka, stop looking for a partner in your madness. And what does it actually mean to be known? You want somebody to study you and cram you like a textbook?'
'Yes, and anticipate me.'
'Anticipate you.'
'If you live your life and die without one person fully knowing you, then have you even lived?'
'Well, I know you fully.'
'It has to be romantic.'
'Why?'
'It just has to be.'
'Your thesis is falling apart. So you're not looking to be known, on principle; you're looking for a hetereosexual man who will study you like a textbook'.
'It doesn't sound as nice when you say it like that.'
We were both laughing and I thought of how much I had missed my cousin, how I longed to hug her again.

Zikora felt a bifurcation of self, two parts of her existing in parallel. At work she was meticulous, sceptical, reading everything twice and asking questions, but with men she blundered ahead, wanting to believe whatever she was told.