Det er noe forsonende ved vannets kretsløp og hvordan det renner gjennom alt som lever. Hvordan vannet suges opp gjennom tynne røtter i en kløverblomst eller et plommetre, før fuktigheten forsvinner inn i kroppen til en humle, en ku eller et menneske. Hvordan en katt eller et rådyr lepjer i seg vannet fra en bekk eller et tjern, før vannet forlater kroppen, for så å fortsette gjennom tusenårene i en bølgende dans av nytt liv, nye bekker og ny damp som suges opp av solen, for så å tykne til i gråhvite skyer på himmelen og dryppe ned over landskapet.

Folk med nysgjerrige, åpne blikk. Nysgjerrighet, når den ikke har det skadefro tilsnittet, men bare er der for egen del, for å få vite mer om verden, om sine medmennesker, er en egenskap jeg liker i voksne mennesker.

Faren min vil heller gjøre noe med den enn å sitte inne på det forlatte kjøkkenet eller i den forlatte stua. Faren min prøver å skape så mye handling at fraværet ikke kjennes. Det er ikke hans mor som er død, men det trykker på de samme punkta, de han kjente da bestefar og bestemor døde, alt kommer tilbake, sårskorpa brytes opp og friskt blod strømmer ut.

Det er mange måter å dø på under en barndom i Finnmark

Jeg sitter der og er ingen

Ci sono sempre due ragioni per fare qualcosa. La prima è quella che sai, la seconda è quella che scopri mentre la stai facendo.

En viktig måte klimatrusselen overdrives på, kanskje den viktigste, er likevel at det ofte ses bort fra menneskenes tilpasning eller adaptation. For mange av oss er et ganske statisk syn på mennesket det mest nærliggende. Et slikt menneskesyn har ofte vært forutsetning for ulike dommedagsfortellinger, og spiller en viktig rolle også når klimatrusselen fremstilles som så prekær.

Det var vondt å måtte velge - og umulig å være helt sikker på at man gjorde et rette. Kanskje fantes det flere rette valg - flere veier gjennom livet. Når man først valgte en vei, burde man ikke se seg tilbake. Det skapte bare uro.

Det er mange eksempler på at politikere tegner et uhyggelig bilde av fremtiden. Espen Barth Eide, tidligere klima- og miljøvernminister for Arbeiderpartiet, sier at "verden stuper rett inn i et mørkt hull (..) hvis vi ikke klarer å løse klimakrisen i tide".
Kanskje er Barth Eide inspirert av FNs generalsekretærer, som har en tradisjon for dramatisk språkbruk. I forbindelse med klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik i november 2022 sa António Guterres at alternativet til en solidaritetspakt om klimaet var "en kollektiv selvmordspakt ". Forgjengeren Ban Ki-moon sa i 2007 at klimaendringene representerer en "emergency situation". Allerede i 1969 advarte daværende generalsekretær, U Thant, om at livet på jorden var i fare på grunn av menneskelige aktiviteter. Men den gangen handlet det ikke om klimaendringer.

Han var vakrere enn det ord kan gjengi, og Aschenbach følte, som så ofte med smerte, at ordene bare maktet å prise, ikke gjengi skjønnheten.

Så den forvirrede visste ikke lenger noe annet, ville ikke lenger noe annet enn uten opphold å forfølge denne ene som fikk han til å gløde, drømme om ham når han ikke var der, og på elskendes vis hviske ømme ord til hans skyggebilde.

Jørgen fikk dårlig samvittighet, og akkurat som språket altfor ofte var for stort for ham, var samvittigheten hans det nå, som om den rommet langt mer enn han kunne stå til ansvar for, det var et misforhold mellom skyld og samvittighet, og det var kanskje i denne avstanden han senere skulle skrive sine romaner.

Det er ikke hvordan verden er som er mystisk, men at den er.

Vide gli alberi muoversi dal vento. Sembravano lingue di ombra che leccavano il cielo.

The Nakba is the turning point in the modern history of Palestine - that year over 500 villages' and towns and a whole country and its people disapeared from international maps and dictionaries.

I dag er den ujevne profilen til oss svake-og -sterke nevrodivergente ofte en klamp om foten: ‘klarer oss så bra’ at vi ikke får hjelp. Det er vanskelig å forstå for både helsepersonell og denne gemene hop at en og samme dame kan være både en ressurs og en kostnad, både en autoritet og en som kvalifiserer til hjelp, både sjef og vrak. Vi forventer at mennesker yter jevnt og lider jevnt.

Det fantes helt sikkert diktere blandt kannibalisme også.

Noen ganger ligger jeg her i lugaren min om dagen og innbiller meg at jeg allerede er gått bort fra denne verden og at dette er graven min.

Som dronninger holder kvinnene ni tiendedeler av av menneskeheten lenket i slaveri og hardt arbeid. Og alt dette skyldes at man har undertrykt dem og ikke innrømmet dem de samme rettighetene som mennene.

Hun kom alltid hjem,vi visste bare aldri når