Tre kvinner i Toronto får livene sine ødelagt av Zenia, som tar mennene deres (og mer til), en etter en. De tror hun er død, men plutselig er hun tilbake i byen. Det er tid for et oppgjør med Zenia.

Dette er den åttende Atwood-boka jeg leser på kort tid, og nå vet jeg hva jeg går til: I Atwoods bøker er nesten alle mellommenneskelige relasjoner maktkamper. Det er like greit å tro det verste om andre og lete etter deres egentlig motiver, godhet og raushet er for idioter som ber om å bli utnyttet. De tre hovedpersonene i Røverbruden har sår fra oppveksten, og bakgrunnshistoriene deres er skikkelig fine. De tror de har funnet en venn i Zenia, men hun er destillert kynisme. Vend det andre kinnet til, og du får en på trynet der også.

Jeg kan godt like å lese om sleipinger, men synes ikke denne boka lykkes helt. Zenia blir bare kjip, uten særlige motiver å bli klok på. De tre kvinnene som blir manipulert er litt for teite til at jeg synes synd på dem. Jeg synes avslutningen lar for mye bli hengende i lufta, og forfatteren kommer nesten ut av boksidene i sitt forsøk på å tolke fortellingen for oss.

An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske

Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")

Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater

Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig

Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen

Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig

Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M

Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet

Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes

John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider

Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs

Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame

Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal

Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker

Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør

Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar

Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte

Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil

Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende

Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør

Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil

Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer

Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt

Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel

Æsop: Klok mann

Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur