2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788280875617
EAN 9788280875617
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 267
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gutt møter jente. Gutt mister jente. Gutt gjør ting han ikke ønsker for å møte jenta igjen. Og mister henne. Vil de treffes igjen?
Latteren og døden er en kjærlighetshistorie med en tysk fangeleir som bakteppe. Boka har noen sterke scener, men boka er ikke for trist eller tunglest. Webeling har klart å skrive lett om et tungt tema. Språket flyter fint. Settingen virker autentisk.
Historien handler om hvordan mennesker kan vise varme, vennlighet og vennskap under umenneskelige forhold. Om hvordan latteren kan få oss til å glemme og kan være et samlende element. Om om Chaplins landstrykerrolle som et universelt komisk symbol. Jeg felt good etter å ha lest boka, så på den måten er det en feel-good roman.
Historien satt også i gang tankeprosesser om hvor ondskapsfulle mennesker kan være mot andre mennesker, og hva vi er villige til å gjøre for kjærligheten
Latteren og døden er utenfor mine faste litterære sjangere, men historien grep meg. Jeg er fornøyd med at jeg tok sjansen og leste denne historien.
Ernst Hofman er halvt jødisk og halvt tysk. Han er komiker og har gjort stor suksess i Nederland siden 1933. I februar 1944 blir han arrestert, og sendt til Polen. I krøttervogna på vei til en usikker framtid, møter Ernst Helena. Hun synger som en engel, og Ernst blir hodestups forelsket. Vel framme ved bestemmelsesstedet, blir menn og kvinner skilt, og helvetet i leiren er et faktum.
Ernst bruker humoren for å holde håpet levende for sine medfanger. Da tyskerne får nyss om talentet hans, vil de at han skal opptre for dem. Det er helt uaktuelt for Ernst å selge seg til nazistene, men da han får vite at Helenas liv står på spill må han kapitulere.
Sterkt om livet i konsentrasjonsleir med en litt annen vinkling enn vanlig. Interessant og rystende med glimt av håp.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLatter i riktig øyeblikk er et bevis på intelligens.
Det er min faste overbevisning at humor dreier seg om halsstarrig å nekte å la tragedien få siste ord.
Jeg lurte på hva som best kunne massere sjelen: musikk eller humor. Det finnes psykiatere som sier at under latterens fortryllelse lever mennesket fullstendig fritt og harmonisk og strålende. En stakket stund blir de mørke, mugnende kroker og sprekker i sjelen luftet ut og renset.
Humor er å slippe unna. Den setningen hadde jeg hørt ofte nok. Jeg lurte på om et menneske kunne unnvike lidelse ved ganske enkelt å gå forbi med en latter. Eller måtte man først gjennom tragedien for å kunne legge elendigheten bak seg? Er det bare da latteren har verdi? Er humor først humor når lidelsen er bearbeidet?
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Unmensch, like siden Krystallnatten hadde jeg syntes det var en mer passende betegnelse enn Übermensch.
«Meningen med latter er å unngå å bli sinnsyk»
Inspisient Henri Touissant så på teateret som et renseanlegg. "Mennesket er kanskje dårlig", sa han med ettertrykk, "men det kan holde seg selv i tømme ved å oppleve forrådet, sjalusien eller mordlysten i en godt oppført Macbeth eller Elektra." Også humor så han på som en buffer mot ondskapen. Latter setter i perspektiv. Latter fører til avslapning.
Hun hadde grepet armen min og slapp ikke taket. Jeg ble uvel på tanken på at jeg om litt måtte gi slipp på henne. Helena. Det het hun. Helena Weiss.
"Ikke glem det" sa hun
Jeg lyttet til fottrinnene våre, og andres. Jeg ville si noe vakkert, noe vittig, eller i det minste noe originalt, men jeg klarte ikke å komme på noe.
"Jeg glemmer deg ikke"