I dag er jeg glad bare fordi jeg lever.

Og så den fine utsikten. Et så vakkert bilde kan ingen lage.

"If you're happy in a dream, Ammu, does that count?" Estha asked.
"Does what count?"
"The happiness - does it count?"

Det er menneskelig å sørge. Men du er for voksen til å bruke sorgen din som unnskyldning for å være kald mot andre. Du er ikke den eneste som har msistet noen. Du er ikke den eneste som lider. Det vet du.

"Noen ganger må man overgi seg før man kan seire" , sa Karla.

Jeg vet nå at det finnes nye starter, vendepunkter, i alle menneskers liv, og mange av dem handler om flaks, vilje og skjebne.

Fengsel river masken av folk. I fengsel kan du ikke skjule hvem du er. Det nytter ikke late som om man er tøff.

I do it to remind us that life gives way into death, and then death turns around and gives way into life.

Jeg ville gjerne vært dum og uvitende.
Da ville jeg ikke visst hvor uvitende jeg var.

Varme sko
trasker bortover veien
tråkker på nedfalt løv

Måkene seiler
ned i havdypet
fram og tilbake
mellom søppel,tang
og skyer

Mitt blikk
møter meg i sjøvann
speiler seg i grums

Jeg bader i salt
I dag ligger min verden
og dupper i bølger
En virkelighet så uforståelig

Hvorfor har mennesker kanter.

Jeg vil ikke skille
dagene fra hverandre

Trærne lager konturer
mellom nettene

Og dagene glir
for hastig fram
gjør at barn blir eldre
og hender endres

Jeg lar føttene mine stå stille.

Ansiktene er stier og veier
Jeg går meg vill

Jeg velger å forholde meg
til tallene
og til katten

Jeg tar vare på
øyeblikkene
og fester de som
lyseblå krystallperler
på netthinnen

Jeg puster inn himmelen
og hele skogen
er min i dag

For morgenlyset smiler til meg
og venter på mine steg.

Tettkledd er sannheten
skjuler språket sitt

I tåka står jeg
og beundrer et nakent tre
står tynnkledd og holder i greinene

Lar jeg deg se meg?

Jeg tar to steg tilbake
kikker meg rundt.

Jeg vil synge når
når himmelen gir meg kyss

Når sommerfuglene
flyr i formasjoner
over hvite blomstereng

Smil til meg sommervind
smil til meg

Jeg står i blå korridor
og menneskene
ser meg ikke

Jeg hører nøkler
og stiletthæler
mot linoleum

og jeg ser ut av vinduet

Snøfiller faller så lett
Hjertet mitt banker så tungt.

Jeg dro tilbake til stedet
Lyset gled over engene
og buskene snakket til meg

Vinden luktet blomster
og jeg ville aldri forlate

august og tærne
viste meg minner

Skogen brer ut kompakt mørke
grantrærne stenger lyset ute

En densitet mellom grenene
suger oksygen ut av lufta

Jeg kunne tenkt på rustning
En taushet eller mental isolering

Det er veien ut av skogen
som er den farlige

Fra singularis til pluralis
mer enn det som kan fortolles