Så lenge noen husker en, er man ikke død.

Stress - svette, hva er det? undret Hallgrim. Har du aldri stress - svettet? jeg pleier å bli svett hvis jeg strever med engstelse og stress.

Han funderte på hva det var som gjorde at et menneske kunne prege husværet sitt, slik at folk som kom inn der etter at beboeren var borte og død, kunne fornemme personligheten til den som hadde bodd der.

Kjærligheten har så mange veier, pleide bestemoren min å si.

Som vanlig når hun holdt et lite barn, tenkte hun på hvor fantastisk rikt det kjentes å kunne holde et helt menneske i armene. Tenk å ha favnen full av en slik vidunderlig, fullkommen skapning!

Barndommen har vi vel alltid med oss? det tror nå jeg. Enten vi vil det eller ikke[...]

Alle forhold er vel ulike, slik som personer ulike.

Det er jo kjærlighet! Ren kjærlighet! At noen innenfor kirken tør å bruke energi på å fordømme ren kjærlighet, det er fryktelig. Det er skammelig! Vi er mennesker, først og fremst. Og vi kan godt gjøre godt eller ondt uansett legning. Legning er underordnet, det er det jeg prøver å si. På samme måte som kjønn er det![...]

Sorgen kan være tung å bære, men er den ren og ekte, så beveger den seg i en slags prosess, utvikler seg, går stadig over i nye faser. Ofte kan man vokse som menneske, mens man gjennomlever slike kriser.

Men jeg tror det er viktig at vi alle åpent viser at vi støtter homofile, at vi godtar dem som de er. Slik kan det bli at flere tør å stå frem.

Det man lever med dag ut og dag inn, kan virke uforanderlig. Men når du tenker tilbake, blir du minnet om ting og mennesker som er blitt borte, ny vekst, fundamentale forandringer.

Javel, du er sjalu! Men hva annet går det an å være? Den som aldri har vært sjalu, har vel aldri elsket. Den som aldri har vært utsatt for sjalusiens galskap, har vel aldri vært elsket. Sjalusi er det samme som kjærlighet. Sjalusi er overdreven kjærlighet. Men hva er den kjærligheten verdt, som ikke er overdreven? Hva føler man, hvis man aldri føler sjalusi? Hvis man ikke er sjalu, hva i all verden er man da?

Glemme alt, tenker du. Vende det ryggen, legge det bak seg, flykte vekk fra det, fyke avgårde hodestups. Hukommelsen er en lenke. Å huske er å lenke seg fast. Å glemme er å sette seg selv fri.

Jeg ser det nye i alt det gamle. Det er ikke skjult, men vanskelig å få øye på siden det er så tydelig.

For at drømmer skal vokse og bære frukt, trengs det tålmodighet.

Et liv uten verdighet er ikke noe liv.

Togreise
som sjølve livsvegen
nokre går av
nye kjem på.

"Det er alltid bedre å gjøre noe enn å la det være".

Frukten fra Kunnskapens Tre har en svært bitter ettersmak.

Den som ikke balanserer, faller aldri.