Jeg har lenge ment at det er de beste sci-fi og fantasy-forfatterne som best beskrive den ellevilt merkverdige situasjonen menneskene på denne lille blå kloden har satt seg selv i. Debutromanen med den fantastiske tittelen "The Long Way to a Small, Angry Planet" er et glimrende eksempel på akkurat det. Noen snobber der ute vil garantert fnyse av en roman spekket med alskens vesener fra andre planeter, og noen vil sikkert av prinsipp aldri vurdere å gi seg i kast med noe i denne sjangeren. Det er synd. Veldig synd. Dette er nemlig en herlig og ikke så rent lite viktig bok. En optimistisk og sjarmerende humørperle som setter svært mange av de smålige debattene vi fører i et pinlig lys.

Forfatter Becky Chambers hadde en god idé, men hadde ikke råd til å ta seg fri fra jobben for å fullføre boken. Etter en vellykket crowdfunding-kampanje på Kickstarter fikk hun imidlertid mulighet til å sende boken ut i verden. Og der ble den svært godt mottatt. Så godt at den naturligvis ble plukket opp av et "ekte" forlag.

Så hva slags verden er det vi befinner oss i? Jo: Vi er ute i en galakse langt, langt borte der menneskene bare er én av svært mange raser som kjemper om hegemoniet. Faktisk er menneskene blant de svakeste partene. Menneskene her er kjent som rasen som ødela sin egen planet og ble tvunget til å reise ut på leting etter nye muligheter. De rikeste emigrerte til Mars, mens resten ble sendt ut i det sortet intet. Der ble de heldigvis funnet av mer teknologisk oppegående raser som var vennlige nok til å hjelpe denne primitive arten på veien.

Etter hvert har så menneskene funnet sin nisje blant et utall andre arter, og vi følger det lille romskipet Wayfarer bemannet med en bråte ulike arter og karakterer på veien ut i det ukjente. Kaptein Ashby har fått tilbud om et oppdrag på en planet langt, langt borte - en planet befolket av en særdeles hissig rase - og sammen med mannskapet sitt kaster han seg ut i det. Beskrivelsene av hvordan dette mannskapet fungerer sammen er noe av det mest sjarmerende jeg har lest i nyere tid. Det er ikke fritt for at man underveis eksperimenterer litt med å bytte ut navnene på de ulike artene med ulike religioner eller folkeslag.

Det handler selvsagt om toleranse, åpenhet og vilje til å forstå det som i utgangspunktet framstår veldig fremmed. Det er ikke ulike religioner, rase, legninger eller hudfarge som skaper problemer. Forklaringen er enkel og kommer til syne i denne dialogen:

"Ninety percent of all problems are caused by people being assholes"
"What causes the other ten percent?"
"Natural disasters"

Kall det gjerne naivt. Men er det ikke akkurat det vi trenger mer av i dag?

Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir