Når døden er nær, gjør man alt. Virkelig alt for å klare seg.

Når man ønsker noe og bestemmer seg for å gå på en vei, er prisen man betaler utfordringene man møter på veien. Det er kun gjennom å møte utfordringene man virkelig vet om man vil det sterkt nok eller ikke.

Deltid, det kan være en mulighet, men heltid skal være en rettighet.

Venner, to tilfeldige nordmenn møter hverandre. Den ene har hodeplagg, den andre har det ikke. Min drøm er at den ene bærer det frivillig. Den andre tenker ikke over det. Sammen har de lært hverandre om ytringsfrihet, bearbeidet fordommer, de har lært hverandre om likestilling og retten til å gjøre egne valg. ( Utdrag fra Håvard Vederhus `s tale under Ap landsmøte i 2011)

Det handlet om Hodeplagg, men de ulike plaggene har hver sin historie, forklaring og funksjon.

Religionen ble viktigere og viktigere i løpet av oppveksten. Jeg søkte tilflukt i fellesskapet, det føltes som om Gud så meg, at gud var med meg, passet på meg. Da visste jeg alltid uansett hva jeg gikk gjennom, så tok Gud vare på meg.

Jeg opplevde to former for ensomhet . Den ene var ikke å få være med, å være fysisk alene eller føle seg utenfor. Den andre var opplevelsen av å sitte i et klasserom, en forsamling eller være blant familie og venner, og likevel føle seg ensom.

Nå hadde jeg endelig begynte på skolen. Tenk at jeg var så stor. Jeg var den eneste i klassen med flerkulturell bakgrunn. Det var først i tredje klasse det begynte en til med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I løpet av tiden i barnehagen hadde jeg aldri følt meg annerledes enn de andre barna. Selv om jeg kunne snakke et språk som de andre ikke kunne og feiret jul på en annen måte, følte jeg ikke at jeg skilte meg ut.

Selv om vi skriver ned avtaler i almanakker eller lagrer dem på mobilen og tror at livet er forutsigbart, er det totalt uforsigbart.

Å våkne på ny

Å våkne en jordisk morgen
mer herlig enn noensinne -
da glemt er all kveldens tretthet,
begravet hvert sårbart minne.

Å våkne på ny så styrket,
som aldri du byrder kjente
og vite at selv det tyngste
var renselsens ild som brente -

som førte deg ned i dypet
til sjelslivets dunkle sjakter -
men nå leder opp mot dagen
til møte med livets makter.

Å våkne på ny en morgen
og vite en gjerning kaller -
blir - selv om den synes liten -
som vandring i høye haller.

En morgen - skal dine hender
bli liggende stive, stille -
det haster i glitrende morgen
for deg, som en gjerning ville.

Lufta er skarp i dag. Han kjenner pulsen dunke i kroppen. Skal det trenge inn i hjemmet deres også, hetsen, ordene, skal det ikke være mulig å bare få være i fred, puste, leve? Må han starte dagen med å vaske vinduer, fylle vann i bøtta, såpe, stå ute i kulda, gni på glasset, forte seg? Han har begynt å stå opp ekstra tidlig, han sørger for å være i butikken før jentene komme, hver dag, en drøy time før dem, bare i tilfelle det er noe han må fjerne fra vinduene. De skal slippe å se det.

Det fortelles en historie fra India om en gruppe vise menn. Alle var blinde. Mennene treffer på en elefant, men de skjønner ikke hva det er, og begynner å undersøke elefanten. Han som kjenner på støttennene, hevder at det er et spyd. Han som kjenner på snabelen, er sikker på at det er en slange. Han som kjenner på halen, mener det er et tau. Han som kjenner på sidekroppen, en vegg. Han som kjenner på ørene, et teppe. Vismennene fortsetter å diskutere og blir ikke enige om hva det er de har funnet. Hver enkelt vismann har sitt eget svar, bygget på egen erfaring, og er sikker på at svaret er det riktige.

In life you have a choice: Bitter or Better? Choose better, forget bitter.

Når det gjelder dyrene, så la oss for all del være snille mot dem. Men la oss ikke miste perspektivet. Vi tilhører en annen orden i skaperverket enn dyrene. Ikke nødvendigvis en høyere, bare forskjellig. Så hvis vi skal være snille, la det da bli av ren generøsitet, ikke fordi vi føler skyld eller frykter gjengjeldelse."

Nå har ting forandret seg. Det er som om jorden er blitt kastet ut av banen sin og har begynt å sirkle rundt en annen planet.(...) Jeg vet ikke hvordan det henger sammen, men jeg klager ikke.

Støvsugeren er plutselig tilbake. Det er som om den suger alt blodet fra armene og beina inn i magen. Ingen sier noe. De venter på at jeg skal åpne munnen, men ordene sitter fast i magen. Jeg ser for meg alle bokstavene som tumler rundt inni meg, de spinner så fort at de ikke klarer å danne et eneste ord. Hele meg begynner å spinne, og jeg snur meg og går med raske skritt mot badet.

Jeg var to år da pappa dro, og har ikke sett han siden. Man husker visst ingenting før man er to, noe jeg syns er drittprat, for jeg tror jeg husker hvordan han lukter. Og så husker jeg øynene hans. De er som mine. Hver gang jeg ser speilbildet mitt, ser jeg han. Jeg prøver å ikke se på meg selv så mye.

For første gang i mitt liv er jeg glad for at det regner. Ingen av de som går forbi meg kan se at jeg griner. Det er akkurat som noen har dratt ut alt som fins på innsiden utenom hjertet mitt. Som et ekko av skrittene mine hører jeg det slå inne i det store hulrommet.

Gud gir deg kjærlighet. Alt det du nyter, og alt det gode du føler, det er hans kjærlighet.

I mange år hadde hun sagt til seg selv at hun var feit, stygg,dum,dårlig,svak,redd og mange andre negative ting. Hun hadde etter hvert trodd så mye på seg selv at det aldri falt henne inn at hun kanskje tok feil. Derfor ble hun like overrasket hver gang noen sa noe positivt til henne.