2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Isbjørner i gatene - det er slik Norge markedsfører seg som turistland. Ikke så rart at amerikanske turister tror det er sant. I Knut Nærums nye bok blir det sant. Den arktiske isen smelter, og den norsk-russiske isbjørnstammen berger livet ved å trekke sørover til det europeiske fastlandet. Det er her det fins fast grunn under føttene, det er her maten er. Det er her det fins nordmenn. Plutselig er det vi som er en truet art. Året er 2013. Siv Jensen er statsminister, den arktiske isen er snart borte og en utagerende hotellkonge oppretter enorme reservater for å la isbjørnen leve på det norske fastlandet. Følgene kan bli katastofale... Er det en skrekkroman? Er det en brannfakkel i klimadebatten? Er det satire? Monster er alt dette og mer. Knut Nærum har skrevet en bok som forener miljøengasjement med store mengder blod og gørr. Ironi kan forekomme.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788202283414
EAN 9788202283414
Genre Humor
Omtalt tid 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en fremtidsvisjon om hva som skjer når polarisen snart er smeltet og isbjørnene søker sørover. Nærum har lagt handlingen til 2013 og Siv Jensen er statsminister. Isbjørnene utgjør en trussel mot turistnæringen. Og når de for alvor får sansen for menneskekjøtt, begynner uhyggelige ting å skje ...
Tidvis var boka svært spennende, og beskrivelsen av hotellkongen med klare paralleller til en helt umiskjennelig nålevende hotellkonge med påtatte miljøverninteresser riktig så morsom. Men i det store og hele halter boka betydelig. Jeg savnet Nærums velkjente humor, som det var altfor lite av. En svak treer fra min side, takket være en glitrende oppleser.
Aksel gjorde noen kjappe boksefinter. - La dem komme. Jeg er ikke redd for dem. Det var akkurat dette som gjorde meg redd for ham. Han var ikke redd for noe annet enn mettede fettsyrer.
-Det har ingenting å si hvilket språk man snakker, sa Professoren, -så lenge folk ikke vil forstå.
Plutselig kjente jeg duften av grillet kjøtt. Jeg skammer meg over å innrømme dette, men lukten av brent arbeidsgiver gjorde meg sulten.
Hun trengte mer armslag enn det som fantes i et fast forhold. Jeg trengte bare Lillian og var fornøyd så lenge hun ikke ropte andres navn når det gikk for henne, da selvfølgelig med unntak av Jesus.
Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.
Enten det er dårlig språk, dårlig humor eller rett og slett bare veldig trege og tunge bøker som gjorde at jeg ikke ga opp; her er de.