Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Will Freeman, 36 år, ønsker seg ikke barn. Men han har overhode ikke noe i mot single mødre, i hvertfall ikke Angie. Han melder seg inn i EFAS (Enslige Foreldre - Alene Sammen) og dikter opp en to år gammel sønn. Så kommer 12 år gamle Marcus inn i bildet. Han føler seg utenfor på skolen, og foreldrene har nettopp gått fra hverandre. En dag møtes Marcus og Will, og Marcus forstår at Will har peiling på en god del mer enn mange andre voksne. Dette vil han gjerne utnytte, men spørsmålet er om Will ønsker å være med på laget.
Omtale fra forlaget
Will Freeman, 36 år, ønsker seg ikke barn. Men han har overhode ikke noe i mot single mødre, i hvertfall ikke Angie. Han melder seg inn i EFAS (Enslige Foreldre - Alene Sammen) og dikter opp en to år gammel sønn. Så kommer 12 år gamle Marcus inn i bildet. Han føler seg utenfor på skolen, og foreldrene har nettopp gått fra hverandre. En dag møtes Marcus og Will, og Marcus forstår at Will har peiling på en god del mer enn mange andre voksne. Dette vil han gjerne utnytte, men spørsmålet er om Will ønsker å være med på laget.
Forlag Indigo
Utgivelsesår 1999
Format Heftet
ISBN13 9780575402294
EAN 9780575402294
Språk Engelsk
Sider 286
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg lo så hardt enkelte steder i boka at samboer skvatt :D
I denne boka utvider Nick Hornby radiusen bittelitt. Det handler fortsatt om en mann midt i 30-årene i London, med en viss avstand til tilværelsen. I motsetning til Tribunefeber (fotball) og High Fidelity (musikk), har ikke hovedpersonen i Gutter er gutter ett prisme, men har en allround armlengdes avstand til livet. Han er en mann som vil være fri. (I tilfelle vi ikke skjønner det, selv om hver siden av boka handler om dette, heter han Will Freeman. We get it, Nick!)
Fra første scene med Will skjønner vi at han kommer til å forandre seg til det bedre og mer sosiale i løpet av boka. Og fra første scene med det 12-årige mobbeofferet Marcus, skjønner vi at han kommer til å få det bedre i løpet av boka.
Gutter er gutter er ikke banebrytende på noe vis, men en trivelig historie om relasjoner. Du får rett og slett lyst å skaffe deg flere venner når du leser denne, og sånn sett er det en bruksbok med vel så mye mat som en hvilken som helst selvhjelpsbok. Et lite minus: Hornby går litt tom for energi de siste 50 sidene. Filmen, med Hugh Grant, Nicholas Hoult, Toni Collette og Rachel Weisz, er faktisk bedre (med en mer spenstig slutt).
Plottet og handlinga i boka ligg i spennet mellom komedie og tragedie, komedieaspektet er i hovudsak representert ved ungkaren Will som set seg sjølv i pinlige situasjonar i jakta på passe uforpliktande forhold til damer, medan situasjonen til unnguten Marcus er heller tragisk, med mobbing på skulen og ei mor som lir av alvorlege depresjonar. Dei to hovudpersonane møtest via ei kontaktgruppe for einslege foreldre, og dei utviklar eit venskap som begge veks på i løpet av boka.
Hornby skriv godt, der der scener som kallar på gapskratten og dei meir tragiske skildringane av Marcus sin situasjon balanserer fint mellom å vere for lettbeinte på eine sida og på å skli over i det sentimentale på den andre sida. Men skrivestilen blir av og til i overkant ordrik og omstendelig. Dette var andre Hornby-boka eg las på rappen, og sjølv om boka båda var underhaldande og mana til ettertanke tek eg nok ei pause før eg eventuelt gjeng laus på ei av dei andre bøkene hans.
Was that really it? Will wondered. Was that what they were all doing, looking for someone less different? Was that what he was doing? Rachel was dynamic and thoughtful and focused and caring and different in more ways than he could count, but the whole point of Rachel, as far as Will was concerned, was that she wasn't him. There was a flaw in Katrina's logic, then. This thing about looking for someone less different... It only really worked, he realized, if you were convinced that being you wasn't so bad in the first place.
He said that Mr Harrison, the French teacher, had been in the Beatles.
That was the trouble with Ellie: he was frightened that when and if he didn't see her any more, he'd still be aware that there were choices, but it wouldn't do him any good because he wouldn't be able to get them, and his whole life would be ruined.
Våren 2021 leser jeg meg gjennom Nick Hornbys forfatterskap.