Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bli med inn i insektenes forunderlige verden!
For hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter. Insektene er overalt - i skogen og i enga, i bekken og i parken. De lever i seks tusen meters høyde, i de dypeste grotter, i døpefonter, inne i datamaskiner og i hvalrossens nesebor. Insektene er helt annerledes skapt enn oss mennesker: De bærer skjelettet utenpå kroppen som en rustning og kan ha ører på knærne, øyne på penis og tunga under beina. Selv med en hjerne på størrelse med et sesamfrø kan de gjenkjenne ansikter. Insekter har dessuten en ufattelig forplantningsevne og tilpasningsdyktighet. Men selv om insektene er mange, går antallet dramatisk tilbake. Mens vi mennesker har blitt dobbelt så mange de siste 40 årene, viser studier at antallet insektindivider har blitt halvert på samme tid.
Uten insektene vil mennesker og dyr dø. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De bestøver blomster og er mat for andre dyr. De er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt.
Anne Sverdrup-Thygeson har forsket på insekter i mange år. I denne boka kan du lese om hva som fascinerer henne - og om hvorfor vi bør ta bedre vare på disse snedige skapningene.
«Hysterisk morsom (...) Leser du denne boken, skal det godt gjøres å ikke bli mer fascinert av (og kanskje glad i) insekter.» Ole Mathismoen, Aftenposten.
Forlag J.M. Stenersens forlag
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788272016509
EAN 9788272016509
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg setter pris på at forfatteren er så tydelig engasjert. Det skinner gjennom hele boka. Hun gir insektene en velfortjent stemme og lar oss bli kjent med disse rare, nyttige og fascinerende småkrypene. Det fortjener hun kudos for. En del av det jeg leste visste jeg fra før av, så ikke alt var nytt for min del. Lærte likevel en del, så sier ikke nei til ny informasjon og lærdom.
Denne boken gjorde meg glad (bortsett fra slutten), og har vært dagens absolutte høydepunkt de kveldende det tok å lese gjennom den. Dette skyldes i hovedsak Sverdrup-Thygesons entusiastiske formidling og smittsomme nysgjerrighet.
En artig og uformell bok om insektene og alt det fantastiske de står for. Anne Sverdrup-Thygeson viser at hun elsker insekter med denne boka! Anbefales for alle, ikke bare de som står insektene nær!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLenge før menneskene satte sine bein på kloden, hadde insektene startet med både jordbruk og husdyrhold: Termitter dyrker sopp til mat, og maur holder bladlus som melkekyr. Veps var de første til å lage papir av cellulose. Vår-fluelarver fanget andre dyr i garn i millioner av år før vi mennesker klarte å knyte vårt første fiskegarn. Insektene løste kompliserte problemer innen aerodynamikk og navigasjon for flere millioner år siden og lærte seg å kontrollere om ikke ild, så iallfall lys - attpåtil i egen kropp.
...det går fort å felle ei hul eik, der den står i veien for framskrittet - i form av utvidet vei eller nye terrasseblokker. Fem minutter med en motorsag, og kjempen som spirte under svartedauen, som har sett renessansen og den industrielle revolusjonen ta form og passere, ligger splintret på bakken. Men det tar 700 år å få på plass en ny eik av samme kaliber. Og hvor skal insektene bo i mellomtiden?
Vi kan tenke på verden som en vevet hengekøye. Alle klodens arter og deres liv er en del av veven, og i sum skaper de hengekøya - som vi mennesker hviler i. Insektene er mange og utgjør derfor en stor del av hengekøyas stoff. Når vi reduserer insektpopulasjoner og utrydder insektarter, er det som vi trekker tråder ut av denne veven. Det går kanskje greit om det blir noen små hull og løse tråder her og der. Men trekker vi ut mange nok tråder rakner til skutt hele hengekøya. Og vår velferd og velstand med den.
Klodens edderkopper kan spise opp alle mennesker på jorda på ett år, og fremdeles være sultne... det er fint at de foretrekker å ta for seg av de mange insektene på jorda i stedet!
Neste gang du synes et innsekt er irriterende, tenk på at denne dyregruppen har vært på kloden siden lenge før dinosaurene. De fortjener litt respekt bare for det, spør du meg.
Løfter vi blikket fra vår egen navle, ser vi at dette handler om mer enn nytteverdi. Vår planet er, så langt vi kjenner universet, det eneste stedet med liv. Mange vil mene at vi mennesker har en moralsk plikt til å begrense vår dominans på kloden, slik at våre millioner av medskapninger også får en sjanse til å leve sine små og underlige liv.
Insektene er naturens små tannhjul som får verden til å tikke å gå.
«La oss likevel håpe at vi ikke ender i en verden der vi tror moderne mekanikk kan ta over for naturens uendelig avanserte funksjoner.» (Fra avsnittet om robotbier i kap. 8).
Insektene snakker på mange måter med lukt. Gjennom luktmolekyler kan de gi hverandre beskjeder av ymse slag, fra kontaktannonsenes klisne "Ensom hunn søker kontakt med kjekk hann for gjensidig hygge" til maurenes matnyttige "Følg dette luktsporet til en deilig syltetøyklatt på kjøkkenbenken".