Onkel Sleipner og tante Victoria har gått seg vill i krangleskogen. Det er trangt mellom trærne...

Og vi falt. Ikke engang en månestråle å gripe tak i, for de hadde skutt av festene, ikke en stjerne å lande på kunne vi finne, for de var sluknet i krigens raketter...

Han (Sidner 12 år) var så forundret over at hun (Eva-Liisa 7 år) kunne holde seg utenfor mørket. Det skulle ta lang tid før han skjønte at hun hadde påtatt seg et gigantisk arbeid ved å holde seg ute i lyset, som for å vise ham at det fantes der ennå.

For det er jo ikke sånn at vi har et egentlig jeg, tenkte han videre, vi har mange, noen er sterke, andre svake, det er et eneste sydende kaos av viljer og uviljer inni oss.

Den prest som ti måneder senere skulle tre i aksjon, sa: "Jeg kan ikke døpe et barn til Splendid", men foreldrene svarte:
Splendid eller Ingenting, og stilt overfor disse alternativene valgte presten altså å føye seg...

Solveig er ennå for opptatt av sin død, det må være mye å styre med.

Han snubler nedover trinnene og løper ut på jordet, bort fra tømmerveien gjennom skogen, og mens han løper, forvandles juni til juli. det blir august og september, regnværet setter inn, åkrene blir leirete, og kornet bare ligger der. Vassjuk jord, dype hjulspor, i fjøset rauter de jurstinne kyrne. Aron synker ned på en stein. Ingen har kommet og dratt opp ugresset. Ingen har krøpet ned i sengen til ham. Solveig er ennå for opptatt av sin død, det må være mye å styre med.

Å åpne en tjukk bok og synke ned i den! Jungel på den ene siden, en stri elv på den andre. Ingen kan nå en på den smale klippeavsatsen mellom Punktum og Stor bokstav. Som en gråsugge, et skrukketroll, en bokorm, kan han stikke seg inn mellom papiret og ordet, ligge stille, iblant kikke frem. Han kan kile ordene på ryggen så de ler, og bare han kan høre det. Han kan gå omkring i ordenes skog der lyset spiller så vakkert, og bak hver sving i teksten se noe nytt: ord som buehvelv, som trekroner, som legemer og flammer. Ukjente dyr, med lyder han aldri før har kjent til. Der er det hemmelige byer, steder, underlige farkoster og mennesker som snakker sammen på mange forskjellige måter. Der er det voksne mennesker og mennesker som alt er døde, og alle lærer de ham slikt han kanskje ennå ikke burde vite. Det er mye der han ikke forstår, og det gleder ham mest av alt, fordi det da finnes en verden foran ham som han må nå.