1992
1988
1973
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hagebok, kokebok, en bok om krydderurter samt en bok som holder kildene til vår kulturhistorie åpne.
Omtale fra forlaget
Hagebok, kokebok, en bok om krydderurter samt en bok som holder kildene til vår kulturhistorie åpne.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1980
Format Innbundet
ISBN13 9788252510089
EAN 9788252510089
Språk Bokmål
Sider 170
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka er knakende godt skrevet. Den har flere artige illustrasjoner, tegnet av Rune Johan Andersson.
Om du ikke var interessert i urter fra før, så er det stor fare for at du vil bli det om du leser denne boka. Annemarta får urtene til å bli levende og interessant lesestoff. Hun viser at hun har et nært forhold til plantene hun beskriver, og kommer med morsomme og humoristiske historier om hver urt. Jeg har brukt denne boka i mange år, og har plukket, dyrket og brukt mange av plantene, både i te og forskjellige matretter.
Så sent som under første verdenskrig var det stordyrking av brennenesle i Tyskland til tekstilindustrien. Fremdeles dyrkes den som spinneplante i Sør- og Øst-Europa. Høy av nesler var altså et ansett husdyrfôr og man slo brennenesler tre ganger i løpet av sommeren. Nesle ble sådd på mark hvor det var vanskelig å få annet til å trives. "Giften" i brennenesler forsvinner både ved koking og tørking. Brennenesle er rik på A- og C-vitaminer. Det finnes ingen norsk vekst som er så rik på mineralsalter, fosfor, kalium, kisel, kalcium og jern. Den har dobbelt så stor næringsverdi som gulroten.
Alle middelalderens legebøker priser oregano som middel for og mot alt tenkelig.
Jeg synes den er særlig morsom, fordi den gror vill hos oss i Norge. Jeg har alltid tenkt meg at når vikingene våre kom hjem fra tokt og hadde røvet med seg skjønne sorthårete piker sørfra til både senge- og kjøkkenbruk, så kunne det ha vært både trøst og oppmuntring for pikene å treffe på sitt hjemlands oregano i fjellsprekkene her til lands.
Egypterne anså salat for et særlig sex-stimulerende middel og ofret den til fruktbarhetsguden Min.
Egypterne brukte anisfrø som appetittvekker og i alle forkjølelsesmedisiner. Man har funnet frem til at både frøene og oljen var viktige ingredienser i flere av deres hemmelige balsameringsoppskrifter.
I Ukraina og Bessarabia har den den egenskapen at når en kvinne gir en mann en kvist basilicum og han er så modig å ta imot den, vil han elske henne i all evighet.
Grobladfrø kalles for loppefrø, kan fremdeles kjøpes på apotek og brukes stadig av mange både for forstoppelse og diaré.
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!
Bøker som har gitt meg fine leseopplevelser på hvert sitt hvis. Noen er det flere år siden jeg leste, andre har jeg lest ganske nylig.