"Everything in nature grows and struggles in its own way, establishing its own identity, insisting on it at all costs, against all resistance."
- Rainer Maria Rilke, Letters to a Young Poet.

Det som er enda nyttigere for en forfatter enn et eget rom, er en skjøteledning og ulike adaptere for Europa, Asia og Afrika.

The newborn period isn't only about the birth of a baby, it's about the birth of a parent, too

[...] sinne er også noe man lærer seg. Barn av sinte foreldre lærer å bli sinte selv. Når barn ser foreldre utagere sinnet ved å skrike eller slå, lærer barna at det er greit å skrike og slå når man er sint

Hvis du vil at barnet skal forandre oppførsel, må du se på din egen atferd

Når man bruker straff alene for å kontrollere dårlig oppførsel, får man et mønster ed gjentatt dårlig oppførsel.

Ettersom barn etterlikner oppførselen hos folk omkring seg, har du selv kraftig innflytelse på hvordan barnet lærer. Tenk nøye over din egen oppførsel. Det du sier og gjør i barnas nærvær, påvirker måten barnet tenker og oppfører seg på Du er modellen deres.

Samarbeid innebærer at barnet velger å oppføre seg ordentlig fordi det virker fornuftig

Foreldre trenger opplæring - ikke fordi foreldre ikke er flinke, men fordi det ikke lenger er så enkelt å oppdra barn.

Det er viktig å vite hvordan man skal reagere [på barnas dårlige oppførsel], men det er enda viktigere å vite hvordan man skal forebygge dårlig oppførsel.

Riktig og konsekvent reaksjon kan redusere den dårlige oppførselen [hos barn] fra fem til mindre enn to prosent, mens feil reaksjon kan øke den dårlige oppførselen opp til ti prosent eller mer.

The meeting is, as I'd expected, long on waffle and short on focus.

Grief is such a—oh, it is such a solitary thing; this is the terror of it, I think.

Liksom morfinisten, drankeren og røkeren ikke lenger er normale mennesker, er heller ikke den mann som for sin fornøyelses skyld har kjent flere kvinner et normalt menneske, men fordervet for all tid — en fallen mann.

Livet er iblant rikt nok til å være bare fuglesang en maimorgen på en våknende øy.
Og kanskje bærer man slike morgener med seg livet ut.

Fredrik Sjöberg, entomolog og forfatter, sammenlikner naturen med en god bok. Jo mer lesekyndig man er – jo fler arter man kjenner til, jo mer man vet om hver arts økologiske rolle – jo mer lesbar blir naturen. Jo bedre blir boken. Motsatt, om man ikke kjenner noen arter, om fugler kun er fugler, trær bare trær, vandrer man i naturen som nærmest blind. Som en biologisk analfabet.

Men noe skjer når du sitter stille over lang tid. En skulle kanskje tro at sansene sløves av få inntrykk. Min opplevelse er det motsatte: Timene, ukene i blomsterengene kalibrerte meg på mange måter. Det samme vil trolig skje om man bor alene i fjellene i Colombia, om man vandrer dagevis i fjellheimen eller om man bor lenge ved en elvebredd. Inntrykk man vanligvis overser – kolibrienes preferanse for ulike blomster, mosaikken i lav og mose, vannets stigning og synking og vandring om elvens steiner – blir med ett av største betydning.

På fjellet er man mer eller mindre tusen meter nærmere himmelen enn hva som vanligvis er tilfelle. Kanskje derfor – kanskje fordi blikket hviler vekselvis på det lille, som kun lever noen år, uker eller måneder, og vekselvis på det evige, hvis tid på jorden langt overgår ens egen, blir ønsket om å stå vakt om naturen nærmest som en formaning. Som en plikt eller et kall.

Når jeg går i fjell og over vidder, vandrer gjennom det som tilsynelatende alltid skal forbli slik det er i dag – tindeformasjoner, berg, ur og himmel – blir det så skremmende tydelig hvor forgjengelig alt annet er. Hvor enkelt vierkratt og sildrer, alpehumler og fjellblåvinger, ja, selv veldige breer, kan minske betydelig eller forsvinne – fra én generasjon til en annen. Og nettopp slik – ved å fjerne én liten brikke, én bestanddel om gangen – fjerner vi sakte, men sikkert essensen av fjellet.

Det var faktisk disse funnene som gjorde at jeg begynte å traske rundt på biejakt – som altså i utgangspunktet var en slåttehumlejakt – og ble kjent med flere solitære bier, i motsetning til slåttehumla jeg ikke fant. Slik er det jo med naturen. Man finner ikke alltid det man leter etter, men man finner bestandig noe.