Ja, sier Mini. For JA er et stort og viktig ord! Et ord som lyser som en lampe i mørket!

De aller fleste mennesker klarer seg gjennom livet uten å være flinke til noe. Jeg har ikke den muligheten, er jeg ikke flinkere enn andre, er jeg ingenting.

Hos barn som vokser opp i fattigdom kan de kognitive evnene bli svekket tilsvarende en nedgang på opptil 15 IQ-poeng, konkluderer forskerne i en studie.

Nøkkelen til lykken er å møte andres behov.

«[Angela Merkel] has never fallen into the trap of most German politicians, who play games and talk only to each other,» he (Henry Kissinger) said.

Nølen er det, sa hun, men trenger likevel ikke å være feighet. Iblant er det ikke nødvendig å skynde seg i møte med mørket, dessuten er det livets natur å strekke seg mot lyset. Men vi er likevel nødt til å gå inn dit, inn i mørket, og hente fram det som befinner seg der.
Bare ikke med en gang, synes du vel?

Jeg vet ikke.
Jeg vet så lite. Bortsett fra at jeg savner deg, og at du er min sorg.
Savnet etter deg, og alle stundene vi ikke har fått oppleve sammen, er hjertet som banker i meg.
Et savn etter det vannet som aldri rant.

Angela Merkel’s comfort with silence would prove helpful in her future as politician and negotiator—when she would deploy it to unsettle adversaries.

Jeg har en tendens til å utsette alt jeg gruer meg til i forsøk på å forsinke smerten.

Jo mer jeg tenkte på det, desto mindre skjønte jeg av hva som var riktig og hva som var galt. Jeg følte meg satt tilbake til tiden som avmektig og forvirret tolvåring. Sammen med Shimamoto mistet jeg vurderingsevnen, jeg visste ikke hva jeg burde si, eller hva jeg burde gjøre. Jeg forsøkte å forholde meg avventende, jeg forsøkte å bruke hodet. Det gikk ikke. Hver gang jeg var sammen med henne, fikk jeg en følelse av å si eller gjøre noe som var helt på jordet. Og uansett hva jeg gjorde eller sa, ville hun vende seg mot meg og se på meg med dette avvæpnende smilet som syntes å ta opp i seg alle følelser, og si: "Det gjør ikke noe. Det er helt i orden."

Folk flest forstår seg ikke på slikt, men faktum er at det trengs talent for å mikse perfekte drinker. Ok, alle kan sikkert lære å lage helt greie cocktails, om de anstrenger seg litt. Med litt øvelse og god opplæring, kan du fint lære deg å lage drinker som er fullt ut akseptable og som du ikke behøver å være flau over å servere. Men for å komme videre, er det nødvendig med talent. På samme måte som man trenger talent for å bli pianist eller maler eller for å vinne hundre meter sprint. Jeg har lært meg, etter mye strev, å mikse ganske anstendige cocktails selv, men de blir aldri så gode som de han lager. Selv om jeg bruker nøyaktig de samme ingrediensene, og rister drinkene nøyaktig like lenge og på nøyaktig samme måte som han, smaker aldri mine drinker like godt som hans. Hvorfor vet jeg ikke. Sånn er det bare. (...) Det finnes et visst nivå, og så finnes det de som er i stand til å overskride dette nivået, og de som ikke er i stand til det.

Når jeg ser tilbake på livet mitt, er det bare i noen enkeltstående tilfeller at jeg er blitt tiltrukket av typisk vakre kvinner. (...) Meg har den såkalt "pene" alltid gått hus forbi. Jeg bruker heller aldri å bli opphengt i billedskjønne skuespillerinner eller fotomodeller. (...)
      Det som tiltrekker meg, er ikke en ytre skjønnhet som lar seg kvantifisere eller generalisere, men noen dypere og mer grunnleggende. Akkurat som det finnes folk som innerst inne elsker regnvær eller jordskjelv eller langvarige strømbrudd, blir jeg tiltrukket av et eller annet dypt som flyter stille. Dette "et eller annet" kaller jeg Dragning. Det har ikke noe å gjøre med om man liker noen eller ikke, eller om man passer eller ikke passer sanmen, men handler ganske enkelt om en slags magnetisme.

Jeg kunne ikke skjønne at jeg noen gang skulle komme til å ville såre henne.
      Jeg skjønte det ikke da, at jeg skulle komme til å såre noen så dypt at de er ødelagt for livet. At et menneske kan såre noen, ganske enkelt ved å være til

Jeg begynte å gå på biblioteket, og leste meg metodisk gjennom hyllene deres, bok etter bok. Hadde jeg først tatt fatt på en bok, var jeg ute av stand til å legge den fra meg, da var jeg rett og slett hekta. Jeg leste mens jeg spiste, jeg leste på toget, jeg lå i sengen og leste til daggry, og når anledningen bød seg, smugleste jeg i skoletimene.

Jeg trengte henne, og jeg tror hun trengte meg. Men jeg hadde så altfor liten selvtillit, og var så altfor redd for å bli såret. Jeg møtte henne ikke igjen, før mange år senere.

Hver gang det iranske folket reiser seg, blir de møtt med vold og brutalitet. Men i dag vet folket noe nytt: at nøkkelen til å knekke regimet ligger i å knekke hijabkoden.
De små filmklippene som iranere - med livet som innsats - legger ut på nettet, viser dette. De forteller om hijabens betydning. De viser at kampen om hijaben er en kamp for frihet. Hijaben har blitt uniformen til religiøs fascisme. Den er ikke bare et plagg - men representerer et politisk program. Den fascismen har nå vokst utover Irans grenser og søker makt også i andre land, inkludert Europa.

De europeiske, og enda mer de skandinaviske land, har gjennom tiår bygd opp sitt politiske system, en sosial grunnmur, en kultur, utformet for å fungere for landenes egne innbyggere. Grunnlaget lå i et noenlunde forpliktende interaktivt samarbeid, en gjensidig respekt for visse spilleregler og ikke minst viktig, en forutsigelighet, basert på sosial stabilitet. Alt dette kan bli rokket ved.

The village of St. Bees is the western end of the famous Coast-to-Coast Walk from the Irish Sea to the North Sea, and so tends always to have at least a few hikers about, looking either fresh and keen or slightly shell-shocked, depending on whether they are beginning or ending their trek.

En hvit lapp. Et tall: 38. Det betyr: Du tilhører nå den klassen som skal styrte herskerne.

(…) I felt again not so much relief as guilt – guilt that the sins of Jean de Gué had been increased tenfold – by his scapegoat.